Høringssvar fra DSB til forslag til endringer i yrkeskvalifikasjonsloven og tilhørende forskrift
Høringssvaret fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) omfatter yrkene som kan kategoriseres innen elsikkerhet, eksplosivsikkerhet og brann- og redning.
Utvidelse av regelverket til å omfatte personer med yrkeskvalifikasjoner fra 3.land
Foreslåtte endringer i yrkeskvalifikasjonsloven §§ 1 og 2, og forskriftens §§ 1-1 og 8-1 betyr at regelverket utvides til å omfatte godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland. Dette vurderes å ha ulike konsekvenser innenfor de ulike yrkesgruppene.
På elsikkerhetsområdet er DSB positiv til at personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland delvis omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven bestemmelser, dvs. at begrensningen om dette ikke gjelder for personer med utdanning på nivå A, jf. § 3-1 i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
På eksplosivområdet er det forbehold knyttet til denne utvidelsen. I dag vurderes personer med yrkeskvalifikasjoner fra 3. land på bakgrunn av deres utdanning innen eksplosivområdet, og det er et krav om fullført fagutdanning og skikkethet i henhold til kravene i eksplosivforskriften. Forslaget om å vurdere søknader på bakgrunn av yrkeskvalifikasjoner, og ikke utdanning alene, vil medføre at det er vanskeligere å avslå søknader som gir tilgang til eksplosiver. Dette kan få konsekvenser i saker hvor søkeren kommer fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, samt hvis statskontrollerte foretak bringer inn sine egne ansatte fra hjemlandet og søker på arbeidernes vegne om etablering i Norge. Det vil kunne være særskilte utfordringer knyttet til vurderingen av notoriteten til fremlagt dokumentasjon i slike saker. DSB skal arbeide for å forhindre at eksplosiver havner utenfor den lovlige håndteringskjeden (kriminelle handlinger, herunder terror), og også arbeide for å forhindre ulykker og beskytte tredjeperson fra uhell med eksplosiver. Ved å utvide regelverket til å omfatte personer med yrkeskvalifikasjoner fra 3.land kan dette føre til at eksplosiver havner i kriminelle eller ukvalifiserte hender. Ved å gi godkjenning når yrkesutøveren ikke har de påberopte yrkeskvalifikasjonene, eller dersom vedkommende ønsker å utføre en uønsket tilsiktet handling (eks. terror) vil dette kunne få alvorlige konsekvenser for liv og helse for tredjeperson eller tjenestemottakeren (som brukere av tuneller), virke konkurransevridende, og få negative konsekvenser for seriøse aktører innen eksplosivbransjen. Vi ber om at det lages en bestemmelse som gir grunnlag for å avslå søknader av hensyn til offentlig helse og sikkerhet.
På brann- og redningsområdet ønsker DSB å påpeke at brann- og redningspersonell ikke er omfattet av yrkeskvalifikasjonsloven. På forespørsel av 06.03.2017 fra DSB har Justis- og beredskapsdepartementet (JD) 24.04.2017 avklart at brann- og redningspersonell ikke omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven. Ifølge § 2 tredje ledd gir ikke yrkeskvalifikasjonsloven rett til å utøve yrker innen offentlig myndighetsutøvelse. JDs avklaring er begrunnet i forarbeidene til ny yrkeskvalifikasjonslov og egen vurdering av de offentligrettslige oppgaver som er tillagt brann- og redningsvesenet gjennom brann- og eksplosjonsvernloven. JD lister opp følgende oppgaver som eksempler på offentligrettslig myndighetsutøvelser:
Konsekvensen er at EØS-borgere, som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner utenfor Norge, derfor ikke kan påberope seg yrkeskvalifikasjonsloven som grunnlag for å utøve yrker innen brann- og redning i Norge.
Praktisk sett innebærer dette at brann- og redningsyrkene må tas ut av Kunnskapsdepartementets (KD) liste over lovregulerte yrker som omfattes av loven, se også eksempelvis NOKUTS bransjeliste. Det vises i denne sammenheng til DSBs brev til JD av 26. juni 2018 hvor vi har bedt om at dette forholdet ble tatt opp med KD. Følgende yrker er i dag innlemmet i listen (e); brannkonstabel, brannsjef, feiersvenn, forebyggende personell, leder for beredskapsavdeling, leder for forebyggende avdeling, operatør på nødalarmeringssentral, overordnet vakt, og utrykningsleder, og det skapes et inntrykk av at søkerne har en rett til utøving av disse yrkene i Norge og at man kun eventuelt trenger en autorisasjon eller godkjenning for å jobbe her.
Søknad fra en EØS-borger om tillatelse til å utøve brann- og redningsyrket skal behandles etter dimensjoneringsforskriften § 7-2 tredje til sjette ledd. DSB godkjenner søknader hvor det kan dokumenteres at EØS-borgeren har gjennomført en yrkesutdanning i et EØS-land som tilsvarer kvalifikasjonskravene i Norge. Hva som kan regnes som tilsvarende yrkesutdanning avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Selv om utdanningsbevis fremskaffes kan det kreves både egnethetsprøve og/eller prøveperiode.
DSB mottar få søknader fra utenlandske borgere i dag. Vi erfarer imidlertid at det i enkelte tilfeller kan være krevende å fremskaffe dokumentasjon på at kvalifikasjoner oppnådd i andre land er likestilt med kvalifikasjonskravene etter dimensjoneringsforskriften. En gjennomgang av søknadene og andre lands kurs og lærerplaner viser at kvalifikasjonskravene som brann- og redningspersonell er ulik fra land til land. Pr 2018 og 2019 mottok DSB hhv. 8 og 5 søknader fra EØS-borgere, hvorav alle unntatt 1 ble godkjent. Hele 9 av søknadene kom fra svenske borgere, hvor alle unntatt 1 søknad ble godkjent.
I høringsnotatet foreslås det at enkelte av prinsippene i yrkeskvalifikasjonsloven med tilhørende forskrift også skal gjelde for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland. Det vil si land utenfor EU/EØS eller Sveits. Idet yrkeskvalifikasjonsloven ikke omfatter brann- og redningsyrket får ikke denne endringen noen betydning for brann- og redningspersonell. Verken brann- og eksplosjonsvernloven eller dimensjoneringsforskriften har særskilte regler for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.
DSB mottar få søknader fra brann –og redningspersonell i tredjeland. I 2018 og 2019 mottok vi hhv. 2 og 5 søknader, hvorav totalt 3 ble godkjent. Disse behandles etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og vurderes i stor grad på samme måte som søknadene fra EØS-borgerne. Ved en eventuell fremtidig revisjon av dimensjoneringsforskriften § 7-2 kan det imidlertid være naturlig å vurdere hvorvidt bestemmelsen også skal ivareta rettigheter for tredjelandsborgere. Avslutningsvis ber DSB om at JDs avklaring om at brann- og redningspersonell ikke omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven legges til grunn i den informasjonen som KD, NOKUT mv. gir om lovens rekkevidde. Selv om DSB ikke opplever noen stor pågang av utenlandske søkere til brann- og redningsyrket i Norge ønsker vi at søkerne mottar korrekt informasjon om sine rettigheter. Dette innebærer blant annet at brann- og redningsyrket (alle 9 yrkesbetegnelser) må ut av Kunnskapsdepartementets (KD) liste over lovregulerte yrker som omfattes av loven og eksempelvis NOKUTS bransjeliste. Dersom ønskelig kan DSB bidra med utdypende informasjon til denne yrkesgruppen overfor KD eller NOKUT.
På elsikkerhetsområdet er DSB positiv til at personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland delvis omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven bestemmelser, dvs. at begrensningen om dette ikke gjelder for personer med utdanning på nivå A, jf. § 3-1 i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
På eksplosivområdet er det forbehold knyttet til denne utvidelsen. I dag vurderes personer med yrkeskvalifikasjoner fra 3. land på bakgrunn av deres utdanning innen eksplosivområdet, og det er et krav om fullført fagutdanning og skikkethet i henhold til kravene i eksplosivforskriften. Forslaget om å vurdere søknader på bakgrunn av yrkeskvalifikasjoner, og ikke utdanning alene, vil medføre at det er vanskeligere å avslå søknader som gir tilgang til eksplosiver. Dette kan få konsekvenser i saker hvor søkeren kommer fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, samt hvis statskontrollerte foretak bringer inn sine egne ansatte fra hjemlandet og søker på arbeidernes vegne om etablering i Norge. Det vil kunne være særskilte utfordringer knyttet til vurderingen av notoriteten til fremlagt dokumentasjon i slike saker. DSB skal arbeide for å forhindre at eksplosiver havner utenfor den lovlige håndteringskjeden (kriminelle handlinger, herunder terror), og også arbeide for å forhindre ulykker og beskytte tredjeperson fra uhell med eksplosiver. Ved å utvide regelverket til å omfatte personer med yrkeskvalifikasjoner fra 3.land kan dette føre til at eksplosiver havner i kriminelle eller ukvalifiserte hender. Ved å gi godkjenning når yrkesutøveren ikke har de påberopte yrkeskvalifikasjonene, eller dersom vedkommende ønsker å utføre en uønsket tilsiktet handling (eks. terror) vil dette kunne få alvorlige konsekvenser for liv og helse for tredjeperson eller tjenestemottakeren (som brukere av tuneller), virke konkurransevridende, og få negative konsekvenser for seriøse aktører innen eksplosivbransjen. Vi ber om at det lages en bestemmelse som gir grunnlag for å avslå søknader av hensyn til offentlig helse og sikkerhet.
På brann- og redningsområdet ønsker DSB å påpeke at brann- og redningspersonell ikke er omfattet av yrkeskvalifikasjonsloven. På forespørsel av 06.03.2017 fra DSB har Justis- og beredskapsdepartementet (JD) 24.04.2017 avklart at brann- og redningspersonell ikke omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven. Ifølge § 2 tredje ledd gir ikke yrkeskvalifikasjonsloven rett til å utøve yrker innen offentlig myndighetsutøvelse. JDs avklaring er begrunnet i forarbeidene til ny yrkeskvalifikasjonslov og egen vurdering av de offentligrettslige oppgaver som er tillagt brann- og redningsvesenet gjennom brann- og eksplosjonsvernloven. JD lister opp følgende oppgaver som eksempler på offentligrettslig myndighetsutøvelser:
Konsekvensen er at EØS-borgere, som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner utenfor Norge, derfor ikke kan påberope seg yrkeskvalifikasjonsloven som grunnlag for å utøve yrker innen brann- og redning i Norge.
Praktisk sett innebærer dette at brann- og redningsyrkene må tas ut av Kunnskapsdepartementets (KD) liste over lovregulerte yrker som omfattes av loven, se også eksempelvis NOKUTS bransjeliste. Det vises i denne sammenheng til DSBs brev til JD av 26. juni 2018 hvor vi har bedt om at dette forholdet ble tatt opp med KD. Følgende yrker er i dag innlemmet i listen (e); brannkonstabel, brannsjef, feiersvenn, forebyggende personell, leder for beredskapsavdeling, leder for forebyggende avdeling, operatør på nødalarmeringssentral, overordnet vakt, og utrykningsleder, og det skapes et inntrykk av at søkerne har en rett til utøving av disse yrkene i Norge og at man kun eventuelt trenger en autorisasjon eller godkjenning for å jobbe her.
Søknad fra en EØS-borger om tillatelse til å utøve brann- og redningsyrket skal behandles etter dimensjoneringsforskriften § 7-2 tredje til sjette ledd. DSB godkjenner søknader hvor det kan dokumenteres at EØS-borgeren har gjennomført en yrkesutdanning i et EØS-land som tilsvarer kvalifikasjonskravene i Norge. Hva som kan regnes som tilsvarende yrkesutdanning avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Selv om utdanningsbevis fremskaffes kan det kreves både egnethetsprøve og/eller prøveperiode.
DSB mottar få søknader fra utenlandske borgere i dag. Vi erfarer imidlertid at det i enkelte tilfeller kan være krevende å fremskaffe dokumentasjon på at kvalifikasjoner oppnådd i andre land er likestilt med kvalifikasjonskravene etter dimensjoneringsforskriften. En gjennomgang av søknadene og andre lands kurs og lærerplaner viser at kvalifikasjonskravene som brann- og redningspersonell er ulik fra land til land. Pr 2018 og 2019 mottok DSB hhv. 8 og 5 søknader fra EØS-borgere, hvorav alle unntatt 1 ble godkjent. Hele 9 av søknadene kom fra svenske borgere, hvor alle unntatt 1 søknad ble godkjent.
I høringsnotatet foreslås det at enkelte av prinsippene i yrkeskvalifikasjonsloven med tilhørende forskrift også skal gjelde for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland. Det vil si land utenfor EU/EØS eller Sveits. Idet yrkeskvalifikasjonsloven ikke omfatter brann- og redningsyrket får ikke denne endringen noen betydning for brann- og redningspersonell. Verken brann- og eksplosjonsvernloven eller dimensjoneringsforskriften har særskilte regler for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.
DSB mottar få søknader fra brann –og redningspersonell i tredjeland. I 2018 og 2019 mottok vi hhv. 2 og 5 søknader, hvorav totalt 3 ble godkjent. Disse behandles etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og vurderes i stor grad på samme måte som søknadene fra EØS-borgerne. Ved en eventuell fremtidig revisjon av dimensjoneringsforskriften § 7-2 kan det imidlertid være naturlig å vurdere hvorvidt bestemmelsen også skal ivareta rettigheter for tredjelandsborgere. Avslutningsvis ber DSB om at JDs avklaring om at brann- og redningspersonell ikke omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven legges til grunn i den informasjonen som KD, NOKUT mv. gir om lovens rekkevidde. Selv om DSB ikke opplever noen stor pågang av utenlandske søkere til brann- og redningsyrket i Norge ønsker vi at søkerne mottar korrekt informasjon om sine rettigheter. Dette innebærer blant annet at brann- og redningsyrket (alle 9 yrkesbetegnelser) må ut av Kunnskapsdepartementets (KD) liste over lovregulerte yrker som omfattes av loven og eksempelvis NOKUTS bransjeliste. Dersom ønskelig kan DSB bidra med utdypende informasjon til denne yrkesgruppen overfor KD eller NOKUT.
Prinsippet om utligningstiltak
Den foreslåtte endringen av § 3-4 tredje ledd i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner gir to alternativer, enten å kreve oppholdstillatelse i Norge eller ikke, for å opplyse søkeren om mulige utligningstiltak.
DSB stiller spørsmål ved at kravet om oppholdstillatelse i Norge nevnes i denne bestemmelsen, og ikke i bestemmelsene om lovens og forskriftens virkeområde. Dersom kravet om oppholdstillatelse i Norge først nevnes i forbindelse med prinsippet om utligningstiltak, vil vi uansett måtte behandle søknaden etter dette regelverket uavhengig av hvor personen befinner seg. Å ikke kreve gyldig oppholdstillatelse for å få behandlet søknader etter dette regelverket vil kunne medføre et økt antall ikke-reelle søknader, og dermed økte kostnader i forbindelse med innhenting og evaluering av innsendt dokumentasjon. Dette synes ikke å stemme godt med intensjonen bak de foreslåtte endringene, som er å få personer i Norge raskere i arbeid. DSB mener dermed at alternativet om at yrkesutøveren skal ha oppholdstillatelse i Norge bør flyttes til bestemmelsene om lovens og forskriftens virkeområde.
Forslaget om at prøveperiode begrenses til 2 år, begrunnet i utlendingsforskriftens bestemmelse, jf. § 6-19, gir tredjelandsborgere en fordel fremfor personer som omfattes av EØS-avtalen, og er ikke ønskelig.
DSB stiller spørsmål ved at kravet om oppholdstillatelse i Norge nevnes i denne bestemmelsen, og ikke i bestemmelsene om lovens og forskriftens virkeområde. Dersom kravet om oppholdstillatelse i Norge først nevnes i forbindelse med prinsippet om utligningstiltak, vil vi uansett måtte behandle søknaden etter dette regelverket uavhengig av hvor personen befinner seg. Å ikke kreve gyldig oppholdstillatelse for å få behandlet søknader etter dette regelverket vil kunne medføre et økt antall ikke-reelle søknader, og dermed økte kostnader i forbindelse med innhenting og evaluering av innsendt dokumentasjon. Dette synes ikke å stemme godt med intensjonen bak de foreslåtte endringene, som er å få personer i Norge raskere i arbeid. DSB mener dermed at alternativet om at yrkesutøveren skal ha oppholdstillatelse i Norge bør flyttes til bestemmelsene om lovens og forskriftens virkeområde.
Forslaget om at prøveperiode begrenses til 2 år, begrunnet i utlendingsforskriftens bestemmelse, jf. § 6-19, gir tredjelandsborgere en fordel fremfor personer som omfattes av EØS-avtalen, og er ikke ønskelig.
Prinsippet om delvis adgang
På elsikkerhetsområdet er yrkesaktivitetene og yrkestitlene til faglig ansvarlig er regulert i forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek) som fastsetter krav til foretak og personer som utfører eller tilbyr å utføre arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr slik at arbeidet ikke fører til skade på liv, helse eller materielle verdier. Fek viser til at personer som er omfattet av EØS-avtalen og som ønsker å utøve et yrke regulert i denne forskriften skal få vurdert sine yrkeskvalifikasjoner i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av yrkeskvalifikasjonsloven, mens 3.landsborgere som ønsker å videreføre sitt yrke fra utlandet må kunne fremlegge dokumentasjon på tilnærmet de kvalifikasjonskravene som fremgår av fek. Yrkestitlene til personer med fagbrev er regulert i annet regelverk. DSB er derfor svært restriktive med å gi personer omfattet av EØS-avtalen delvis adgang til et yrke regulert i fek, og ønsker derfor ikke at reglene for delvis adgang til et yrke skal gjelde for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.
Vår vurdering er således at foreslåtte endringer med utgangspunkt i at yrkeskvalifikasjonslovens § 8 skal gjelde for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, må endres slik at § 8 tredje ledd ikke skal gjøres gjeldende for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.
Vår vurdering er således at foreslåtte endringer med utgangspunkt i at yrkeskvalifikasjonslovens § 8 skal gjelde for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, må endres slik at § 8 tredje ledd ikke skal gjøres gjeldende for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.