Norges Bondelag

I etterkant av rapportene har vekslende regjeringer, Stortinget og Konkurransetilsynet gjentatte ganger konstatert at det fremdeles er store konkurransepolitiske utfordringer i dagligvaremarkedet. Det er for mye makt på få hender, hvor de tre dominerende kjedene har stor kommersiell makt over leverandørene, og konkurransen fungerer dårlig. Derfor er det behov for et regelverk som beskytter forhandlingspartnere mot uheldig handelspraksis. Norges Bondelag mener et slik regelverk er avgjørende og skal man bidra til å balansere det ujevne maktforholdet i forhandlingene.

Den skjeve maktbalansen i forhandlingene krever et rammeverk aktørene kan forholde seg til. Det er viktig at utformingen og ikke minst håndhevelsen av loven, sees i sammenheng med utfordringene den er ment til å løse. Den kommersielle makten til kjedene gjør det svært vanskelig for leverandørene å løfte potensielle lovbrudd til tilsyn som har en sanksjonsbasert håndhevelse av regelverket. Få, om noen, vil eller kan gå til sak mot sin egen kunde. Markedet for jordbruksvarer er særlig utsatt. Det er svært konsentrert og i realiteten har man ofte bare har en kunde. Hjelmeng-utvalget konkluderte med at de nødvendige tiltakene ikke var dekket av eksisterende lovverk og at man trengte en egen lov med et eget tilsyn.

Intensjonen med LGH er å tilrettelegge for effektive, redelige og forutberegnelige forhandlinger til det beste for forbrukerne. Regjeringen og Stortinget har ved flere anledninger pekt på at konkurransen stadig ikke er god nok. Regjeringen har laget en ti-punktsplan for å bedre konkurransen og annonsert ytterligere tiltak. Vi finner det derfor underlig at regjeringen vurderer å legge ned Dagligvaretilsynet, hvis formål er å sikre god dialog, forebygge lovbrudd, gi viktig innsikt om bransjen gjennom årlige rapporter og ikke minst – bidra til konflikthåndtering mellom forhandlingspartnerne.

Vi mener det er helt avgjørende å opprettholde et eget uavhengig og selvstendig tilsyn for å håndheve LGH. Dagligvaretilsynet må få nok ressurser til å følge opp enkeltsaker, og prioritere tid og ressurser til å holde tett tilsyn med bransjen, i dialog med aktørene. Tilsynets selvstendighet er også avgjørende for at partene skal kunne ta loven i bruk uten frykt for kommersielle konsekvenser.

Et selvstendig tilsyn som i hovedsak er basert på dialog vil også kunne bidra til å skape tillit i dagligvarebransjen, både til tilsynet selv og aktørene seg imellom og bygge kunnskap om loven. Det i seg selv vil kunne bidra til mer effektive og redelige forhandlinger. Vi frykter at en flytting av håndhevelsen av LGH til Konkurransetilsynet vil kunne bidra til et høyere konfliktnivå og mindre dialog mellom aktørene. Dessuten er LGH et verktøy som skal bidra til mer redelige forhold i vertikale forhandlinger. Konkurransetilsynet derimot har i sitt arbeid hatt et stort fokus på den horisontale konkurransen mellom aktørene. Vi vil også vise til at det vil være vesentlige målkonflikter i etterlevelsen av konkurranseloven og LGH, om Konkurransetilsynet skal håndheve begge. Det vil både være vanskelig for tilsynet å ha en rådgivende og konsulterende rolle som LGH gir Dagligvaretilsynet når det samme tilsynet skal håndheve konkurranselovens regler. Samtidig er det målkonflikter mellom arbeidet med å sikre horisontal konkurranse mellom dagligvarekjedene, og arbeidet med å sikre rettferdige vertikale forhandlinger. Vi registrerer også at Konkurransetilsynet selv i sitt høringssvar mener det er usikkert om overføring av håndhevingsmyndighet fra tilsynet vil gjøre det mer sannsynlig at det treffes vedtak etter loven. De vurderer også effektivitetsgevinsten ved å flytte Dagligvaretilsynets oppgaver til et annet tilsyn som usikre.

I høringsnotatet skriver NFD at den årlige samarbeidsundersøkelsen viser at det fremdeles er mange konkurranseutfordringer i dagligvaremarkedet. Det gjelder blant annet manglende skriftlighet i avtaleforhold, uklare beskrivelser av hvilke ytelser partene er forpliktet til å levere, og at leverandører opplever at de ikke får det de betaler for i forbindelse med avtaler om felles markedsføring. Deretter viser NFD til at «resultatene kan tilsi at det lave antallet henvendelser og saker heller er et resultat av at dagligvareaktørene opplever at terskelen er høy for å kontakte Dagligvaretilsynet i forbindelse med mulige brudd på loven.» Og det er nøyaktig hvorfor vi trenger et eget, selvstendig og uavhengig Dagligvaretilsyn.

Loven har hatt effektDagligvaretilsynet har operert i kort tid, og har hatt noen utfordringer. Tilsynet har en lokalisering som gir rekrutteringsutfordringer, begrensede ressurser til å følge opp saker og ansette personer med nok kompetanse, så vel som administrative utfordringer. Det er naturlig at et nyopprettet tilsyn må prioritere ressurser på tiltak som gir en god oversikt over, og forståelse for, dagligvaremarkedet de første årene. Dersom man mener effekten ikke har vært stor nok er det mer naturlig å øke ressursene, fremfor å legge det ned.

I 2023 hadde Dagligvaretilsynet 12 saker til behandling. Syv av disse sakene ble løst i dialog med leverandøren uten å ta det opp med kjeden, fire ble avklart i dialog mellom tilsynet og kjede, og en sak pågår fremdeles. I høringsbrevet brukes antallet saker som et argument for at tilsynsfunksjonen ikke fungerer. Vi finner det merkelig at tilsynet blir vurdert utifra antall saker når hensikten med tilsynet nettopp er å gjennom dialog og kunnskapsbygging unngå konflikt og lovbrudd.

Inspirasjonen til den norske tilsynsfunksjonen er blant annet den britiske Grocery Code Adjudicator, som styrer etter det samme håndhevingsprinsippet som Dagligvaretilsynet her i Norge. Adjudicatoren selv har ved flere anledninger fremhevet at dens suksess ikke kan måles i antall saker, men at man gjennom dialog har klart å forebygge at sakene har skjedd. I våre naboland har det også vært få saker, men ingen har ønsket å legge ned tilsynet. Det finske tilsynet hadde for eksempel ikke løst en eneste sak/formell klage mellom 2020 og 2024. Likevel er det ikke aktuelt å legge ned tilsynet. EU styrker heller nå UTP-regelverket (Unfair Trading Practices), som er tilsvarende vår LGH.

Den britiske ombudsmannen har selv ikke hatt mer enn 13 saker til behandling siden den ble opprettet. Vi ser derfor ikke at det norske tilsynets sakstilfang i seg selv kan være et argument for å legge det ned. Vi finner det underlig at i en tid der det må settes et sterkere lys på redelighet i forhandlinger i dagligvarebransjen, og god handelsskikk, så er regjeringens forslag å legge ned tilsynet som arbeider i bransjen med å få til nettopp dette. Regjeringen har selv sagt at det er behov for bedre konkurranseforhold i dagligvarebransjen. Da virker ikke dette som et godt tiltak. Tilsynet har eksistert i kort tid og forslaget kom overraskende, uten grundige rapporter og evaluering i forkant.

Innspill til NFDs spørsmålVi oppfatter at utfordringene tilsynet har hatt i stor grad er knyttet til rekruttering og sårbarheten ved å ha en liten stab. Plassering i Porsgrunn samlokalisert med Forbrukertilsynet har ikke gitt den gevinsten som var forventet blant annet fordi de ikke kunne bruke samme administrative systemer. Dette burde vært kartlagt før lokaliseringen ble bestemt. Dagligvareombud i andre land har også små administrasjoner som fungerer. Det må kunne vurderes om Dagligvaretilsynet kan benytte administrative tjenester fra andre etater og på den måten spare arbeidstid på denne typen arbeid.

Vi mener også høring om selve loven burde komme før høring om tilsynet. Den foreslåtte fremgangsmåten synes kontraproduktiv. Eventuelle endringer i loven, eksempelvis med utvidelse av rettsgrunnlaget vil kunne gi økte oppgaver og forsterke behovet for et eget tilsyn. Vi mener også det kan være på sin plass å utvide loven, og ser fram til at loven kommer på høring.

For de spesifikke spørsmålene har vi følgende svar:

1. Bør lov om god handelsskikk kunne håndheves privatrettslig, i tillegg til offentlig?

Vi tror det har liten hensikt å håndheve loven privatrettslig. Dette vil kunne føre til en underoppfyllelse av loven, ved at flere aktører vegrer seg mot å gå til sak mot sine kunder. Mange mindre aktører vil heller ikke ha økonomi til å gå til å gå til privat sak. Dagligvaretilsynet vil ha en bredere oversikt og med en nøytral bakgrunn kunne gå til sak.

2. Bør det innføres flere virkemidler i håndhevingen av lov om god handelsskikk?

Vi ser ikke at det etter den svært begrensede perioden dagligvaretilsynet har fått virke er grunnlag for å konkludere på om virkemiddelapparatet i håndhevingen av LGH bør utvides. Vi ser at en tydeligere og mer formalisert varslingsordning kan være gunstig, men oppfatter denne å være innenfor dagens virkemiddelapparat. Vi frykter at en klageordning i likhet med en privatrettslig håndheving av loven vil føre til en underoppfyllelse av loven. En skadelidende kontraktspart vil nødig klage inn en viktig kunde. Vi ser det heller som viktig at tilsynet er aktive og synlige i bransjen, at de er an aktør med stor tillit som selv kan ta opp slike saker.

3. Bør Dagligvaretilsynet bestå som i dag, flyttes til en annen geografisk lokasjon eller legges ned?

Dagligvaretilsynet bør bestå som egen enhet. Det er viktig med et eget uavhengig tilsyn som har tillit i næringen, er dialogbasert og kunnskapsbyggende, og kan konsentrere sitt arbeid fullt og helt om å bygge en velfungerende verdikjede.

4. Hvilken etat bør overta håndhevingen av lov om god handelsskikk hvis Dagligvaretilsynet legges ned?

Vi ser ikke at en annen etat kan ta over ansvaret for LGH på en tilfredsstillende måte