Dato: 03.04.2025 Svartype: Med merknad Virke representerer 2400 bedrifter i dagligvaresektoren. Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden gjelder forholdet mellom leverandører og aktører i dagligvarehandelen - og burde mer presist hete lov om god handelsskikk i verdikjeden for mat og drikke . Virke er opptatt av at det er konkurranse i alle ledd i verdikjeden for mat og drikke, og la i høringen om innføringen av lov om god handsskikk vekt på at det ikke var målkonflikt mellom denne loven og konkurranseloven. Lov om god handelsskikk må heller ikke være til hinder for forhandlings- og kontraktsfriheten. Effektive forhandlinger og avtaler mellom leverandører og aktører i dagligvarehandelen er avgjørende for å unngå at forbrukere må betale en høyere pris for varene. Tilsynsmyndighetene bør derfor overvåke at det er frie og effektive forhandlinger og avtaler, og ikke gripe inn i rene kommersielle uenigheter mellom næringsaktører. Ingen av sakene Dagligvaretilsynet har behandlet siden loven ble innført 1.1.2021 har ført til at tilsynet har fattet vedtak om overtredelse av bestemmelser i lov om god handelsskikk. Departementet stiller spørsmål ved om dette bør tilsi at Dagligvaretilsynet legges ned og at håndhevingen av loven overtas av en annen etat. Virke mener det er positivt at det ikke er konstatert brudd på lovens bestemmelser. Dette er i seg selv ikke et argument for å legge ned Dagligvaretilsynet. Departementet skriver i høringsnotatet at « overvekten av henvendelsene Dagligvaretilsynet mottar gjelder kommersiell uenighet mellom næringsaktører, og ikke eventuelle brudd på lov om god handelsskikk.» Virke har likevel forståelse for at departementet ser et behov for å forenkle og redusere bevilgningene over statsbudsjettet. Dersom forenkling og besparelse er målet, burde departementet vurdere å fjerne hele loven. Nærmere om spørsmålene i høringsnotatet. Hvilken etat bør overta håndhevingen av lov om god handelsskikk hvis Dagligvaretilsynet legges ned? Departementet argumenterer for at Konkurransetilsynet ligger nærmest. Konkurransetilsynet følger allerede godt med på dagligvaremarkedet. Men som departementet påpeker: selv om konkurranseloven og lov om god handelsskikk begge har effektiv bruk av samfunnets ressurser som formål, benytter Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet ulike virkemidler i håndheving av lovene. Lov om god handelsskikk er ikke en konkurranselov og det kan skape usikkerhet om lovens formål dersom håndhevingen av loven legges til Konkurransetilsynet. Det kan også bli vanskelig for Konkurransetilsynet å få nødvendige opplysninger i håndhevingen av lov om god handelsskikk, fordi aktørene kan frykte at opplysningene kan benyttes eller danne grunnlag for saker etter konkurranseloven. Et alternativ til Konkurransetilsynet er Forbrukertilsynet, som har ansvar for markedsføringsloven. Det er klare likhetstrekk mellom markedsføringsloven og lov om god handelsskikk ved at to sentrale materielle bestemmelser i sistnevnte lov, nemlig §§ 3 og 9, gjenspeiler markedsføringsloven §§ 25 og 30. Disse bestemmelsene i markedsføringsloven er imidlertid ikke underlagt Forbrukertilsynets tilsynsmyndighet, jf. Lovens § 35 første ledd, og Forbrukertilsynet har heller ikke erfaring med å gå inn i B to B forhold. Virke stiller seg skeptisk til at Forbrukertilsynet skal gå inn i forhold mellom bedrifter, og dermed bli en slags parallell til Konkurransetilsynet. Dette kan skape økt uforutsigbarhet for næringslivet. Departementet stiller spørsmål om det bør innføres flere virkemidler i håndhevingen av lov om god handelsskikk i dagligvare. Det er vanskelig å se for seg enda flere ressurser til å håndheve en lov som har så få saker. Håndhevingen bør gjøres så enkel og kostnadseffektiv som mulig. Departementet har også bedt om høringsinstansenes synspunkter for om loven bør åpne for privatrettslig håndheving i tillegg til tilsyn fra Dagligvaretilsynet. Som nevnt, har lovens to sentrale materielle bestemmelser i §§ 3 og 9, sine klare paralleller til markedsføringsloven §§ 25 og 30 som alt er gjenstand for privatrettslig håndheving. En av hovedbegrunnelsene for å vedta lov om god handelsskikk var at den privatrettslige håndhevingen etter markedsføringsloven ikke var effektiv nok, all den tid det ble antatt at det var en skjev maktbalanse i dagligvarebransjen som gjorde at mindre aktører ville kvie seg for å utfordre sine mektigere kontraktsmotparter åpenlyst. Så lenge loven fortsatt bygger på en slik antakelse, er det vanskelig å se at privatrettslig håndheving er et alternativ. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
