Dato: 06.05.2020 Svartype: Med merknad Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (www.erfaringskompetanse.no) har i oppgave å jobbe for bruker- og pårørendeinvolvering, og for at brukeres- og pårørendes erfaringer anvendes i tjenestene slik at tilbudene treffer deres behov. Ut ifra vår kjennskap til feltet beskriver utvalget bak NOU 2020:1 dagens situasjon og utfordringsbildet for de aktuelle diagnosegruppene godt. Vi tror også utvalgets forslag til tiltak vil kunne føre til et bedre tilbud til målgruppen. Fra vårt ståsted vil vi særlig gi utvalget støtte på betydningen av: - At det må være en rett, og bli en enklere tilgang, til utredning og behandling for samtidige psykiske lidelser for disse diagnosegruppene. Også døgntilbud ved behov. - Tjenestetilbudene må være mer oversiktlig og forutsigbare, ansvarsforhold entydige, rettigheter må oppfylles, og tjenestene må være fleksible og kunne tilpasses den enkelte og deres families behov. - Forebygging og bedring av psykiske vansker må ses i et helhetlig perspektiv, der også alle tiltak som påvirker familie, utdanning/arbeid, fritid, bolig, ivaretakelse av somatiske problem osv. har betydning for den psykiske helsen. Forebygging av psykiske vansker og forhindre forverring av vansker vil også kunne forebygge bruk av tvang, som er en overordnet nasjonal politisk målsetting. - For at tilbudene skal være fleksible, forsvarlige og sammenhengende kreves bedre samordning og samhandling. For økt bruk av Individuell plan (IP) kan vårt informasjonshefte og film om IP være til hjelp i informasjonsarbeidet om dette. Heftet kan lastes gratis ned her: https://erfaringskompetanse.no/nettbutikken/individuell-plan/ og informasjonsfilm ses her: https://erfaringskompetanse.no/videoarkivet/ip-filmen/ - Det er behov for kompetanseheving på gjenkjenning av trekk og på disse diagnosegruppenes særlige utfordringer blant ansatte og ledere i psykiske hjelpetjenester, både i 1 og 2 linjen, og også i avlastnings- og botilbud med oppfølging og heldøgns omsorg. - Fokus på brukermedvirkning generelt må løftes, men særlig knyttet til bolig, arbeid og fritid. I boken «Hverdag i velferdsstatens bofelleskap» (Tøssebro, 2019) vises det til mange graverende eksempler på systemisk tvang, som at folk ikke fikk bestemme hvor, og med hvem de skulle bo, at de ikke kunne delta på individuelle fritids– eller jobbtilbud, men måtte jobbe/delta på fritidsaktiviteter sammen med de andre beboerne m.m. Det er viktig at slike problemer diskuteres og adresseres, og at det foreslås tiltak for å sikre autonomi og selvbestemmelse. U tarbeidelse av samvalgsverktøy kan være nyttig som støtte i samvalgsprosessen. Det er en forutsetning for samvalg at informasjon og kommunikasjon blir tilrettelagt med utgangspunkt i brukerens evner og behov, og det må finnes reelle valgmuligheter for gruppen både med tanke på de tilbud som skal være vedvarende i hverdagen og med tanke på ulike behandlingstilbud. - Brukere og pårørendes erfaringer og kunnskap er sentralt for tjenesteutvikling, forsvarlige tjenester og tiltak som treffer den enkelte. Det må i større grad enn i dag systematisk innhentes brukererfaringer i tjenestene. Utvalget foreslår nasjonale undersøkelser, bruk av erfaringskonsulenter og samarbeid med brukerutvalg. I tillegg bør erfaringer innhentes lokalt av de ulike tjenestene, tilpasset tilbakemeldingsverktøy i den kliniske kontakten/samarbeidet bør vurderes og ved evt. innføring av pakkeforløp vil jevnlige tilbakemeldinger fra både brukere og pårørende kunne ivaretas på individnivå i spesialisthelsetjenesten. Pårørendeveilederen (2017) gir føringer for inkludering av pårørende, også når bruker/pasient er voksen. - God psykoedukasjon og veiledning av både brukere, pårørende og andre nærpersoner trengs. Det er viktig med fokus på barn, søsken og foreldre, men også partnere og venner kan ha behov for dette. Sterkere enn skrevet i NOU 2020:1 vil vi påpeke at det utover tilsyn for å påse at eksisterende rettigheter blir oppfylt, er viktig å bygge opp systemer for forebygging av vold og overgrep, systemer for å oppdage/avdekke vold og overgrep, for å håndtere mistanke om dette, og for å behandle traumer etter vold og overgrep. Personer innen disse diagnosegruppene kan være utsatte og sårbare for slike hendelser og krenkelser, og kan ha vanskelig for å si ifra. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
