Til § 7 b
7 b første ledd – sett inn også straffeloven §§ 327, 328 og 155a, jf. kommentar punkt 6.4.2.1.
7b annet ledd bokstav a nr. 2 – er denne nødvendig, jf. kommentar punkt 8.3.
7b annet ledd bokstav a nr. 7 – Hvilket hensyn skal veie tyngst, hensynet til fornærmede og etterlatte eller hensynet til innsatte? I saker hvor vedtak om eksempelvis prøveløslatelse tas kort tid før 2/3 tid, skal domfelte sitte utover 2/3 tid slik at man får varslet fornærmede og etterlatte, eller skal domfelte løslates uten at det er gitt tilstrekkelig tid med varsling? Ber om at dette presiseres.
7b annet ledd bokstav a nr. 8 – burde man ikke her også kunne varsle ved utløp av forvaringens tidsramme. Det er ikke alle forvaringsdømte som blir prøveløslatt og slik som lovteksten nå er formulert er det ikke adgang til å varsle fornærmede/etterlatte dersom den forvaringsdømte løslates ved tidsrammens utløp.
7b annet ledd bokstav h – burde man her også ta inn at det også kan varsles ved midlertidig endring av bosted for forvaringsdømte. I mange av forvaringssakene settes det vilkår om bostedsadresse. Den forvaringsdømte kan søke om midlertidig endring av bosted, og kriminalomsorgen burde kunne varsle fornærmede/etterlatte om den midlertidige endringen.
7b annet ledd bokstav i – ta vekk, evt. endre ordlyden, jf. kommentar punkt 8.6.
Bestemmelsen gjelder varsling til fornærmede eller etterlatte ved lovbrudd som ikke omfattes av varslingsplikten.
Dette vilkåret er svært skjønnsmessig og uten særlig veiledende momenter noe som medfører at dette praktiseres ulikt i de ulike enhetene i Kriminalomsorg i dag. Her kan man vurdere å tydeliggjøre kriteriene i lovteksten for å skape likere praksis. Det kan være behov for å avklare om fornærmede/etterlatte ønsker varsel i disse sakene. Vi foreslår at følgende setning settes inn: «Kriminalomsorgen kan avklare om fornærmede eller dennes etterlatte ønsker å motta varsel.»
Forslaget legger opp til at kriminalomsorgen skal avklare med fornærmede eller etterlatte om de ønsker å bli varslet, før det tas stilling til om varsling vil medføre fare for domfeltes liv eller helse, jf. § 7b. Fornærmede eller etterlatte kan da si at de ønsker å bli varslet. Dersom kriminalomsorgen kommer til at varsling vil være til fare for innsattes liv eller helse, og deretter beslutte å ikke varsle kan det medføre usikkerhet hos fornærmede/etterlatte fordi de da tror at de skal bli varslet, men ikke blir det. Det bør derfor fremkomme i lovforslaget at kriminalomsorgen bør ta stilling til hvorvidt innsattes liv og helse er i fare, før det innhentes synspunkter fra fornærmede eller etterlatte.
Det bør også presiseres hvordan man skal sikre at domfelte blir gjort kjent med at det blir sendt varsel slik at de har mulighet til å fremsette en klage.
7b annet ledd bokstav a nr. 2 – er denne nødvendig, jf. kommentar punkt 8.3.
7b annet ledd bokstav a nr. 7 – Hvilket hensyn skal veie tyngst, hensynet til fornærmede og etterlatte eller hensynet til innsatte? I saker hvor vedtak om eksempelvis prøveløslatelse tas kort tid før 2/3 tid, skal domfelte sitte utover 2/3 tid slik at man får varslet fornærmede og etterlatte, eller skal domfelte løslates uten at det er gitt tilstrekkelig tid med varsling? Ber om at dette presiseres.
7b annet ledd bokstav a nr. 8 – burde man ikke her også kunne varsle ved utløp av forvaringens tidsramme. Det er ikke alle forvaringsdømte som blir prøveløslatt og slik som lovteksten nå er formulert er det ikke adgang til å varsle fornærmede/etterlatte dersom den forvaringsdømte løslates ved tidsrammens utløp.
7b annet ledd bokstav h – burde man her også ta inn at det også kan varsles ved midlertidig endring av bosted for forvaringsdømte. I mange av forvaringssakene settes det vilkår om bostedsadresse. Den forvaringsdømte kan søke om midlertidig endring av bosted, og kriminalomsorgen burde kunne varsle fornærmede/etterlatte om den midlertidige endringen.
7b annet ledd bokstav i – ta vekk, evt. endre ordlyden, jf. kommentar punkt 8.6.
Bestemmelsen gjelder varsling til fornærmede eller etterlatte ved lovbrudd som ikke omfattes av varslingsplikten.
Dette vilkåret er svært skjønnsmessig og uten særlig veiledende momenter noe som medfører at dette praktiseres ulikt i de ulike enhetene i Kriminalomsorg i dag. Her kan man vurdere å tydeliggjøre kriteriene i lovteksten for å skape likere praksis. Det kan være behov for å avklare om fornærmede/etterlatte ønsker varsel i disse sakene. Vi foreslår at følgende setning settes inn: «Kriminalomsorgen kan avklare om fornærmede eller dennes etterlatte ønsker å motta varsel.»
Forslaget legger opp til at kriminalomsorgen skal avklare med fornærmede eller etterlatte om de ønsker å bli varslet, før det tas stilling til om varsling vil medføre fare for domfeltes liv eller helse, jf. § 7b. Fornærmede eller etterlatte kan da si at de ønsker å bli varslet. Dersom kriminalomsorgen kommer til at varsling vil være til fare for innsattes liv eller helse, og deretter beslutte å ikke varsle kan det medføre usikkerhet hos fornærmede/etterlatte fordi de da tror at de skal bli varslet, men ikke blir det. Det bør derfor fremkomme i lovforslaget at kriminalomsorgen bør ta stilling til hvorvidt innsattes liv og helse er i fare, før det innhentes synspunkter fra fornærmede eller etterlatte.
Det bør også presiseres hvordan man skal sikre at domfelte blir gjort kjent med at det blir sendt varsel slik at de har mulighet til å fremsette en klage.
Med vennlig hilsen
Sverre Bromander
- president Juristforbundet
Sverre Bromander
- president Juristforbundet