Dato: 07.07.2020 Svartype: Med merknad Vi viser til notat av 20. april 2020 om høring av Autisme- og Tourettesutvalgets innstilling NOU 2020: 1 - Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom. Statens sivilrettsforvaltning har vurdert forslagene som sentral vergemålsmyndighet og som ansvarlig for saksfeltet fri rettshjelp. Vi har merket oss at utvalget mener at det er behov for gratis rettshjelp til personer med autisme og Tourettes syndrom. Videre forutsettes det at dette blir fulgt opp av Rettshjelpsutvalget som er nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet, jf. utredningen pkt. 8.1. Ordningen med fri rettshjelp, regulert i rettshjelploven, innebærer at det offentlige dekker nødvendig juridisk bistand i saker av spesielt stor personlig og velferdsmessig betydning, for personer som ikke har økonomi til å dekke slike utgifter selv. Dette betyr at dagens rettshjelpssystem er bygget opp slik at det i utgangspunktet er typen sak som avgjør om man har krav på fri rettshjelp, og ikke om man tilhører en utvalgt gruppe. Det er mange grupper i samfunnet som ønsker egne regler om rettshjelp for deres gruppe. Statens sivilrettsforvaltning mener det er en bedre løsning at rettshjelp gis uavhengig av gruppe, men basert på hva saken gjelder. Etter dagens ordning kan det likevel legges vekt på individuelle forhold hos søkeren både i vurderingen av om det skal gis rettshjelp og i hvilket omfang. Ved flere av de skjønnsmessige vurderingene som gjøres etter rettshjelploven vil det forhold at en person har en utviklingshemming eller helsemessige utfordringer være et tungtveiende moment. Dette gjelder særlig vurderingen av om søker selv kan nyttiggjøre seg av etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer og det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt. I tilfeller hvor personen har verge vil i utgangspunktet vergen forutsettes å kunne nyttiggjøre seg dette. Videre vil det forhold at en person har en utviklingshemming e.l. være et moment i vurderingen av om det skal innvilges rettshjelp i uprioriterte saker, jf. rettshjelploven §§ 11 tredje ledd. I tillegg vil det kunne få betydning for omfanget av hva som vurderes som nødvendig juridisk bistand. Statens sivilrettsforvaltning vil også bemerke at det allerede i dag er etablert flere gratis landsdekkende rettshjelpstilbud som kan yte bistand til personer med utviklingshemming. Norsk forbund for utviklingshemmedes (NFU) rettshjelptiltak yter bistand til personer med utviklingshemming spesielt. Videre er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFO) Rettighetssenter et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Rettighetssenteret yter bistand både i spørsmålene som gjelder velferdsrettigheter og i spørsmål om diskriminering. Både NFU og FFO mottar støtte gjennom tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak. I tillegg skal Pasient- og brukerombudet yte bistand på helse- og omsorgsfeltet. En ytterligere styrking av f.eks. NFUs rettshjelptiltak kan skje innenfor den tilskuddsrammen som allerede gjelder for de spesielle rettshjelptiltakene. Videre kan kunnskapen om mennesker med utviklingshemming og deres utfordringer styrkes hos pasient- og brukerombudene, slik at disse i større grad vil være i stand til å bistå denne gruppen. Med bakgrunn i det ovennevnte mener Statens sivilrettsforvaltning at rettshjelpsbehovet for personer med autisme og Tourettes syndrom bør kunne ivaretas gjennom dagens rettshjelpsystem, og en mulig økonomisk styrking og kompetanseheving i det allerede eksisterende rettshjelpstilbudet. Vi viser for øvrig til at rettshjelpsordningen er under evaluering, og at Rettshjelpsutvalgets utredning nå er sendt på høring med frist til 9. oktober 2020. Utvalget foreslår en ordning der det gis støtte til rettshjelp på utvalgte prioriterte saksområder. De foreslår ikke rettshjelp til utvalgte grupper, men at rettshjelpen gis basert på hvilken sak man trenger hjelp til, og basert på mottakerens inntekt og formue. De foreslår videre at rettslig bistand i saker hvor alle har krav på det, uten behovsprøving, tas ut av rettshjelploven og overføres til den respektive særlovgivningen. I NOUen vises det til rettighetslovutvalgets utredning «På lik linje» og forslagene der knyttet til rett til beslutningsstøtte, gratis rettshjelp og vergemål er omtalt. Nedenfor følger uttalelse vedrørende vergemål. Statens sivilrettsforvaltning vil påpeke at en person gjennom vergemålsordningen vil få beslutningsstøtte fra en verge. Det er utviklet en samtalemetodikk som er kalt «med den andre FOR ØYE» som vergene skal benytte i denne prosessen. Vergen gir vergehaveren tilrettelagt informasjon, hjelper personen med å avveie ulike muligheter, se konsekvenser og ta beslutninger ut fra vergehaverens ønsker for seg og sitt liv. I tillegg har vergen gjennom vergemålsloven fullmakt til å representere vergehaveren innenfor et mandat som er tilpasset vergehaverens ønsker og behov. Dette er en viktig del av vergemålsordningen fordi det muliggjør at vergehaverens interesser kan gjennomføres selv om vergehaveren ikke klarer dette selv. Selvbestemmelse er et sentralt hensyn i vergemålsloven, men ordningen er utviklet mye gjennom de siste årene. Når vergemålsordningen omtales er det derfor viktig å se lov- og forarbeider i sammenheng med lovavdelingens tolkingsuttalelser, Statens sivilrettsforvaltning veiledere og de årsmeldingene som SRF utarbeider på vergemålsområdet. En verge er ingen ekspert, og rollen er å gi støtte til at en person kan fungere på lik linje som andre personer. Ordningen er dermed ikke tenkt å erstatte andre støtte- og veiledningstjenester, men vergen kan hjelpe personen med å finne ut hvilken hjelp og støtte personen kan ha rett på, eller mulighet til å få tak i. Vergemålet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Det er også viktig å vite at vergen ikke har en rolle som besøksvenn, støttekontakt eller er ment å gi praktisk bistand, men kan hjelpe personen med å kunne benytte slike ordninger som ellers finnes i samfunnet. Vi mener derfor at vergemål er en viktig velferdsordning som nettopp gir personer mulighet til å benytte tilbud og muligheter «på lik linje» med andre. Hovedregelen er at personen selv kan velge hvem som skal være verge, og det innebærer at det ofte er en i familien eller en personen kjenner som har denne rollen. Personens nærmeste er derfor ofte en viktig støtte også i en rolle som verge. I en del tilfeller er det likevel slik at det er behov for å oppnevne en fast verge. Opplæring – og tilsyn med vergene er styrket, og særlig gjelder dette de faste vergene. Statens sivilrettsforvaltning er forøvrig enig med utvalget i at det kan være er noe uklarhet knyttet til hhv. vergens – og pårørendes rolle i saker om helsespørsmål, men vi vil arbeide med å avklare dette nærmere. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
