Høringssvar - Forslag til endring av forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi.
Hvorfor skal man påføre pasientene betydelige økte kostnader og smerter?
Hvorfor påføre samfunnet unødvendige kostnader ?
Hvorfor gjøre en forandring som skaper et dårligere tilbud i den kommunale helsetjeneste?
Intensjonen i høringsforslaget er forståelig med at pasienten ikke skal påføres unødige kostnader.
Men når konsekvensene blir det STIKK MOTSATTE fremstår høringsforslaget mangelfullt med at det ikke er gjort noen konsekvensanalyse.
Jeg vil gi ett lite innblikk i en klinikkhverdag for å belyse dette.
Jeg er manuellterapeut med kommunal driftsavtale. En god del av pasientene oppsøker meg på grunn av skulderplager. Vil derfor bruke det som illustrasjon på effektene av den foreslåtte endringen.
Før jeg selv begynte med ultralyd og injeksjoner var jeg nødt til å henvise pasienter til privatklinikk for å få utført dette. I mitt tilfelle var nærmeste sted dette ble utført 1 times reisevei unna. Undersøkelsen inkludert ultralyd og injeksjon kostet gjerne rundt 1500 kr første ved gangs undersøkelse. Så kom det da oppfølgingskonsultasjoner i tillegg. Dette gjorde at det var en behandling som en del ikke hadde mulighet til å benytte seg av. Spesielt eldre som ikke bare av økonomisk årsaker men også av reisemessige årsaker syntes det ble en utfordring.
Men jeg så jo den gode diagnostikken og effekten dette hadde for pasientene. Dette gjorde at jeg gikk gang med utdanning i ultralyds diagnostikk og injeksjon for 8 år siden med kursing samt utdanning ved Universitetet i Bergen samt i London.
Ultralydapparater er kostbare i innkjøp. Det siste apparatet som jeg investerte i kostet i underkant av det vi får i årlig driftstilskudd. Det sier seg selv at det vil være umulig å drive virksomheten uten at vi får inndekket investeringene via en egenandel i en eller annen form.
Praksisen har endret seg markant etter at jeg fikk kompetansen på ultralyddiagnostikk og injeksjoner. Jeg sender bare en liten del av f.eks skulderpasienter til MR i forhold til tidligere. En MR undersøkelse av skulder vil jeg anta koster staten ca.2000 kroner. (betaler man helprivat koster det f.eks på Aleris 2800.- ) Så ultralydkompetansen gjør at jeg sparer samfunnet for flere tiltalls tusen i året.
Når jeg tidligere fikk inn en pasient med en smertefull skulder etter ett traume kunne jo usikkerheten være om det var en sene som var røket eller om det var en slimposebetennelse. Da var det å henvise til MR. Ventetiden er gjerne 3-4 uker før svar foreligger. Hvis ruptur – så var det å henvise til ortoped hvis det var aktuelt. Så tiden går med sykemelding, smerter for pasienten samt mulig dårligere resultat av kirurgi pga for lang tid etter skade.
I dag gjør ultralydundersøkelsen det mulig å ta en avgjørelse ved førstegang konsultasjon. Er det indikasjon for kortisoninjeksjon kan det gjøres der og da i sammarbeid med fastlegen. Avdekkes ruptur kan henvisningen til sykehus gjøres samme dag. Ved skader hvor det vurderes til mer akutt trengende kirurgi – ringer jeg vakthavende ortoped og avtaler direkte om pasienten skal sendes akutt til sykehuset.
Jeg mottar stadig flere og flere pasienter henvist fra de lokale legene til ultralydvurdering/injeksjon. I mange tilfeller referer pasienten til at legen har uttalt at det er bedre at vurderingen og injeksjonen gjøres ved hjelp av ultralyd. Legen får en rask tilbakemelding i etterkant på funn og aktuelle behandlingstiltak.
En god del pasienter blir henvist fra kollegaer som ønsker en ultralydundersøkelse som en del av diagnostikken for å kunne gi ett best mulig behandlingsopplegg.
Mange pasienter kommer med betydelige smertetilstander som for eksempel at de ikke får sove om natten og bruker mye medisin. I disse tilfeller tar jeg pasienten inn til akutt vurdering samme dag eller i løpet av neste arbeidsdag. I mange tilfeller kan disse pasientene hjelpes med injeksjon ved første konsultasjon.
Hvis høringsforslaget blir gjennomført som foreslått vil det ikke lengre være mulig å oppfylle kravet i helsepersonelloven. I Paragraf 6 står det at helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. Hvis ikke vi som er knyttet opp til den kommunale helsetjenesten gis mulighet til å få finansiert en så betydelig utgift til det utstyret som kreves blir pasientene nødt til å oppsøke samme hjelpen helprivat.
I spesialist helsetjenesten er det gjerne reumatologene som bruker mest ultralyd på muskelskjelett. Men hvorfor belaste spesialisthelsetjenesten med noe som kan gjøres i kommunehelsetjenesten? Er dette riktig bruk av kompetanse? Ventelistene virker til å være lange nok i spesialisthelsetjenesten.
I helsepersonelloven står det videre at behandlingen skal være forankret i en forsvarlig og kunnskapsbasert praksis. Dette er ikke mulig å følge når man blir forhindret fra å ta i bruk godt dokumenterte metoder.
Det har jo kommet en god del solid forskning på hyaluronsyre og PRP injeksjoner. Dette har jo blitt tatt mer og mer i bruk. Pasientene har jo blitt mer skolert og etterspør dette. Eksempelvis har mange pasienter med slitasje i for eksempel knær betydelig bedring av plagene ved injeksjon av dette. Hvis høringsforslaget blir gjennomført blir vi jo dessverre nødt til å slutte å tilby dette. Dette vi igjen påføre pasientene økte kostnader siden de ikke kan få det tilbudet i den kommunale helsetjeneste.
Hvis høringsforslaget blir gjennomført som det foreligger vil det bli slik at vi ikke kan gi den best dokumenterte behandlingen som er tilgjengelig i kommunehelsetjenesten. Her må man gå gjennom de konsekvenser dette medfører. Det må være mulig å komme fram til konstruktive løsninger som gjør det mulig å kunne drive på en forsvarlig faglig og økonomisk måte. Målet må være å komme frem til en ordning som ikke fører til at pasientene kommer til å lide under det både helsemessig og økonomisk.
Fysiosenteret Mjøndalen
Hvorfor skal man påføre pasientene betydelige økte kostnader og smerter?
Hvorfor påføre samfunnet unødvendige kostnader ?
Hvorfor gjøre en forandring som skaper et dårligere tilbud i den kommunale helsetjeneste?
Intensjonen i høringsforslaget er forståelig med at pasienten ikke skal påføres unødige kostnader.
Men når konsekvensene blir det STIKK MOTSATTE fremstår høringsforslaget mangelfullt med at det ikke er gjort noen konsekvensanalyse.
Jeg vil gi ett lite innblikk i en klinikkhverdag for å belyse dette.
Jeg er manuellterapeut med kommunal driftsavtale. En god del av pasientene oppsøker meg på grunn av skulderplager. Vil derfor bruke det som illustrasjon på effektene av den foreslåtte endringen.
Før jeg selv begynte med ultralyd og injeksjoner var jeg nødt til å henvise pasienter til privatklinikk for å få utført dette. I mitt tilfelle var nærmeste sted dette ble utført 1 times reisevei unna. Undersøkelsen inkludert ultralyd og injeksjon kostet gjerne rundt 1500 kr første ved gangs undersøkelse. Så kom det da oppfølgingskonsultasjoner i tillegg. Dette gjorde at det var en behandling som en del ikke hadde mulighet til å benytte seg av. Spesielt eldre som ikke bare av økonomisk årsaker men også av reisemessige årsaker syntes det ble en utfordring.
Men jeg så jo den gode diagnostikken og effekten dette hadde for pasientene. Dette gjorde at jeg gikk gang med utdanning i ultralyds diagnostikk og injeksjon for 8 år siden med kursing samt utdanning ved Universitetet i Bergen samt i London.
Ultralydapparater er kostbare i innkjøp. Det siste apparatet som jeg investerte i kostet i underkant av det vi får i årlig driftstilskudd. Det sier seg selv at det vil være umulig å drive virksomheten uten at vi får inndekket investeringene via en egenandel i en eller annen form.
Praksisen har endret seg markant etter at jeg fikk kompetansen på ultralyddiagnostikk og injeksjoner. Jeg sender bare en liten del av f.eks skulderpasienter til MR i forhold til tidligere. En MR undersøkelse av skulder vil jeg anta koster staten ca.2000 kroner. (betaler man helprivat koster det f.eks på Aleris 2800.- ) Så ultralydkompetansen gjør at jeg sparer samfunnet for flere tiltalls tusen i året.
Når jeg tidligere fikk inn en pasient med en smertefull skulder etter ett traume kunne jo usikkerheten være om det var en sene som var røket eller om det var en slimposebetennelse. Da var det å henvise til MR. Ventetiden er gjerne 3-4 uker før svar foreligger. Hvis ruptur – så var det å henvise til ortoped hvis det var aktuelt. Så tiden går med sykemelding, smerter for pasienten samt mulig dårligere resultat av kirurgi pga for lang tid etter skade.
I dag gjør ultralydundersøkelsen det mulig å ta en avgjørelse ved førstegang konsultasjon. Er det indikasjon for kortisoninjeksjon kan det gjøres der og da i sammarbeid med fastlegen. Avdekkes ruptur kan henvisningen til sykehus gjøres samme dag. Ved skader hvor det vurderes til mer akutt trengende kirurgi – ringer jeg vakthavende ortoped og avtaler direkte om pasienten skal sendes akutt til sykehuset.
Jeg mottar stadig flere og flere pasienter henvist fra de lokale legene til ultralydvurdering/injeksjon. I mange tilfeller referer pasienten til at legen har uttalt at det er bedre at vurderingen og injeksjonen gjøres ved hjelp av ultralyd. Legen får en rask tilbakemelding i etterkant på funn og aktuelle behandlingstiltak.
En god del pasienter blir henvist fra kollegaer som ønsker en ultralydundersøkelse som en del av diagnostikken for å kunne gi ett best mulig behandlingsopplegg.
Mange pasienter kommer med betydelige smertetilstander som for eksempel at de ikke får sove om natten og bruker mye medisin. I disse tilfeller tar jeg pasienten inn til akutt vurdering samme dag eller i løpet av neste arbeidsdag. I mange tilfeller kan disse pasientene hjelpes med injeksjon ved første konsultasjon.
Hvis høringsforslaget blir gjennomført som foreslått vil det ikke lengre være mulig å oppfylle kravet i helsepersonelloven. I Paragraf 6 står det at helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. Hvis ikke vi som er knyttet opp til den kommunale helsetjenesten gis mulighet til å få finansiert en så betydelig utgift til det utstyret som kreves blir pasientene nødt til å oppsøke samme hjelpen helprivat.
I spesialist helsetjenesten er det gjerne reumatologene som bruker mest ultralyd på muskelskjelett. Men hvorfor belaste spesialisthelsetjenesten med noe som kan gjøres i kommunehelsetjenesten? Er dette riktig bruk av kompetanse? Ventelistene virker til å være lange nok i spesialisthelsetjenesten.
I helsepersonelloven står det videre at behandlingen skal være forankret i en forsvarlig og kunnskapsbasert praksis. Dette er ikke mulig å følge når man blir forhindret fra å ta i bruk godt dokumenterte metoder.
Det har jo kommet en god del solid forskning på hyaluronsyre og PRP injeksjoner. Dette har jo blitt tatt mer og mer i bruk. Pasientene har jo blitt mer skolert og etterspør dette. Eksempelvis har mange pasienter med slitasje i for eksempel knær betydelig bedring av plagene ved injeksjon av dette. Hvis høringsforslaget blir gjennomført blir vi jo dessverre nødt til å slutte å tilby dette. Dette vi igjen påføre pasientene økte kostnader siden de ikke kan få det tilbudet i den kommunale helsetjeneste.
Hvis høringsforslaget blir gjennomført som det foreligger vil det bli slik at vi ikke kan gi den best dokumenterte behandlingen som er tilgjengelig i kommunehelsetjenesten. Her må man gå gjennom de konsekvenser dette medfører. Det må være mulig å komme fram til konstruktive løsninger som gjør det mulig å kunne drive på en forsvarlig faglig og økonomisk måte. Målet må være å komme frem til en ordning som ikke fører til at pasientene kommer til å lide under det både helsemessig og økonomisk.
Fysiosenteret Mjøndalen