HOD`s forslag til endring, kan tyde på manglende forståelse i fagfeltet - på flere områder. En mer grundig kartlegging og redegjørelsle må til, før dette event. vedtas.
I fokus nå er hvorvidt en avtaletrerapeut i sin avtaletid kan kreve ekstra egenandel/pasientbetaling (kostnad som ikke kan føres opp mot frikortordningen) for varer eller tjenester som ikke omfatts av takstsystemet. Dette er spesifikt bruk av ultralyd og trykkbølger. Med mer.
Regelverket er angivelig for utydelig. Det hevdes at det i alle fall for pasienten er for utydelig, hva som fysioterapeuten kan kreve i egenandel/pasientbetaling. Dette mener jeg er helt feil. I tillegg til lovverket, orienteres pasientene om regelverk og kostnad (som vi er pålagt å gjøre), FØR en undersøkelse med ultralyd eller behandling med ultralydveildedede prosedyrer eller trykkbølge (ESWT). Noen takker nei, og da blir det ikke gjennomført - i alle fall ikke på pasientens regning. Info om dette gis på nettsider, i venterom, og muntlig hos den enkeltes terapeut når dette er aktuelt.
Sitat fra side 1; "All faglig forsvarlig fysioterapi dekkes av undersøkelses- og tidstakstene". Dette er en merkelig formulering. Svaret er kort og greit nei.Diagnostisk ultralyd og trykkbølger har aldri vært underlagt noen takster (terapeutisk ultralyd var det - men det er noe helt annet). Så blir spørsmålet om det menes at diagnostisk ultralyd og trykkbølger ansees som uforsvarlig?
Sitat fra side 5; "Det er i bestemmelsens siste ledd presisert at fysioterapeuten i avtaletiden skal benytte behandlingsformer forankret i kunnskapsbasert praksis, og som er akseptert av helsemyndighetene. Behandlingsformer omfattet av lov om alternativ behandling §2 skal ikke ytes i avtaletiden".
Ultralyddiagnostikk, ultralydveiledede injeksjoner/prosedyrer og trykkbølgebehandling er da både kunnskapsbasert og erfaringsbasert meget gode modaliteter - på de "rette problememe".
Sitat fra side 7; "Lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet og uavhengig av økonomi er et viktig prinsipp i den offentlige helsetjenesten". Og videre; " Når fysioterapeuter krever at pasienter betaler flere hundre kroner ut over ordinær egenandel for ultralyddiagnostikk, er det et eksempel på at pasienter kan betale seg til en oppgradert behandling som ikke er tilgjengelig for alle innenfor ordinære egenandeler".
Litt selvmotsigende virker det som,det ser ut til at modalitetene oppfattes som både "alternative" og "oppgraderte" - her er det nok lett å misforstå? Hva menes egentlig?
Bruk av ultralyddiagnostikk er nå meget godt dokumentert på verdensbasis, og brukes verden over av høyt kvalifisert personell. Norge ligger litt bak i utviklingen. Så dette er for meg en "game-changer" når det kommer til undersøkelse og behandling innen muskel- og skjelett (msk). Og helt klart en "oppgradering" som det fremkommer i høringsnotatet. Så da blir spørsmålet; ønsker man ikke dette tilbudet i det offentlige? Tydeligvis ikke. Hvis man ikke skal kunne ta seg betalt, er dette for terapeuten en stor utgiftspost. Selvsagt får man da ingen "fagutvikling" som høringsnotatet nevner innledningsvis. Kostnadene for terapeutene som driver med ultralyddiagnostikk er minimum flere hundre tusen, trolig mer millionbeløp, om man rekner inn nødvendig maskinpark, kursavgifter, tapt arbeidsinntekt med mer. Konsekvensen for en slik lovendring er at eksisterende tilbud forsvinner til den private helsetjenesten. Og da blir det trolig enda dyrere for pasienten, og enda mindre tilgjengelig for pasienten!
I tillegg vil jeg påpeke, at totalkostnaden for pasienten heller blir lavere med bruk av feks diagnostisk ultralyd. Man blir mer presis i diagnosen og treffer bedre med tiltakene. Dvs man kan klare seg med færre behandlinger. Pasienten sparer da gjerne både tid og behandlingskostnader.
Kanskje greit å nevne Samhandlingsreformen; rett behandling - på rett sted - til rett tid (LEON-prinsippet).
Som en paralell, nevnes at legesiden får kun 140 kroner per ultralydundersøkelse (begrenset til 6 områder - ingen innen MSK-området). Dette er selvsagt ikke i nærheten i å gjenspeile kostnadene som diagnostisk ultralyd innen MSK innebærer for terapeut. Og da er det selsagt omtrent ingen leger som har dette i sin praksis. Mange leger med interesse for ultralyd msk har derfor tatt konsekvensen av dette og jobber heller på helprivate klinikker.
1)Forslag til lovendring vil virke mot sin hensikt for pasientene - tjenesten vil bli mindre tilgjengelig og dyrerer
2) For faget vil det ikke stimulere til utvikling, det vil bremse og svekke utviklingen
3) For å sikre rimeligere tilbud, og dermed økt tilgjengelighet mtp pasientens økonomi, bør man heller gi skikkelige takster for dette. Og event. kreve et sertifiseringssystem for terapeutene.
I fokus nå er hvorvidt en avtaletrerapeut i sin avtaletid kan kreve ekstra egenandel/pasientbetaling (kostnad som ikke kan føres opp mot frikortordningen) for varer eller tjenester som ikke omfatts av takstsystemet. Dette er spesifikt bruk av ultralyd og trykkbølger. Med mer.
Regelverket er angivelig for utydelig. Det hevdes at det i alle fall for pasienten er for utydelig, hva som fysioterapeuten kan kreve i egenandel/pasientbetaling. Dette mener jeg er helt feil. I tillegg til lovverket, orienteres pasientene om regelverk og kostnad (som vi er pålagt å gjøre), FØR en undersøkelse med ultralyd eller behandling med ultralydveildedede prosedyrer eller trykkbølge (ESWT). Noen takker nei, og da blir det ikke gjennomført - i alle fall ikke på pasientens regning. Info om dette gis på nettsider, i venterom, og muntlig hos den enkeltes terapeut når dette er aktuelt.
Sitat fra side 1; "All faglig forsvarlig fysioterapi dekkes av undersøkelses- og tidstakstene". Dette er en merkelig formulering. Svaret er kort og greit nei.Diagnostisk ultralyd og trykkbølger har aldri vært underlagt noen takster (terapeutisk ultralyd var det - men det er noe helt annet). Så blir spørsmålet om det menes at diagnostisk ultralyd og trykkbølger ansees som uforsvarlig?
Sitat fra side 5; "Det er i bestemmelsens siste ledd presisert at fysioterapeuten i avtaletiden skal benytte behandlingsformer forankret i kunnskapsbasert praksis, og som er akseptert av helsemyndighetene. Behandlingsformer omfattet av lov om alternativ behandling §2 skal ikke ytes i avtaletiden".
Ultralyddiagnostikk, ultralydveiledede injeksjoner/prosedyrer og trykkbølgebehandling er da både kunnskapsbasert og erfaringsbasert meget gode modaliteter - på de "rette problememe".
Sitat fra side 7; "Lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet og uavhengig av økonomi er et viktig prinsipp i den offentlige helsetjenesten". Og videre; " Når fysioterapeuter krever at pasienter betaler flere hundre kroner ut over ordinær egenandel for ultralyddiagnostikk, er det et eksempel på at pasienter kan betale seg til en oppgradert behandling som ikke er tilgjengelig for alle innenfor ordinære egenandeler".
Litt selvmotsigende virker det som,det ser ut til at modalitetene oppfattes som både "alternative" og "oppgraderte" - her er det nok lett å misforstå? Hva menes egentlig?
Bruk av ultralyddiagnostikk er nå meget godt dokumentert på verdensbasis, og brukes verden over av høyt kvalifisert personell. Norge ligger litt bak i utviklingen. Så dette er for meg en "game-changer" når det kommer til undersøkelse og behandling innen muskel- og skjelett (msk). Og helt klart en "oppgradering" som det fremkommer i høringsnotatet. Så da blir spørsmålet; ønsker man ikke dette tilbudet i det offentlige? Tydeligvis ikke. Hvis man ikke skal kunne ta seg betalt, er dette for terapeuten en stor utgiftspost. Selvsagt får man da ingen "fagutvikling" som høringsnotatet nevner innledningsvis. Kostnadene for terapeutene som driver med ultralyddiagnostikk er minimum flere hundre tusen, trolig mer millionbeløp, om man rekner inn nødvendig maskinpark, kursavgifter, tapt arbeidsinntekt med mer. Konsekvensen for en slik lovendring er at eksisterende tilbud forsvinner til den private helsetjenesten. Og da blir det trolig enda dyrere for pasienten, og enda mindre tilgjengelig for pasienten!
I tillegg vil jeg påpeke, at totalkostnaden for pasienten heller blir lavere med bruk av feks diagnostisk ultralyd. Man blir mer presis i diagnosen og treffer bedre med tiltakene. Dvs man kan klare seg med færre behandlinger. Pasienten sparer da gjerne både tid og behandlingskostnader.
Kanskje greit å nevne Samhandlingsreformen; rett behandling - på rett sted - til rett tid (LEON-prinsippet).
Som en paralell, nevnes at legesiden får kun 140 kroner per ultralydundersøkelse (begrenset til 6 områder - ingen innen MSK-området). Dette er selvsagt ikke i nærheten i å gjenspeile kostnadene som diagnostisk ultralyd innen MSK innebærer for terapeut. Og da er det selsagt omtrent ingen leger som har dette i sin praksis. Mange leger med interesse for ultralyd msk har derfor tatt konsekvensen av dette og jobber heller på helprivate klinikker.
1)Forslag til lovendring vil virke mot sin hensikt for pasientene - tjenesten vil bli mindre tilgjengelig og dyrerer
2) For faget vil det ikke stimulere til utvikling, det vil bremse og svekke utviklingen
3) For å sikre rimeligere tilbud, og dermed økt tilgjengelighet mtp pasientens økonomi, bør man heller gi skikkelige takster for dette. Og event. kreve et sertifiseringssystem for terapeutene.