Nok er nok, riksvei 4 trenger ikke mer trafikk.
Jeg har i dag et leserinnlegg i vår lokalavis Varingen om riksvei 4. Etter mange tiår med tautrekking om riksvei 4 sin skjebne, så følte jeg tiden var moden for at riksvei 4 fikk sin egen ballade. Så jeg skrev en ballade inspirert av balladen om Morgan Kane, fritt oversatt til balladen om riksvei 4. Du kan se innlegget i utklippet jeg har lagt ved fra vår lokalavis. Riksvei 4 er en av landets mest ulykkesbelastede veier sammenlignet med tilsvarende veier. Dette skyldes ikke bare uoppmerksomme sjåfører, men også det faktum at er man litt uoppmerksom på riksvei 4, så kan det fort få fatale følger. Det er mange på og avkjøringer opp gjennom dalen, plutselig står trafikken stille rundt en sving, og så smeller man uoppmerksomt inn i køen i høy hastighet. Eller så er det en som uoppmerksomt svinger ut på riksvei 4 og blir meiet ned av en annen bil. Om dette ikke var nok, så har man også Hagan tunnelen med alle sine stygge ulykker. En løsning er selvsagt å fjerne alle av og påkjørsler, sette opp et høyt viltgjerde på hver side av veien og midtdeler. Samt bygge veien på en tre meter høy steinfylling opp gjennom dalen slik at man er sikret mot en 200 års flom. Da kan man i teorien kjøre så fort man vil opp gjennom dalen uten fare for å brase inn i en bil som har stoppet opp for å svinge av veien, eller noen som brått svinger ut i veien. Samfunnsøkonomisk er også dette bra, ikke behøver det å koste mye heller dersom man velger å utvide dagens vei i dalbunnen. En god løsning vil noen si, men en god løsning for hvem? Hvorfor retter man ikke fingeren mot det egentlige problemet, nemlig at våre veier bare blir større og flere. Må vi ha alle disse store og breie veiene? Og for hvem bygger vi de? Det er jo et sørgelig faktum i dag at vi er i ferd med å bygge ned store deler av vår natur bit for bit. Er det ikke samfunnsøkonomisk mer viktig å sikre gode oppvekststeder for barn og unge? Ingen kan vel påstå at det å vokse opp langs en motorvei er det beste. Og hvem vil vel ta med seg barna på en fisketur langs Nitelva med en motorvei susende tett på? Og hva med tap av natur og kulturverdier, hvorfor vektes ikke de mer i en samfunnsøkonomisk analyse? Jeg har overhodet ikke svaret på hva man skal gjøre. Odd Børretzen skrev at; «Alt går så fort i våre dager». Det er vist en god ting samfunnsøkonomisk greie, dette at alt skal gå litt fortere. Men som Odd Børretzen også skriver; «Men jeg går like seint som jeg alltid har gått. Seinere. Noen ganger sitter jeg helt stille, og ser langsomt i veggen.»
Jeg har i dag et leserinnlegg i vår lokalavis Varingen om riksvei 4. Etter mange tiår med tautrekking om riksvei 4 sin skjebne, så følte jeg tiden var moden for at riksvei 4 fikk sin egen ballade. Så jeg skrev en ballade inspirert av balladen om Morgan Kane, fritt oversatt til balladen om riksvei 4. Du kan se innlegget i utklippet jeg har lagt ved fra vår lokalavis. Riksvei 4 er en av landets mest ulykkesbelastede veier sammenlignet med tilsvarende veier. Dette skyldes ikke bare uoppmerksomme sjåfører, men også det faktum at er man litt uoppmerksom på riksvei 4, så kan det fort få fatale følger. Det er mange på og avkjøringer opp gjennom dalen, plutselig står trafikken stille rundt en sving, og så smeller man uoppmerksomt inn i køen i høy hastighet. Eller så er det en som uoppmerksomt svinger ut på riksvei 4 og blir meiet ned av en annen bil. Om dette ikke var nok, så har man også Hagan tunnelen med alle sine stygge ulykker. En løsning er selvsagt å fjerne alle av og påkjørsler, sette opp et høyt viltgjerde på hver side av veien og midtdeler. Samt bygge veien på en tre meter høy steinfylling opp gjennom dalen slik at man er sikret mot en 200 års flom. Da kan man i teorien kjøre så fort man vil opp gjennom dalen uten fare for å brase inn i en bil som har stoppet opp for å svinge av veien, eller noen som brått svinger ut i veien. Samfunnsøkonomisk er også dette bra, ikke behøver det å koste mye heller dersom man velger å utvide dagens vei i dalbunnen. En god løsning vil noen si, men en god løsning for hvem? Hvorfor retter man ikke fingeren mot det egentlige problemet, nemlig at våre veier bare blir større og flere. Må vi ha alle disse store og breie veiene? Og for hvem bygger vi de? Det er jo et sørgelig faktum i dag at vi er i ferd med å bygge ned store deler av vår natur bit for bit. Er det ikke samfunnsøkonomisk mer viktig å sikre gode oppvekststeder for barn og unge? Ingen kan vel påstå at det å vokse opp langs en motorvei er det beste. Og hvem vil vel ta med seg barna på en fisketur langs Nitelva med en motorvei susende tett på? Og hva med tap av natur og kulturverdier, hvorfor vektes ikke de mer i en samfunnsøkonomisk analyse? Jeg har overhodet ikke svaret på hva man skal gjøre. Odd Børretzen skrev at; «Alt går så fort i våre dager». Det er vist en god ting samfunnsøkonomisk greie, dette at alt skal gå litt fortere. Men som Odd Børretzen også skriver; «Men jeg går like seint som jeg alltid har gått. Seinere. Noen ganger sitter jeg helt stille, og ser langsomt i veggen.»