Meteorologisk institutt (MET) takker for muligheten til å kommentere oppdragssvarene fra transportvirksomhetene til NTP. Vi har kommentarer til oppdrag 1 “Mer infrastruktur for pengene og effektiv ressursbruk” og til oppdrag 7 “Miljø og klimatilpasning”.
MET mener det bør ligge et prinsipp i NTP om åpen deling av data i nær sanntid. Dette kan for eksempel være vær og miljødata fra biler/busser, (autonome) ferjer, fly og tog, og infrastruktur langs veier, jernbane, på flyplasser og i havet. Mer tilgjengelige data kan i tillegg til å være nyttig for den enkeltes drift, bidra til bedre værvarsling og til bedre grunnlag for å kunne overvåke klimautviklingen. Slike data er i så måte et viktig bidrag til beredskapen ifm naturskade. Og overvåkning og varsling av naturfare er en utfordring flere av høringsinstansene har påpekt.
Fiskeridirektoratet har avgitt et høringssvar der de peker på at Kystverket bør fortsette med øremerkede midler for Barentswatch for å sikre langsiktig forutsigbarhet. MET støtter denne holdningen.
Kystverket har i kap 5.2 side 34 pekt på behovet for et datasett med bølge- og strøminformasjon til offentlig forvaltning og planlegging. MET har i dag operasjonelle bølge- og strømmodeller med høy oppløsning og jobber aktivt med dynamisk nedskalering til et nivå som passer for detaljplanlegging innenfor grunnlinja. Det er spesielt viktig at slike bølge- og strømmodeller er dynamisk konsistente (riktig fysikk). I tillegg må slike finskalamodeller nøstes inn i dataassimilerende modeller som effektivt utnytter havobservasjoner for å sikre kvaliteten. Slike kombinerte modellsystemer krever store regneressurser og det er derfor naturlig at MET utvikler et slikt datasett som en utvidelse av den operasjonelle tjenesten instituttet leverer i dag. Videre har Kystverket foreslått en nasjonal HUB for maritime sensordata i Norge. MET ser et sterkt behov for at dette ses i sammenheng med eksisterende datasentra, og at eventuell ny funksjonalitet bygges på disse.
MET ser en økt forekomst av vær som samfunnet ikke er forberedt på og værhendelser som har lav forutsigbarhet når klimaet er i endring. Det er svært viktig med et samarbeid mellom statlige etatene med varslings- og overvåkningsoppgaver, og store infrastruktureiere når det gjelder varsling og vurdering av konsekvenser av farlig vær.
Statens vegvesen trekker frem samarbeidsfora som Naturfareforum (naturfareforum.com), etatssamarbeidet på skredvarsling og Norsk klimaservicesenter som viktige aktører i dette arbeidet. Vi ønsker i tillegg å påpeke viktigheten av den operative vær- og flomvarslingen (og spesielt farevarslingen) som MET og NVE utfører.
Norsk klimaservicesenter (KSS) beregner og tilrettelegger klimafremskrivninger for klimatilpasning i Norge. Svært mange av henvendelsene til KSS gjelder ekstremnedbør. I den sammenheng vil vi påpeke behovet for fortsatt forskning og modellering på dette området, for best mulig beregning av forventede endringer, sammenhengen mellom ekstremnedbør og flom/overvann og hvordan dette kan påvirke transportsektoren. Her er det ønskelig med videre samarbeid om utvikling av relevante klimaindekser. Det er og et stort behov for mer kunnskap om endringer i hav- og kystklima, samt vinterføre på veier/flyplasser, dimensjonerende nedbør for ulike sesonger og effekter av klimaendringer på skred.
MET mener det bør ligge et prinsipp i NTP om åpen deling av data i nær sanntid. Dette kan for eksempel være vær og miljødata fra biler/busser, (autonome) ferjer, fly og tog, og infrastruktur langs veier, jernbane, på flyplasser og i havet. Mer tilgjengelige data kan i tillegg til å være nyttig for den enkeltes drift, bidra til bedre værvarsling og til bedre grunnlag for å kunne overvåke klimautviklingen. Slike data er i så måte et viktig bidrag til beredskapen ifm naturskade. Og overvåkning og varsling av naturfare er en utfordring flere av høringsinstansene har påpekt.
Fiskeridirektoratet har avgitt et høringssvar der de peker på at Kystverket bør fortsette med øremerkede midler for Barentswatch for å sikre langsiktig forutsigbarhet. MET støtter denne holdningen.
Kystverket har i kap 5.2 side 34 pekt på behovet for et datasett med bølge- og strøminformasjon til offentlig forvaltning og planlegging. MET har i dag operasjonelle bølge- og strømmodeller med høy oppløsning og jobber aktivt med dynamisk nedskalering til et nivå som passer for detaljplanlegging innenfor grunnlinja. Det er spesielt viktig at slike bølge- og strømmodeller er dynamisk konsistente (riktig fysikk). I tillegg må slike finskalamodeller nøstes inn i dataassimilerende modeller som effektivt utnytter havobservasjoner for å sikre kvaliteten. Slike kombinerte modellsystemer krever store regneressurser og det er derfor naturlig at MET utvikler et slikt datasett som en utvidelse av den operasjonelle tjenesten instituttet leverer i dag. Videre har Kystverket foreslått en nasjonal HUB for maritime sensordata i Norge. MET ser et sterkt behov for at dette ses i sammenheng med eksisterende datasentra, og at eventuell ny funksjonalitet bygges på disse.
MET ser en økt forekomst av vær som samfunnet ikke er forberedt på og værhendelser som har lav forutsigbarhet når klimaet er i endring. Det er svært viktig med et samarbeid mellom statlige etatene med varslings- og overvåkningsoppgaver, og store infrastruktureiere når det gjelder varsling og vurdering av konsekvenser av farlig vær.
Statens vegvesen trekker frem samarbeidsfora som Naturfareforum (naturfareforum.com), etatssamarbeidet på skredvarsling og Norsk klimaservicesenter som viktige aktører i dette arbeidet. Vi ønsker i tillegg å påpeke viktigheten av den operative vær- og flomvarslingen (og spesielt farevarslingen) som MET og NVE utfører.
Norsk klimaservicesenter (KSS) beregner og tilrettelegger klimafremskrivninger for klimatilpasning i Norge. Svært mange av henvendelsene til KSS gjelder ekstremnedbør. I den sammenheng vil vi påpeke behovet for fortsatt forskning og modellering på dette området, for best mulig beregning av forventede endringer, sammenhengen mellom ekstremnedbør og flom/overvann og hvordan dette kan påvirke transportsektoren. Her er det ønskelig med videre samarbeid om utvikling av relevante klimaindekser. Det er og et stort behov for mer kunnskap om endringer i hav- og kystklima, samt vinterføre på veier/flyplasser, dimensjonerende nedbør for ulike sesonger og effekter av klimaendringer på skred.