Aberia AS

Aberias høringssvar retter seg spesielt mot fosterhjemsområdet, og dermed mot beskrivelsene i høringsnotatets kapittel 2, 4 og 7. Vi argumenterer i det følgende for verdien av å beholde de private aktørene i en utøvende rolle som i dag, og drøfter konsekvenser av de foreslåtte lovendringene. Vi er negative til muligheten for at (kommersielle) private aktører fratas anledningen til å rekruttere fosterhjem, og vil ikke anbefale dette.

De private aktørene er et viktig og nødvendig supplement til det offentlige. Historisk sett har det vært svært utfordrende å rekruttere fosterhjem, uavhengig av sektor. Hvert enkelt barn har ulike behov og det er ofte store utfordringer med å rekruttere “riktig” familie til det enkelte barns spesielle behov. Den kommunale barneverntjenesten har allerede en utfordrende oppgave med å vurdere om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetninger for å ivareta det enkelte barnets særlige behov sett i lys av barnets egenart, formålet med plasseringen, plasseringens forventede varighet og barnets behov for samvær og annen kontakt med familie. Barneverntjenesten skal også ta tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Ved å fjerne dagens ordning, der private aktører er et supplement til det offentlige ved å rekruttere og tilby “egne” familier til kommunene, vil man redusere kommuners forutsetninger for å ha et best mulig grunnlag for å finne den mest egnede familien for det enkelte barns behov.

Mange barn venter allerede for lenge på fosterhjem. Et stort antall barn i beredskapshjem venter vesentlig lenger enn de anbefalte tre måneder. Ved å fjerne de privates mulighet til å rekruttere fosterhjem vil dette kunne forverres ytterligere. Hos de private aktørene finnes det omfattende kompetanse på rekruttering av fosterhjem og tilrettelegging for oppfølging av barn med særlige behov. Ved å fjerne dette alternativet vil man kunne stå igjen med enda flere barn som det ikke finnes tiltak til.

De ulike private aktørene tilbyr i dag ulike faglige metoder og faglige tilnærminger i oppfølgingsarbeidet av fosterfamilier. Historisk sett har private aktører vært viktige bidragsytere i utvikling av nye og effektive modeller for oppfølging av fosterhjem. Ved å begrense dagens ordning med et supplement der private tilbyr og drifter “egne” familier, vil man miste en viktig bidragsyter i det faglige utviklingsarbeidet. Med et mangfold av tilbydere, vil disse utfordre hverandre og det offentlige i å tilby et best mulig faglig tilbud. Å begrense de kommersielle private aktørenes rolle kan medføre stagnasjon i utviklingsarbeidet av en viktig tjeneste og dermed føre til at det faglige tilbudet blir ensidig og dårligere for det enkelte barn.

Private får tilbud om plasseringer av barn som ikke verken staten selv eller ideelle har greid å levere på i sine rammeavtaler.Barna som plasseres gjennom enkeltkjøp har ofte særlig krevende utfordringer og sammensatte behov; de har brutte relasjoner fra tidligere tiltak og de sliter med sterke adferds uttrykk, tillit og tilknytning.

Det fremstår i høringsnotatet at de private fosterhjemstiltakene er langt dyrere enn de statlige familiehjemmene, og at de har vært lite regulert. Dette er vi ikke enige i. Bruken av private leverandører har kostnader knyttet til seg kun de døgnene barna er plassert. Mellom plasseringer har det offentlige ingen kostnader overfor de private aktørene. Spesielt vil dette gjelde bruk av private beredskapshjem hvor det kun betales til de private for de faktisk brukte døgn. Det er ingen oppsigelsestid, og mellom plasseringer er det derfor heller ingen kostnader for det offentlige. Dette i motsetning til de statlige beredskapshjemmene som har avtaler også når barn ikke er plassert. Disse to faktorene mener Aberia må tas med i det totale regnskapet. Slik det fungerer i dag er det meget stor gjennomsiktighet på kostnader forbundet med bruk av fosterhjem og beredskapshjem fra private leverandører. Alle kostnadselementer vises i en prismatrise som er kvalitetssikret (Enhet for inntaksstøtte i Bufetat) og godkjent av Bufetat (rådgiver). Det er Bufetat som i stor grad avgjør hva de ulike elementene skal koste. Dimensjonering bestemmes av Bufetat i oppdragsbeskrivelse og forespørsel og er ikke noe som fastsettes av de private leverandørene. Disse matrisene evalueres hver tredje måned i møter med Bufetat, hvor man vurderer og justerer dimensjonering i tiltakene. Argumentet med at tiltakene dimensjoneres for høyt mener vi man kan se helt bort fra. Bufetat er og bør være en profesjonell bestiller av tjenester som tydelig dimensjonerer de tjenestene som etterspørres.I forhold til påstanden om at kommunene får for lite innsyn i tiltakene og kostnadene, vil vi vise til at saksbehandler fra barneverntjenesten deltar i de samme evalueringsmøtene med Bufetat hver tredje måned. Dersom Bufetat ønsker å gi kommunene større innsyn i kostnadene forbundet med de private tiltakene oppfordrer vi til at prismatriser og tilbud også deles med dem. Dette gjøres i liten grad i dag. Aberia imøteser på alle måter en større åpenhet overfor kommunene i forhold til dette .

Generelt vil Aberia påpeke at vi ønsker et tett og godt samarbeid med barneverntjenestene i hver enkelt sak. Vi ønsker at det skal være fullstendig åpenhet mellom de private tiltakene og barneverntjenesten i forhold til arbeidet som gjøres. Aberia eller andre private tar aldri over de kommunale oppgaver, men vi er et viktig supplement og en forsterkning inn mot fosterhjemmene vi har ansvar for. Vi jobber etter de mål som kommunene setter gjennom tiltaksplaner og omsorgsplaner. Våre handlingsplaner er basert på tiltaksplanen til kommunen og godkjennes av kommunene. Vi rapporterer skriftlig til kommune og Bufetat i forkant av hvert evalueringsmøte. Saksbehandlere i kommunene har fri tilgang til og kontakt med våre hjem når de måtte ønske det.

Ved å ekskludere de private fra fosterhjemsarbeidet, vil denne tjenesten bli mindre synlig i befolkningen. De private er i dag en svært viktig bidragsyter for å synliggjøre fosterhjemsarbeid som en viktig samfunnsoppgave i det offentlige rom. Ulike aktører fremstår på forskjellige måter, og formidler ulike tilnærminger til oppfølging og faglig arbeid. Dette bidrar til at de ulike aktørene treffer bredere og øker forutsetningene for å rekruttere nye fosterfamilier til denne viktige samfunnsoppgaven.