🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring – Rammevilkår for private tjenesteytere i barnevernet

Bergen kommune

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Høringsuttalelse til Rammevilkår private tjenesteytere i barnevernet

Saknr 180/20 Arkivsak: 2020/29400

Til Barne- og familiedirektoratet:

Høringsuttalelse til Rammevilkår private tjenesteytere i barnevernet

Bergen bystyre behandlet saken i møtet 24.06.2020 sak 180/20 og fattet følgende vedtak :

Innledningsvis har Bergen noen overordnete og prinsipielle kommenterer til høringen:

Bergen kommune støtter at barnevernets myndighetsutøvelse må ivaretas av det kommunale barnevernet. Bergen kommune mener at disse bestemmelsene må fortolkes strengt.

Bergen kommune mener at tjenestetilbudet til barn i sårbare situasjoner bør være preget av langsiktighet og stabilitet. I mange tilfeller er det kommunale tilbudet best egnet til å gi dette. Bergen kommune ser at private aktører og ideelle organisasjoner kan være et alternativ i barnevernets tjenesteutøvelse

Bergen kommune mener at for våre mest sårbare og utsatte barn, må det sikres at kjøpte tjenester er kvalitetsmessig forsvarlige, at de er til barnets beste og at de innfrir i forhold til de rettigheter barn har.

Private tjenesteytere benyttes av barnevernet av ulike grunner og tjenestene som kjøpes er ulike. På mange måter kan dette knyttes opp mot kompetanse og ressurser i den enkelte tjeneste. Det er store ulikheter mellom kommunen, små kommuner – og særlig de som ikke inngår i et kommunesamarbeid, vil ikke ha mulighet til å ivareta alle barnevernets oppgaver på egenhånd.

Det er også ulikheter i forhold til hvem som tilbyr disse tjenestene. Kommersielle aktører vil ha lønnsomhetshensyn å ivareta, og ideelle aktører vil ha et verdisyn å ivareta. Barnevernet i Bergen har gjort seg ulike erfaringer med begge tjenestetilbyderne. Videre er det en generell utfordring for barnevernet å finne riktig og kvalitativt godt tiltak til enhver tid. Noen ganger benyttes rammeavtaler og offentlig anbud som gir forutsigbarhet for begge parter, andre ganger skjer innkjøpene ad-hoc. som ofte preges av tidsnød. Buf-etat har her bedre forutsetninger. Bergen benytter seg av fortrinnsvis av rammeavtaler med ideelle aktører.

Bergen kommune ser at private aktører fortere kan agere på kapasitetsmessige utfordringer og særlige utfordringer som tjenestene under normale forhold ikke er rigget for, og at det på denne bakgrunn finnes et marked.

I lovendringene som forslås blir fosterhjemsarbeidet særlig berørt. Barn i fosterhjem har ulike behov og fosterhjemmene trenger særlig oppfølging og veiledning. Noen leverandører tilbyr en form for totalpakke for å bistå kommunene i dette arbeidet, dette kan avlaste kommunalt barnevern, men kan føre til at barnet ikke får den faglige oppfølging det har krav på og at barnevernet ikke har nødvendig oversikt.

Bergen kommune mener at barnevernet må være tett på barn under offentlig omsorg, og at barnevernet selv må ivareta oppfølgingen av fosterhjemmene ivaretas og sikres av det kommunale barnevernet.

Bergen kommune mener at private tjenesteytere ikke kan inngå avtale med fosterforeldre, ordinære eller andre, om godtgjøring for eller innholdet i fosterhjemsoppdraget. Videre – at barn i fosterhjem skal følges opp av barneverntjenesten selv.

Kommunen betaler egenbetaling til Buf-etat etter satser fastsatt av departementet for barn i statlige fosterhjem. Departementet mener nå at egenbetalingen også skal omfatte utgifter til rekruttering og opplæring av fosterhjem, og ytes av den kommunen som har bedt om bistand. Praksis er i dag at Buf-etat gir en generell opplæring til mulige og potensielle fosterfamilier, mens den opplæring som er knyttet til det spesielle barnets behov ivaretas av kommunene selv.

Bergen kommune mener at kommunalt barnevern i mange kommuner kan ivareta rekrutterings og opplæringsoppgavene selv, men forutsetter at kommunes utgifter dekkes inn av økte statlige overføringer.