Høringsuttalelse, private tjenesteytere i barnevernet.
Uttalelse fra Diakonhjemmet Omsorg- Steg Norge
Først og fremst viktig at det offentlige i størst mulig grad har ansvaret for å levere tjenester og tiltak på dette området. Anser det som viktig at ideelle og frivillige kan supplere det offentlige på leveransen.
Høringsdokumentet tar i kap. 2.5 for seg private ideelle og -kommersielle.
Det er en grunnleggende forskjell på de store kommersielle konsernene og de mindre ideelle aktørene.
Interessen for samskaping og supplementstankegangen er i ideell sektor en vesentlig verdi i seg selv, og har historiske røtter.
Det er ingen tvil om at innretningen og stimuleringen til kommersialisering av barnevernet har tiltrukket seg store kommersielle aktører, som vi i dag ser som multinasjonale konsern. Utviklingsinteresser ligger som et grunnlag i ideell sektor. Det er et faktum at ideelles evt. økonomiske overskudd reinvesteres i Norge. Videre ligger det en interesse for å stimulere til forskning, tjeneste- og tiltaksutvikling hos de ideelle, for å fremme sine formål og vedtekter. Høringsdokumentet viser gjennomgående argumentasjonen på at -det skal maksimeres utbytte og profitt, som et fellesfokus for private tilbydere. Dette samsvarer verken med organisasjonsformer eller vedtekter til ideelle aktører, og kan bidra til å viske ut forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører. Vi har over tid sett et utslag av NPM og konkurranselinjen innen anskaffelse og markedsstyringen på barnevernfeltet. Som igjen har bidratt til de økte utgiftene vi har sett innen sektoren de siste årene.
Det er viktig å sette fokus på profitt og utbytte, da en stor andel kommersielle tilbydere tar store summer årlig i utbytte eller plasserer dem i andre land med skattemessige store fordeler for bedriftene.
3.2.2 Det gis tilslutning til forslag om standardisering av avtaleutkast som kan bidra til økt bruk av standardkontrakter, rammeavtaler og gi et mer rasjonelt innkjøpssamarbeid for alle parter. Dette kan bidra til lavere kostnader forbundet med anskaffelser, og kan sikre høyere kvalitet i anskaffelsene, og følgelig høyere kvalitet i tiltak- og tjenestetilbudene.
Pris på tjenester vil potensielt bli mere forutsigbart ved:
Kap. 3.5 Støtter at det lovfestes rettigheter for barneverntjenestene til å la seg bistå. Det er store forskjeller i type saker og saksmengde i barneverntjenester. Det må således legges til rette i en lov at barneverntjenester kan la seg bistå i arbeid med både rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem. I tillegg til at kommuner kan la seg bistå med tiltak i biologiske familier. Lovforslaget bør tydeliggjøre beslutningsfullmakt og muligheter til å gjennomføre besluttede tiltak og tjenester.
Støtter et register med oversikt over leverandører, som også tydeliggjør forskjell på ideelle og kommersielle aktører. Videre oversikt over faglig plattform, tilgjengelig kompetanse, tiltaksoversikt og faglig profil knyttet til tjenesteutvikling og innovasjonsvilje, for å nevne noe.
Støtter også utviklingen av en veileder for kommunale barneverntjenester for å kunne strømlinjeforme innhold og avtaler. Dette vil heve kvaliteten på anskaffelser og i neste omgang kvaliteten på tjenestene som leveres.
Kap. 4 fosterhjemsomsorgen
Det refereres til at de ni som leverte kun fosterhjemstiltak til Bufetat i 2018, er kommersielle. Dette er en faktafeil da Steg Norge, (nå Diakonhjemmet Omsorg, Steg Norge), er en ideell aktør som leverte kun fosterhjem i den gitte perioden.
Mange fosterforeldre erfarer tilfeldigheter knyttet til både dimensjonering av støttetiltak, veiledning og økonomisk godtgjøring, fra sine kommuner. Der rapporterer fosterforeldre om at de føler seg maktesløse og/ eller overkjørte i mange sammenhenger. En mulig konsekvens av at det offentlige tar eneansvaret for rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, kan fort gi uheldige variasjoner, og fremstå som «bukken og havresekken» for fosterhjem. Det ligger latent et skjevt maktforhold i fosterhjemsomsorgen, som i tillegg mangler enhetlige rammer for støttetiltak og oppfølging av plasseringene samt godtgjøringen av fosterhjemmene.
Det er uttalt i kapitlet at bruk av private aktører i seg selv er en faktor som gir flere utilsiktede flyttinger/ brudd. Hvilke fakta legges til grunn her?
På et ikke-empirisk nivå er det langt flere brudd som omtales grunnet manglende oppfølging og ivaretakelsen av fosterfamilier. En annen kjent faktor er at plasseringen blir for krevende for fosterforeldrenes biologiske barn, og da må fosterbarnet flytte.
4.5.1. Vedr private og spesialiserte hjem
Vi er bekymret for at en innskrenking av ideelle aktørers rolle i å rekruttere fosterhjem vil føre til et redusert tilbud. De ideelle aktører har tilgang til visse arenaer og goodwill som det offentlige barnevernet ikke nødvendigvis har.
Det er ulik størrelse og således ulik grad av behov i barnverntjenester i det vidstrakte Norge. Noen barnevernstjenester vil sjelden jobbe med å rekruttere fosterhjem. De vil derfor i liten grad etablere en «bank» av mulige fosterhjem. Ideell aktør som spesialiserer seg på denne oppgaven vil derimot ha en slik mulighet, og dermed også ha bedre forutsetninger for å kunne tilby et fosterhjem som matcher behovet til det enkelte barnet.
Private hjem: Ved å inngå langsiktige avtaler om samskaping med ideelle aktører, vil dette gi et viktig supplement til kommuner som ikke har ressurser og/ eller kompetanse til rekruttering og/ eller oppfølging.
Spesialiserte hjem: Benytte samme økonomiske avtaleverk for de spesialiserte hjemmene i statlig og privat ideell regi. Dette kan bidra til å skape et samarbeid mellom ideelle private og det offentlige.
Markedsføring og rekruttering av gode fosterforeldre handler også om kunnskap og kompetanse på fosterhjemsområdet, i tillegg til relasjonskompetanse. Kommunikasjon knytter seg i stor grad til hvilke behov som skal dekkes, dermed bør markedsføring og rekruttering henge tett sammen med behovene og ressurser knyttet til å drive rekruttering. Man kan ikke forvente at alle kommunale barneverntjenester har kompetanse og ressurser til dette. Således støttes det at dette arbeidet bør kunne utføres og leveres av både statlig og kommunalt nivå, samt private ideelle.
Uttalelse fra Diakonhjemmet Omsorg- Steg Norge
Først og fremst viktig at det offentlige i størst mulig grad har ansvaret for å levere tjenester og tiltak på dette området. Anser det som viktig at ideelle og frivillige kan supplere det offentlige på leveransen.
Høringsdokumentet tar i kap. 2.5 for seg private ideelle og -kommersielle.
Det er en grunnleggende forskjell på de store kommersielle konsernene og de mindre ideelle aktørene.
Interessen for samskaping og supplementstankegangen er i ideell sektor en vesentlig verdi i seg selv, og har historiske røtter.
Det er ingen tvil om at innretningen og stimuleringen til kommersialisering av barnevernet har tiltrukket seg store kommersielle aktører, som vi i dag ser som multinasjonale konsern. Utviklingsinteresser ligger som et grunnlag i ideell sektor. Det er et faktum at ideelles evt. økonomiske overskudd reinvesteres i Norge. Videre ligger det en interesse for å stimulere til forskning, tjeneste- og tiltaksutvikling hos de ideelle, for å fremme sine formål og vedtekter. Høringsdokumentet viser gjennomgående argumentasjonen på at -det skal maksimeres utbytte og profitt, som et fellesfokus for private tilbydere. Dette samsvarer verken med organisasjonsformer eller vedtekter til ideelle aktører, og kan bidra til å viske ut forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører. Vi har over tid sett et utslag av NPM og konkurranselinjen innen anskaffelse og markedsstyringen på barnevernfeltet. Som igjen har bidratt til de økte utgiftene vi har sett innen sektoren de siste årene.
Det er viktig å sette fokus på profitt og utbytte, da en stor andel kommersielle tilbydere tar store summer årlig i utbytte eller plasserer dem i andre land med skattemessige store fordeler for bedriftene.
3.2.2 Det gis tilslutning til forslag om standardisering av avtaleutkast som kan bidra til økt bruk av standardkontrakter, rammeavtaler og gi et mer rasjonelt innkjøpssamarbeid for alle parter. Dette kan bidra til lavere kostnader forbundet med anskaffelser, og kan sikre høyere kvalitet i anskaffelsene, og følgelig høyere kvalitet i tiltak- og tjenestetilbudene.
Pris på tjenester vil potensielt bli mere forutsigbart ved:
Kap. 3.5 Støtter at det lovfestes rettigheter for barneverntjenestene til å la seg bistå. Det er store forskjeller i type saker og saksmengde i barneverntjenester. Det må således legges til rette i en lov at barneverntjenester kan la seg bistå i arbeid med både rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem. I tillegg til at kommuner kan la seg bistå med tiltak i biologiske familier. Lovforslaget bør tydeliggjøre beslutningsfullmakt og muligheter til å gjennomføre besluttede tiltak og tjenester.
Støtter et register med oversikt over leverandører, som også tydeliggjør forskjell på ideelle og kommersielle aktører. Videre oversikt over faglig plattform, tilgjengelig kompetanse, tiltaksoversikt og faglig profil knyttet til tjenesteutvikling og innovasjonsvilje, for å nevne noe.
Støtter også utviklingen av en veileder for kommunale barneverntjenester for å kunne strømlinjeforme innhold og avtaler. Dette vil heve kvaliteten på anskaffelser og i neste omgang kvaliteten på tjenestene som leveres.
Kap. 4 fosterhjemsomsorgen
Det refereres til at de ni som leverte kun fosterhjemstiltak til Bufetat i 2018, er kommersielle. Dette er en faktafeil da Steg Norge, (nå Diakonhjemmet Omsorg, Steg Norge), er en ideell aktør som leverte kun fosterhjem i den gitte perioden.
Mange fosterforeldre erfarer tilfeldigheter knyttet til både dimensjonering av støttetiltak, veiledning og økonomisk godtgjøring, fra sine kommuner. Der rapporterer fosterforeldre om at de føler seg maktesløse og/ eller overkjørte i mange sammenhenger. En mulig konsekvens av at det offentlige tar eneansvaret for rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, kan fort gi uheldige variasjoner, og fremstå som «bukken og havresekken» for fosterhjem. Det ligger latent et skjevt maktforhold i fosterhjemsomsorgen, som i tillegg mangler enhetlige rammer for støttetiltak og oppfølging av plasseringene samt godtgjøringen av fosterhjemmene.
Det er uttalt i kapitlet at bruk av private aktører i seg selv er en faktor som gir flere utilsiktede flyttinger/ brudd. Hvilke fakta legges til grunn her?
På et ikke-empirisk nivå er det langt flere brudd som omtales grunnet manglende oppfølging og ivaretakelsen av fosterfamilier. En annen kjent faktor er at plasseringen blir for krevende for fosterforeldrenes biologiske barn, og da må fosterbarnet flytte.
4.5.1. Vedr private og spesialiserte hjem
Vi er bekymret for at en innskrenking av ideelle aktørers rolle i å rekruttere fosterhjem vil føre til et redusert tilbud. De ideelle aktører har tilgang til visse arenaer og goodwill som det offentlige barnevernet ikke nødvendigvis har.
Det er ulik størrelse og således ulik grad av behov i barnverntjenester i det vidstrakte Norge. Noen barnevernstjenester vil sjelden jobbe med å rekruttere fosterhjem. De vil derfor i liten grad etablere en «bank» av mulige fosterhjem. Ideell aktør som spesialiserer seg på denne oppgaven vil derimot ha en slik mulighet, og dermed også ha bedre forutsetninger for å kunne tilby et fosterhjem som matcher behovet til det enkelte barnet.
Private hjem: Ved å inngå langsiktige avtaler om samskaping med ideelle aktører, vil dette gi et viktig supplement til kommuner som ikke har ressurser og/ eller kompetanse til rekruttering og/ eller oppfølging.
Spesialiserte hjem: Benytte samme økonomiske avtaleverk for de spesialiserte hjemmene i statlig og privat ideell regi. Dette kan bidra til å skape et samarbeid mellom ideelle private og det offentlige.
Markedsføring og rekruttering av gode fosterforeldre handler også om kunnskap og kompetanse på fosterhjemsområdet, i tillegg til relasjonskompetanse. Kommunikasjon knytter seg i stor grad til hvilke behov som skal dekkes, dermed bør markedsføring og rekruttering henge tett sammen med behovene og ressurser knyttet til å drive rekruttering. Man kan ikke forvente at alle kommunale barneverntjenester har kompetanse og ressurser til dette. Således støttes det at dette arbeidet bør kunne utføres og leveres av både statlig og kommunalt nivå, samt private ideelle.