Røros kommune har avgrenset uttalelsen til enkelte temaer som vurderes som særlig viktige. Vi har også kommentert noen av punktene i høringsnotatet hvor departementet eksplisitt ber om høringsinstansenes innspill.
Røros kommune sine kommentarer:
Gevinster ved dagens bruk av private tjenesteytere
Røros kommune ser fordeler ved bruk av private tjenesteytere, og særlig der man trenger kompetanse i spesielle tilfeller. Samtidig er den reelle gevinsten ved å kjøpe spesialisert kompetanse delt fordi den også gir flere merkostnader for små kommuner i distriktet sammenlignet med barneverntjenesten i sentrale strøk. Dersom vi ser på tilbudet Bufetat gir pr. i dag, som f.eks. FFT, betaler den kommunale barneverntjenesten en egenandel for tiltaket uten tillegg for reise- og/eller oppholdskostnader til terapeuten. Dersom vi skulle kjøpt denne tjenesten fra en privat tjenesteyter ville reise-/oppholdskostnadene og timebetaling for oppdraget bli et helt annet regnestykke for kommuner i distriktet sammenlignet med kommuner som har slike tilbud i nærområdet.
Den interkommunale barneverntjenesten på Røros har i svært begrenset grad benyttet seg av private tjenesteytere på grunn av de merkostnader slike anskaffelser innebærer for kommuner i distriktet. Egenandelsatsen til Bufetat ved kjøp av tjenester har vært en mer forutsigbar måte å kostnadsberegne tjenester på enn det vi har erfart når vi f.eks. har kjøpt tjenester som advokatbistand og sakkyndig bistand som er private tjenesteytere.
Igangsetting og gjennomføring av undersøkelse
Røros kommune støtter departementets syn om at undersøkelsesprosessen er en oppgave som kun bør utføres av ansatte i barneverntjenesten, med mulighet for bistand fra sakkyndige, juridisk bistand og Bufetat i å utrede omsorgssituasjonen til sped- og småbarn i henhold til lovforslag.
Lovpålagte oppfølgingsbesøk i fosterhjem
Departementet ber om høringsinstansenes syn på at barneverntjenesten selv må gjennomføre reiser til fosterhjem der barnet er plassert, og at det vil kunne gå bort mye tid til reising. I utgangspunktet er Røros kommune enig i at der vi har omsorgen for barnet, bør vi også ha oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet. Det hadde vært interessant å sett på muligheten for at barneverntjenesten i omsorgskommunen kunne hatt en lovfestet rett til å kunne inngå en avtale med bostedskommunen til fosterbarnet om at de kan utføre oppfølgingsbesøk ut over minimumskravet på fire tilsyn pr. år, som bør utføres av omsorgskommunen. Bostedskommunen har pr. i dag ansvaret for at det oppnevnes en tilsynsperson for barnet og at det utføres minimum fire tilsyn pr. år. Barneverntjenesten i bostedskommunen er likevel ikke direkte involvert i barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet, der omsorgs- og bostedskommunen er to forskjellige kommuner. Selv om det er ønskelig at fosterhjem rekrutteres i omsorgskommunen, er det likevel slik at en del barn bosettes i fosterhjem langt fra omsorgskommunen. Dersom økonomiske motiv fører til at antall oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet begrenses til et minimum, vil det begrense barnets og fosterforeldrenes rett til forsvarlig oppfølging. Mulig dette er litt på siden av det som etterspørres med tanke på private tjenesteutøvere, men vi anser det likevel viktig å presisere at det er barnets behov for forsvarlig oppfølging som bør veie tyngst. Barneverntjenesten har særskilt kompetanse og en rolleforståelse som bør veie tyngre enn at private tjenesteytere skal ha et marked for å tilby sine tjenester.
Leverandøroversikt basert på frivillig selvregistrering
Røros kommune støtter departementets forslag om å etablere en leverandøroversikt basert på frivillig registrering, og at ansvaret for å etablere og drifte oversikten vil bli lagt til Bufdir. Oversikten bør gi opplysninger som leverandørens organisasjons-/selskapsform, eierskap, bindinger til andre firmaer og ISO-sertifisering; hvilke tjenester de tilbyr; de ansattes fagkompetanse, erfaring og sertifisering; og referanser. Det bør også opplyses hva slags kostnader man må påberegne dersom en kommune ønsker å benytte seg av tilbyderens tjenester. Dersom leverandøren har sett for seg et bestemt geografisk nedslagsfelt bør dette også opplyses i oversikten.
Tiltak for å bedre innkjøpsarbeid i kommunene
Røros kommune støtter departementets forslag om å etablere en nettbasert veileder for å bedre innkjøpsarbeidet i det kommunale barnevernet.
Andre endringer som kan påvirke bruken av private tjenesteytere
Røros kommune ser store fordeler med å etablere samarbeid på tvers av kommunene, og er som en av kommunene i Trøndelag med på å prøve ut ulike måter for tjenestesamarbeid i læringsnettverk bestående av flere nabokommuner, i samarbeid med fylkesmenn, KS og Bufdir. Som tidligere nevnt vil samarbeid mellom kommuner bidra til at behovet for private tjenesteytere bli mindre, men det forutsetter at det også legges til rette for at man kan samarbeide om tjenester. Innad i kommunen vil også tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kunne bidra til mindre bruk av private tjenesteytere. Best mulig utnytelse av kompetanse på tvers blant ansatte i kommunen vil kunne dekke noe av behovet. Kompetansehevende tiltak som videre- og etterutdanning vil også ha betydning for bruken av private tjenesteutøvere. Distriktskommuner har ofte en lengre geografisk avstand til utdanningssteder, som fører til større tidsbruk blant ansatte som ønsker å benytte seg av eksisterende utdanningstilbud i sentrale strøk. Det er et ønske om at ansatte i distriktet kan gis mulighet til å benytte seg av utdanningstilbudet på lik linje med de som bor i sentrale strøk, i form av at det tilbys nettundervisning i større grad.
Forslag om private fosterhjem
Røros kommune støtter departementets forslag om at både ordinære og spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem har sin avtale med Bufetat eller kommunen, og ikke med private tjenesteytere. Innføring av kommunal betaling for fosterhjem uten bistand fra Bufetat, vil sannsynligvis påvirke rekrutteringsarbeidet i kommunene i positiv forstand. I mindre kommuner er det færre omsorgsplasseringer enn i større kommuner, og behovet for fosterhjem varierer. Det kan være vanskelig å rekruttere fosterhjem fordi tilbud og etterspørsel ikke sirkulerer på samme måte som i større kommuner. Siden det er et lovkrav om å rekruttere fosterhjem i slekt og nettverket til barnet der det er riktig, kan det ta tid før nyrekrutterte fosterhjem blir benyttet. Det vil derfor være hensiktsmessig å ha et samarbeid med nabokommuner om en «fosterhjemsbank», slik at man får en bedre sirkulering mellom rekruttering og bruk av fosterhjem.
Røros kommune sine kommentarer:
Gevinster ved dagens bruk av private tjenesteytere
Røros kommune ser fordeler ved bruk av private tjenesteytere, og særlig der man trenger kompetanse i spesielle tilfeller. Samtidig er den reelle gevinsten ved å kjøpe spesialisert kompetanse delt fordi den også gir flere merkostnader for små kommuner i distriktet sammenlignet med barneverntjenesten i sentrale strøk. Dersom vi ser på tilbudet Bufetat gir pr. i dag, som f.eks. FFT, betaler den kommunale barneverntjenesten en egenandel for tiltaket uten tillegg for reise- og/eller oppholdskostnader til terapeuten. Dersom vi skulle kjøpt denne tjenesten fra en privat tjenesteyter ville reise-/oppholdskostnadene og timebetaling for oppdraget bli et helt annet regnestykke for kommuner i distriktet sammenlignet med kommuner som har slike tilbud i nærområdet.
Den interkommunale barneverntjenesten på Røros har i svært begrenset grad benyttet seg av private tjenesteytere på grunn av de merkostnader slike anskaffelser innebærer for kommuner i distriktet. Egenandelsatsen til Bufetat ved kjøp av tjenester har vært en mer forutsigbar måte å kostnadsberegne tjenester på enn det vi har erfart når vi f.eks. har kjøpt tjenester som advokatbistand og sakkyndig bistand som er private tjenesteytere.
Igangsetting og gjennomføring av undersøkelse
Røros kommune støtter departementets syn om at undersøkelsesprosessen er en oppgave som kun bør utføres av ansatte i barneverntjenesten, med mulighet for bistand fra sakkyndige, juridisk bistand og Bufetat i å utrede omsorgssituasjonen til sped- og småbarn i henhold til lovforslag.
Lovpålagte oppfølgingsbesøk i fosterhjem
Departementet ber om høringsinstansenes syn på at barneverntjenesten selv må gjennomføre reiser til fosterhjem der barnet er plassert, og at det vil kunne gå bort mye tid til reising. I utgangspunktet er Røros kommune enig i at der vi har omsorgen for barnet, bør vi også ha oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet. Det hadde vært interessant å sett på muligheten for at barneverntjenesten i omsorgskommunen kunne hatt en lovfestet rett til å kunne inngå en avtale med bostedskommunen til fosterbarnet om at de kan utføre oppfølgingsbesøk ut over minimumskravet på fire tilsyn pr. år, som bør utføres av omsorgskommunen. Bostedskommunen har pr. i dag ansvaret for at det oppnevnes en tilsynsperson for barnet og at det utføres minimum fire tilsyn pr. år. Barneverntjenesten i bostedskommunen er likevel ikke direkte involvert i barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet, der omsorgs- og bostedskommunen er to forskjellige kommuner. Selv om det er ønskelig at fosterhjem rekrutteres i omsorgskommunen, er det likevel slik at en del barn bosettes i fosterhjem langt fra omsorgskommunen. Dersom økonomiske motiv fører til at antall oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet begrenses til et minimum, vil det begrense barnets og fosterforeldrenes rett til forsvarlig oppfølging. Mulig dette er litt på siden av det som etterspørres med tanke på private tjenesteutøvere, men vi anser det likevel viktig å presisere at det er barnets behov for forsvarlig oppfølging som bør veie tyngst. Barneverntjenesten har særskilt kompetanse og en rolleforståelse som bør veie tyngre enn at private tjenesteytere skal ha et marked for å tilby sine tjenester.
Leverandøroversikt basert på frivillig selvregistrering
Røros kommune støtter departementets forslag om å etablere en leverandøroversikt basert på frivillig registrering, og at ansvaret for å etablere og drifte oversikten vil bli lagt til Bufdir. Oversikten bør gi opplysninger som leverandørens organisasjons-/selskapsform, eierskap, bindinger til andre firmaer og ISO-sertifisering; hvilke tjenester de tilbyr; de ansattes fagkompetanse, erfaring og sertifisering; og referanser. Det bør også opplyses hva slags kostnader man må påberegne dersom en kommune ønsker å benytte seg av tilbyderens tjenester. Dersom leverandøren har sett for seg et bestemt geografisk nedslagsfelt bør dette også opplyses i oversikten.
Tiltak for å bedre innkjøpsarbeid i kommunene
Røros kommune støtter departementets forslag om å etablere en nettbasert veileder for å bedre innkjøpsarbeidet i det kommunale barnevernet.
Andre endringer som kan påvirke bruken av private tjenesteytere
Røros kommune ser store fordeler med å etablere samarbeid på tvers av kommunene, og er som en av kommunene i Trøndelag med på å prøve ut ulike måter for tjenestesamarbeid i læringsnettverk bestående av flere nabokommuner, i samarbeid med fylkesmenn, KS og Bufdir. Som tidligere nevnt vil samarbeid mellom kommuner bidra til at behovet for private tjenesteytere bli mindre, men det forutsetter at det også legges til rette for at man kan samarbeide om tjenester. Innad i kommunen vil også tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kunne bidra til mindre bruk av private tjenesteytere. Best mulig utnytelse av kompetanse på tvers blant ansatte i kommunen vil kunne dekke noe av behovet. Kompetansehevende tiltak som videre- og etterutdanning vil også ha betydning for bruken av private tjenesteutøvere. Distriktskommuner har ofte en lengre geografisk avstand til utdanningssteder, som fører til større tidsbruk blant ansatte som ønsker å benytte seg av eksisterende utdanningstilbud i sentrale strøk. Det er et ønske om at ansatte i distriktet kan gis mulighet til å benytte seg av utdanningstilbudet på lik linje med de som bor i sentrale strøk, i form av at det tilbys nettundervisning i større grad.
Forslag om private fosterhjem
Røros kommune støtter departementets forslag om at både ordinære og spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem har sin avtale med Bufetat eller kommunen, og ikke med private tjenesteytere. Innføring av kommunal betaling for fosterhjem uten bistand fra Bufetat, vil sannsynligvis påvirke rekrutteringsarbeidet i kommunene i positiv forstand. I mindre kommuner er det færre omsorgsplasseringer enn i større kommuner, og behovet for fosterhjem varierer. Det kan være vanskelig å rekruttere fosterhjem fordi tilbud og etterspørsel ikke sirkulerer på samme måte som i større kommuner. Siden det er et lovkrav om å rekruttere fosterhjem i slekt og nettverket til barnet der det er riktig, kan det ta tid før nyrekrutterte fosterhjem blir benyttet. Det vil derfor være hensiktsmessig å ha et samarbeid med nabokommuner om en «fosterhjemsbank», slik at man får en bedre sirkulering mellom rekruttering og bruk av fosterhjem.