Høringsuttalelse til gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven
Norges politilederlag i Parat (heretter NPL), har lest med stor interesse rapport fra arbeidsgruppen levert januar 2020 vedrørende gjennomgåelse av inkassoloven.
NPL tiltrer i stort de forslag arbeidsgruppen fremlegger i sin rapport.
I vårt høringsinnspill ønsker vi å trekke frem følgende:
NPL støtter mindretallets vurdering at det fortsatt må være opp til kreditor å bestemme om man fortsatt vil sende inkassovarsel selv eller overlate dette til inkassoselskapet. NPL er enig i mindretallets vurdering som oppsummerer at det ikke er fremmet noen tilstrekkelig begrunnelse for en slik endring som foreslått.
§18a Sammenslåing av krav
NPL støtter forslaget fra flertallet i arbeidsgruppen som ønsker å utvide plikten til å slå sammen krav, også de kravene som ikke er på samme stadiet i inndrivelsesprosessen. Vi mener det bør være muligheter for en strengere regulering av plikten til å slå sammen krav. Argumentet med de ulike byråenes datasystemer ikke greier identifisere kravene, er det få som forstår. Det kan virke som det har vært en bevisst praksis å unnlate å slå sammen krav for å generere høyere inntekter til inkassoselskapene.
§ 19 Utenrettslige gjeldsforhandlinger og gjeldsordninger
NPL støtter forslaget om en plikt til å stanse inndriving i en periode på inntil fire måneder. Vi tror dette kan føre til flere frivillige betalingsavtaler. Vår erfaring er imidlertid at mange av skyldnerne først tar kontakt med økonomirådgiver etter at den første saken har havnet hos namsmannen. Vi mener derfor det bør presiseres en plikt for fordringshaver til å kontakte namsmannen og be om at saker som er innkommet til namsmannen, men ikke behandlet ennå, stilles i bero inntil resultatet av de frivillige forhandlingene foreligger. I saker der det allerede løper et lønnstrekk vil det være vanskelig å inngå en frivillig betalingsavtale fordi alle ledige lønnsmidler allerede blir trukket, noe som fører til at skyldneren har lite eller intet å forhandle med. For at ikke alle skyldnere som har løpende lønnstrekk skal være avskåret fra å inngå frivillige betalingsavtaler bør det vurderes om det skal være en saklig grunn å avslå en utenrettslig betalingsavtale med den begrunnelsen at man allerede har et løpende lønnstrekk.
§ 21 Forebygging av unødvendige rettslige skritt
NPL benytter anledningen til å peke på noen utfordringer knyttet til nylig endret rettspraksis fra blant annet en avgjørelse i Gulating lagmannsrett av 14.01.2020 (LG-20196-124144). Forut for avgjørelsen praktiserte de fleste namsmenn å beslutte "intet til utlegg" hvis det ikke var mulig å legge ned trekk i saksøktes økonomi før etter tre måneder fra avholdelsestidspunktet. Begrunnelsen for denne praksisen var blant annet Justisdepartementets rundskriv G-135/76 som klargjør at det bør vises tilbakeholdenhet med å etablere trekkordninger som først skal settes i verk fra et fremtidig tidspunkt. Et syn som også støttes av Løvold som uttaler at reelle hensyn taler for at det ikke etableres ventelisteordninger fordi saksøktes økonomi kan endre seg innen utløpet av en trekkperiode og at det vil være uheldig om namsmyndigheten skulle måtte administrere "hvilende trekk" som eventuelt må stanses, flyttes over til ny trekkpliktig osv., jf. (Utleggstrekk 2008).
Gulating lagmannsrett har et annet syn og hovedbegrunnelsen er at saksøkte skal spares for kostnader ved at det må fremsettes en ny begjæring om utlegg på et senere tidspunkt. Lagmannsretten uttaler at hovedregelen for nedleggelse av utleggstrekk skal skje i alle tilfeller , såfremt den maksimale trekkperioden ikke er til hinder for det. Avgjørelsen har ført til at namsmannen nå vurderer om det er rom for trekk innenfor den maksimale trekkperioden på to år, mot tidligere tre måneder.
NPL ønsker å adressere de utfordringer endret rettspraksis medfører. Vi vet allerede at mange av kravene som søkes inndrevet gjennom namsmannsapparatet er små. Det betyr at det i praksis kan bli besluttet ganske mange lønnstrekk i saksøktes økonomi som skal startes fortløpende fremover i tid. Det er ikke uvanlig at 6-7 eller flere trekk blir besluttet, og at de samme 6-7 trekkene må endres når saksøkte skifter arbeidsgiver, får endringer i sin økonomi eller må stanses fordi et det foreligger et krav med bedre prioritet. Dette har ført til en betydelig økt arbeidsbelastning for både namsmannsapparatet og trekkpliktige. At namsmannen skal bruke sin kapasitet på å administrere "hvilende trekk" er uheldig. Det er også en utfordring å holde orden på prioritetsrekkefølgen mellom fordringshaverne. NPL mener endringene i rettspraksis spiser opp en så stor del av namsmannens kapasitet at rettssikkerheten til partene blir svekket. NPL peker på nødvendigheten av en gjennomgang av regelverket på området slik at vi får et prosessøkonomisk regelverk som samtidig ivaretar både saksøkes og saksøkers interesser.
§21a Forebygging av unødvendige rettslige skritt
Arbeidsgruppen har foreslått følgende tiltak for å redusere rettslig pågang:
- plikt til å svare på og registrere innsigelser og plikt til å registrere innsigelsene og klagene.
- inngå egen oppdragsavtale har som har til formål å tydeliggjøre fordringshaverens rolle ved inndrivningen av urettmessige krav og forholdet mellom inkassoforetaket og fordringshaveren.
- plikt til å sjekke i løsøreregisteret om det er avholdt saker med "Intet til utlegg". I så tilfelle må det være klare holdepunkter for at det skal kunne begjæres utlegg, avbryte foreldelse- og eller saksøkte unndrar seg forfølgningen.
- det skal heller ikke forekomme at begjæring for å avbryte frist, blir sendt for tidlig.
- få skyldneren til å undertegne en skriftlig erklæring eller et gjeldsbrev.
Et flertall i arbeidsgruppen støtter et forbud mot at inkassoforetaket dekker rettslige kostnader.
NPL støtter forslagene og håper dette i sum skal redusere økningen i bruken av namsmyndighetene.
Norges politilederlag i Parat (heretter NPL), har lest med stor interesse rapport fra arbeidsgruppen levert januar 2020 vedrørende gjennomgåelse av inkassoloven.
NPL tiltrer i stort de forslag arbeidsgruppen fremlegger i sin rapport.
I vårt høringsinnspill ønsker vi å trekke frem følgende:
NPL støtter mindretallets vurdering at det fortsatt må være opp til kreditor å bestemme om man fortsatt vil sende inkassovarsel selv eller overlate dette til inkassoselskapet. NPL er enig i mindretallets vurdering som oppsummerer at det ikke er fremmet noen tilstrekkelig begrunnelse for en slik endring som foreslått.
§18a Sammenslåing av krav
NPL støtter forslaget fra flertallet i arbeidsgruppen som ønsker å utvide plikten til å slå sammen krav, også de kravene som ikke er på samme stadiet i inndrivelsesprosessen. Vi mener det bør være muligheter for en strengere regulering av plikten til å slå sammen krav. Argumentet med de ulike byråenes datasystemer ikke greier identifisere kravene, er det få som forstår. Det kan virke som det har vært en bevisst praksis å unnlate å slå sammen krav for å generere høyere inntekter til inkassoselskapene.
§ 19 Utenrettslige gjeldsforhandlinger og gjeldsordninger
NPL støtter forslaget om en plikt til å stanse inndriving i en periode på inntil fire måneder. Vi tror dette kan føre til flere frivillige betalingsavtaler. Vår erfaring er imidlertid at mange av skyldnerne først tar kontakt med økonomirådgiver etter at den første saken har havnet hos namsmannen. Vi mener derfor det bør presiseres en plikt for fordringshaver til å kontakte namsmannen og be om at saker som er innkommet til namsmannen, men ikke behandlet ennå, stilles i bero inntil resultatet av de frivillige forhandlingene foreligger. I saker der det allerede løper et lønnstrekk vil det være vanskelig å inngå en frivillig betalingsavtale fordi alle ledige lønnsmidler allerede blir trukket, noe som fører til at skyldneren har lite eller intet å forhandle med. For at ikke alle skyldnere som har løpende lønnstrekk skal være avskåret fra å inngå frivillige betalingsavtaler bør det vurderes om det skal være en saklig grunn å avslå en utenrettslig betalingsavtale med den begrunnelsen at man allerede har et løpende lønnstrekk.
§ 21 Forebygging av unødvendige rettslige skritt
NPL benytter anledningen til å peke på noen utfordringer knyttet til nylig endret rettspraksis fra blant annet en avgjørelse i Gulating lagmannsrett av 14.01.2020 (LG-20196-124144). Forut for avgjørelsen praktiserte de fleste namsmenn å beslutte "intet til utlegg" hvis det ikke var mulig å legge ned trekk i saksøktes økonomi før etter tre måneder fra avholdelsestidspunktet. Begrunnelsen for denne praksisen var blant annet Justisdepartementets rundskriv G-135/76 som klargjør at det bør vises tilbakeholdenhet med å etablere trekkordninger som først skal settes i verk fra et fremtidig tidspunkt. Et syn som også støttes av Løvold som uttaler at reelle hensyn taler for at det ikke etableres ventelisteordninger fordi saksøktes økonomi kan endre seg innen utløpet av en trekkperiode og at det vil være uheldig om namsmyndigheten skulle måtte administrere "hvilende trekk" som eventuelt må stanses, flyttes over til ny trekkpliktig osv., jf. (Utleggstrekk 2008).
Gulating lagmannsrett har et annet syn og hovedbegrunnelsen er at saksøkte skal spares for kostnader ved at det må fremsettes en ny begjæring om utlegg på et senere tidspunkt. Lagmannsretten uttaler at hovedregelen for nedleggelse av utleggstrekk skal skje i alle tilfeller , såfremt den maksimale trekkperioden ikke er til hinder for det. Avgjørelsen har ført til at namsmannen nå vurderer om det er rom for trekk innenfor den maksimale trekkperioden på to år, mot tidligere tre måneder.
NPL ønsker å adressere de utfordringer endret rettspraksis medfører. Vi vet allerede at mange av kravene som søkes inndrevet gjennom namsmannsapparatet er små. Det betyr at det i praksis kan bli besluttet ganske mange lønnstrekk i saksøktes økonomi som skal startes fortløpende fremover i tid. Det er ikke uvanlig at 6-7 eller flere trekk blir besluttet, og at de samme 6-7 trekkene må endres når saksøkte skifter arbeidsgiver, får endringer i sin økonomi eller må stanses fordi et det foreligger et krav med bedre prioritet. Dette har ført til en betydelig økt arbeidsbelastning for både namsmannsapparatet og trekkpliktige. At namsmannen skal bruke sin kapasitet på å administrere "hvilende trekk" er uheldig. Det er også en utfordring å holde orden på prioritetsrekkefølgen mellom fordringshaverne. NPL mener endringene i rettspraksis spiser opp en så stor del av namsmannens kapasitet at rettssikkerheten til partene blir svekket. NPL peker på nødvendigheten av en gjennomgang av regelverket på området slik at vi får et prosessøkonomisk regelverk som samtidig ivaretar både saksøkes og saksøkers interesser.
§21a Forebygging av unødvendige rettslige skritt
Arbeidsgruppen har foreslått følgende tiltak for å redusere rettslig pågang:
- plikt til å svare på og registrere innsigelser og plikt til å registrere innsigelsene og klagene.
- inngå egen oppdragsavtale har som har til formål å tydeliggjøre fordringshaverens rolle ved inndrivningen av urettmessige krav og forholdet mellom inkassoforetaket og fordringshaveren.
- plikt til å sjekke i løsøreregisteret om det er avholdt saker med "Intet til utlegg". I så tilfelle må det være klare holdepunkter for at det skal kunne begjæres utlegg, avbryte foreldelse- og eller saksøkte unndrar seg forfølgningen.
- det skal heller ikke forekomme at begjæring for å avbryte frist, blir sendt for tidlig.
- få skyldneren til å undertegne en skriftlig erklæring eller et gjeldsbrev.
Et flertall i arbeidsgruppen støtter et forbud mot at inkassoforetaket dekker rettslige kostnader.
NPL støtter forslagene og håper dette i sum skal redusere økningen i bruken av namsmyndighetene.