Referanse: 347246 Dato: 20.04.2020 Til lovforslagets § 21 Forebygging av unødvendige begjæringer av tvangsfullbyrdelse Spesielt for krav registrert i gjeldsregisteret. Gjeldsregistrene er ikke nevnt eller omtalt i rapporten. Arbeidsgruppen har ikke sett nærmere på hvilke muligheter denne oversikten gir i arbeidet med ny inkassolov for de med høy gjeldsbelastning, og det bør rettes opp i gitt at man fra 1. juli 2019 faktisk har slike gjeldsregistre. Utdrag fra rapportens side 11: Inkassoloven bør legge til rette for at sakene løses utenrettslig i stedet for at kravene begjæres tvangsfullbyrdet. Arbeidsgruppen foreslår i den forbindelse en egen bestemmelse som skal forebygge unødvendige rettslige skritt. Etter denne skal inkassoforetakene før begjæring av tvangsfullbyrdelse undersøke i løsøreregisteret om det nylig er avholdt utleggsforretning uten at skyldneren hadde noe til utlegg. Jeg foreslår av samme hensyn en tilsvarende undersøkelsesplikt og medførende bestemmelser for krav registrert i gjeldsregistrene. I dag har mange usikret forbrukerkreditt flere steder, og tvangsinndrivelse av ett krav ved for eksempel utleggstrekk i lønn vil kunne føre til en «dominoeffekt» hvor de øvrige gjeldsforpliktelsene raskt misligholdes. Finanstilsynet har i løpet av det siste året (2019) gjennomført stedlige tilsyn i flere banker med forbrukslån som sentralt virksomhetsområde. Formålet med tilsynene var blant annet å kartlegge bankenes utlånspraksis. En viktig del av tilsynet besto i å undersøke hvordan bankene kontrollerer at kundene som tilbys lån, har en tilstrekkelig evne til å betjene lånet. Tilsynene avdekket blant annet mangler ved bankenes kredittvurdering. Ved vurderingen av kundenes betjeningsevne, tok ikke bankene hensyn til alle relevante utgifter eller de undervurderte utgiftene til livsopphold. I mange tilfeller ble heller ikke retningslinjenes forutsetning om 5 års avdragstid for nedbetalingslån fulgt. - Kunder som i henhold til Finanstilsynets retningslinjer ikke burde fått forbrukslån, fikk likevel innvilget lån, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. Tilsynene avdekket også at flere av bankene underveis i en søknadsprosess aktivt tilbyr kunder høyere lån enn det de opprinnelig søkte om, noe som etter Finanstilsynets vurdering ikke er i tråd med god forretningsskikk. Kilde: https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/pressemeldinger/2019/oppsummering-etter-stedlige-tilsyn-i-banker-med-forbrukslan-som-hovedprodukt/ Merk at dette ikke har fått fått praktiske konsekvenser for lånetakerne det gjelder , for det ser ikke Finanstilsynet på som sin oppgave å følge opp. Hvilket innebærer at disse sakene før eller siden ender opp som inkassosaker noe vi ser klare tendenser til allerede. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-8.Flere begjæringer mot samme saksøkt, lyder: Dersom namsmannen har mottatt flere begjæringer om utlegg mot samme saksøkte, gjennomføres utleggsforretningene i den rekkefølgen begjæringene er kommet inn. Rekkefølgen kan fravikes dersom gjennomføringen av en utleggsforretning ellers ville bli forsinket av grunner som bare vedrører en annen sak. Dagens praksis er svært byrdefull fordi skyldners arbeidsgiver blir involvert for hvert trekk som blir besluttet, samt at det påløper kostnader for hver utleggsbegjæring. Og Namsfogden ender opp med å behandle det samme sakskomplekset i rekkefølge heller enn under ett. Samtidig har kreditor en genuin egeninteresse av å kjøre sitt eget løp og sikre prioritet for sitt krav fremfor å delta i en felles gjeldsordning. Forslag: I saker hvor skylder står oppført med flere gjeldsforhold i gjedsregisteret, bør dette hensyntas i den innledende inkassoprosessen først som sist, eksempelvis ved at det skjer en automatisk kobling til § 19 Utenrettslige gjeldsforhandlinger og gjeldsordninger, og at disse sakene stilles i bero uten at skyldner må be om det, alternativ at skyldner varsles om at det legges til grunn at skyldner har krav på saksbehandling etter § 19 i medhold av [ny bestemmelse]. Til lovforslaget § 36 Elektronisk kommunikasjon Denne bestemmelsen bør omarbeides. Det er i dag fullt mulig å gjennomføre hele inkassoprosessen herunder å begjære utlegg og avholde utleggsforretning uten at skyldner har fått en eneste telefon, SMS eller epost – det er et faktum. Dette står i skarp kontrast til hvordan folk betaler regninger og kommuniserer i dag, og det bryter også med hvordan kundeforholdet og kravet oppsto, som veldig ofte er utelukkende via internett og elektronisk kommunikasjon. Det er også stor forskjell i hvordan og hvor hyppig den enkelte aktør kommuniserer. Dette har endret seg vesentlig siden 1989, noe som medfører at aktører som kun forholder seg til minimumskravene og brevpost fort blir «overdøvd» av Klarna og andre som varsler langt hyppigere enn lovens minimumskrav. Det ligger en latent interesse konflikt og økonomisk egeninteresse i å ha lov til «å gå under radaren» på denne måten. Særlig fordi brevpost skal ha nøytral konvolutt og lett lar seg forveksle for eksempel med gjenpartsbrev om at det er foretatt en kredittvurdering, fakturaer, kontoutskrifter, renteendringer, nye lånetilbud, purringer og annet som er av mindre betydning relatert til samme kundeforhold. Noen bruker callsenter det er bra, men det er kanskje mer informativt - og mindre forstyrrende - å sende en SMS eller epost med hva saken konkret gjelder enn å ringe fra ukjente nummer og ikke legge igjen beskjed. Det burde være et krav om å benytte elektronisk kommunikasjon der dette er tilgjengelig og ikke valgfritt, dette gjelder også Namsfogden. Ved å lovfeste at inkassovarsler også skal sendes via for eksempel Altinn eller Digipost oppnår man reell teknologinøytralitet , samt at saker som er mer alvorlige for skyldner skiller seg ut fra papirmengden av fakturaer og purringer som fyller postkassen spesielt for saker i løpende gjeldsforhold/kreditt. Forslag: Der hvor kundeforholdet og kravet oppsto elektronisk, bør de samme opplysningene som hovedregel benyttes ved inndrivningen av kravet som ved registrering av kundeforholdet. Korrespondanse fra inkassoselskapet med betalingsfrist skal sendes via Altinn og Digipost. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
