Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) arbeider for riktig legemiddelbruk og for en høy faglig og yrkesetisk standard blant våre over 4300 medlemmer. Farmasøyter er den gruppen autorisert helsepersonell med bredest ekspertise på legemidler. Vår legemiddelfaglige kompetanse dekker hele spennet fra forskning via produksjon, distribusjon og til klinisk bruk av legemidler
Farmaceutene støtter formålet om å forenkle og forbedre godkjennings ordningene for medbragt kompetanse, men støtter ikke høringsnotatets forslag til forenkling av Helsepersonellovens § 49.
Formålet med godkjenningsordningene er å ivareta pasientenes sikkerhet.
Høringsnotatet (s 11) fastslår at «Av hensyn til pasientsikkerheten skal begrensningene fastsettes ut ifra at helsepersonellet skal være skikket til å utføre de aktuelle arbeidsoppgavene som lisensen omfatter på en forsvarlig måte».
For å sikre pasientsikkerheten bør det i nytt forslag til Helsepersonellovens § 49 også stilles krav til at adekvat fagkompetanse skal delta i lisensvurderingene.
Dersom lisensordningen bør, slik departementet mener i høringsnotatet (s 25), praktiseres mer fleksibelt og mer på konkret skjønn enn i dag – er det vesentlig at skjønnet utføres av organ med fagkompetanse for gjeldende yrkesutførelse. At Helsedirektoratet skal opparbeide seg grundig og kvalifisert kunnskap om yrkesaktivitetene i de enkelte regulerte yrkene, slik det skrives i høringsnotatet (s 34), er etter vårt syn urealistisk og gir stort rom for skjønnsmessige feilvurderinger. Yrkeskvalifikasjoner er ikke statiske.
Farmaceutene viser for øvrig til vår ubesvarte epost-henvendelse til Helsedirektoratet av 13.mai 2020 med forespørsel om praksis for Jevngodhetsvurdering av farmasøyter med utdannelse fra land utenfor EU/EØS etter at Universitetet i Oslo 7.februar i år meddelte at de ikke lenger gav tilbud om jevngodvurderinger. Farmasøytutdanningen ved Universitetet i Oslo var den eneste i landet som utførte jevngodvurderinger av provisorfarmasøyter. Provisorfarmasøyt hører til de harmoniserte yrkene.
På grunn av vedvarende farmasøytmangel i Norge, spesielt for apotek, er det stor arbeidsinnvandring av farmasøyter. I 2018 ble det utstedt 387 lisenser for reseptarfarmasøyter- alle fra 3.land. En viktig og vanlig arbeidsoppgave for en reseptarfarmasøyt i apotek er å ekspedere resepter. Dette er også den arbeidsoppgaven som krever høyest kompetanse. Å gjøre feil i reseptekspedisjoner kan få alvorlige følger for pasientsikkerheten. Å gi en reseptarfarmasøytlisens med andre begrensninger enn tid vil skape unødvendig usikkerhet og muligheter for feilvurderinger for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
En kvalitetssikret autorisasjons- og lisensordning er viktig for både arbeidsgivere og arbeidstakere, og vil i stor grad kunne avhjelpe helsepersonell og arbeidsgivere med det ansvaret de har for yrkesutøvelsen. En skjønnsbasert autorisasjons- og lisensordning uten bruk av fagmiljøene vil komplisere samspillet.
for Norges Farmaceutiske Forening
Farmaceutene støtter formålet om å forenkle og forbedre godkjennings ordningene for medbragt kompetanse, men støtter ikke høringsnotatets forslag til forenkling av Helsepersonellovens § 49.
Formålet med godkjenningsordningene er å ivareta pasientenes sikkerhet.
Høringsnotatet (s 11) fastslår at «Av hensyn til pasientsikkerheten skal begrensningene fastsettes ut ifra at helsepersonellet skal være skikket til å utføre de aktuelle arbeidsoppgavene som lisensen omfatter på en forsvarlig måte».
For å sikre pasientsikkerheten bør det i nytt forslag til Helsepersonellovens § 49 også stilles krav til at adekvat fagkompetanse skal delta i lisensvurderingene.
Dersom lisensordningen bør, slik departementet mener i høringsnotatet (s 25), praktiseres mer fleksibelt og mer på konkret skjønn enn i dag – er det vesentlig at skjønnet utføres av organ med fagkompetanse for gjeldende yrkesutførelse. At Helsedirektoratet skal opparbeide seg grundig og kvalifisert kunnskap om yrkesaktivitetene i de enkelte regulerte yrkene, slik det skrives i høringsnotatet (s 34), er etter vårt syn urealistisk og gir stort rom for skjønnsmessige feilvurderinger. Yrkeskvalifikasjoner er ikke statiske.
Farmaceutene viser for øvrig til vår ubesvarte epost-henvendelse til Helsedirektoratet av 13.mai 2020 med forespørsel om praksis for Jevngodhetsvurdering av farmasøyter med utdannelse fra land utenfor EU/EØS etter at Universitetet i Oslo 7.februar i år meddelte at de ikke lenger gav tilbud om jevngodvurderinger. Farmasøytutdanningen ved Universitetet i Oslo var den eneste i landet som utførte jevngodvurderinger av provisorfarmasøyter. Provisorfarmasøyt hører til de harmoniserte yrkene.
På grunn av vedvarende farmasøytmangel i Norge, spesielt for apotek, er det stor arbeidsinnvandring av farmasøyter. I 2018 ble det utstedt 387 lisenser for reseptarfarmasøyter- alle fra 3.land. En viktig og vanlig arbeidsoppgave for en reseptarfarmasøyt i apotek er å ekspedere resepter. Dette er også den arbeidsoppgaven som krever høyest kompetanse. Å gjøre feil i reseptekspedisjoner kan få alvorlige følger for pasientsikkerheten. Å gi en reseptarfarmasøytlisens med andre begrensninger enn tid vil skape unødvendig usikkerhet og muligheter for feilvurderinger for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
En kvalitetssikret autorisasjons- og lisensordning er viktig for både arbeidsgivere og arbeidstakere, og vil i stor grad kunne avhjelpe helsepersonell og arbeidsgivere med det ansvaret de har for yrkesutøvelsen. En skjønnsbasert autorisasjons- og lisensordning uten bruk av fagmiljøene vil komplisere samspillet.
for Norges Farmaceutiske Forening