Kunnskapsdepratementet
Arbeidsutvalget for institusjonsansvarlige
V/ leder Kari Kildahl
OsloMet – storbyuniversitetet 26.mai 2020
Høring forslag til ny universitets og høyskolelov; NOU – 202;3 kapittel 23.3.2 Skikkethet
Arbeidsutvalget for institusjonsansvarlige i Norge, er valgt av de institusjonsansvarlige ved universiteter og høgskoler i Norge.
Nettverket tar ansvar for at det blir avholdt Nasjonal konferanse om skikkethet en gang i året, og samarbeider tett med arrangørinstitusjon om denne konferansen. Arbeidsutvalget arrangerer et arbeidsseminar for institusjonsansvarlige en gang i året.
Nettverket velger å komme med en høringsuttalelse til kapittel 23.3.2. om skikkethet fra oss som arbeider med skikkethetsvurdering. Våre kommentarer har vi valgt å skrive i kursiv til punktene i NOU – 2020:3 kapittel 23.3.2.
Utvalget foreslår å endre ordlyden i dagens §4.10 første ledd til
Departementet gir forskrift om hvilke utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurdering og om saksbehandling i skikkethets saker.
Utvalget foreslår videre å flytte bestemmelsen i skikkethetsforskriften §2 inn i universitets- og høyskolelovens bestemmelse om skikkethet (dagens § 4-10) Begrunnelse for flytting av bestemmelsen er at den skal være lettere tilgjengelig og for å forenkle regelverket samt at §2 og §§ 3-5 skal vurderes bedre i sammenheng.
§2 og §§ 3-5 ses i dag også under ett og dette kommer tydelig frem slik forskriften er pr i dag. Men hvis utvalget synes det er viktig at dette blir enda tydeligere har vi ikke noe imot dette. Innvendingen er at en da må forholde seg til 2 lovverk. Ett lovverk har formålsparagrafen for skikkethetsvurdering og et lovverk har saksbehandling. Men sett i sammenheng med at løpende skikkethetsvurdering også blir tatt inn i Universitets- og høyskoleloven og plikten til å gjøre en løpende skikkethetsvurdering blir enda tydeligere for alle ansatte er dette positivt, og en bedre synliggjøring av hvor viktig skikkethetsvurdering er.
Utvalgets oppfatning er at bestemmelsen slik den er formulert i dag, er vanskelig å få tak på hva den går ut på og hvordan prosessene i skikkethetssakene foregår. Utvalget foreslår derfor å endre den indre rekkefølgen i bestemmelsen. Utvalget foreslår også å presisere i bestemmelsen at institusjonen skal gjøre en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter om er omfattet av kravet om skikkethetsvurdering gjennom hele studiet.
Viktig presisering om løpende skikkethetsvurdering, som det er nyttig at kommer med!
Utvalget foreslår å ta inn i loven hvor lenge en student kan utestenges tas inn i loven, det vil si å flytte § 12 i forskriften. Begrunnelsen til utvalget er at det i § 4-10 står at en student kan utestenges uten å gi materielle kriterier for når en slik utestengning kan eller bør vedtas i tillegg til vedtak om uskikkethet. I tillegg foreslår utvalget å legge til i bestemmelsen at studenten ikke skal utestenges i en lengre periode enn det som er nødvendig ut fra årsaken til at studenten er vurdert som uskikket.
Dette er stort sett slik forskriften og regelverket anvendes i dag. Det mangler likevel en begrunnelse for hva som nødvendig i forhold til årsaken. Hvis dette er studenter med adferdsvansker, alvorlige psykiske diagnoser eller manglende selvinnsikt som har vedvart over tid, hvem skal da vurdere hva som er nødvendig utestengelses periode? Det kan være på sin plass å minne om at det er kun i de saker hvor studenter ikke blir veiledet ut (ikke vil bli veiledet ut), eller ikke stryker seg ut i fag eller praksis, eller tar utvidet veiledning at sakene går til skikkethetsnemnd. Det er bare de aller alvorligste sakene som blir sendt til skikkethetsnemnd. I disse sakene er allerede utvidet veiledning gitt og studenten har ikke vist fremgang, og årsaken til studentens uskikkethet skal være godt dokumentert.
For å gjøre bestemmelsen mer forståelig foreslår utvalget å endre ordlyden i nytt tredje ledd fra «skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering» til «skal institusjonen åpne sak om skikkethetsvurdering» Ordlyden i tredje ledd vil da lyde: «hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal institusjonen åpne sak om skikkethetsvurdering»
Hvis dette er en viktig juridisk presisering så støttes forslaget. Å foreta en særskilt skikkethetsvurdering er et ord som innebærer en handling, og noe en skal gjøre i saken. Det synes for oss tydeligere enn å åpne en sak? Da må det presiseres hva som ligger i «å åpne».
Videre foreslås det at alle etter- og videreutdanninger hvor grunnutdanningen er omfattet av skikkethetsvurdering også omfattes av ordningen.
Vi synes det er positivt og viktig at etter- og videreutdanninger samt masterutdanninger omfattes av skikkethetsvurdering. Det kan i perioden etter fullført grunnutdanning ha oppstått nye forhold som gjør at det kan være behov for en ny skikkethetsvurdering. Det er ikke en forutsetning at etter- videre eller masterutdanningen har praksis for at skikkethetsvurdering skal gjennomføres. I forhold til forskriften slik den er i dag skal skikkethetsvurdering gjennomføres både i teori og praksis studier. Det oppstår situasjoner både i prosjekt, gruppearbeid og i vanlig samarbeid samt forelesinger som gjør at en stiller spørsmål ved en studentens skikkethet. Institusjonsansvarlige får tvilsmeldinger om skikkethet både fra faglige ansatte i teoriundervisning og fra praksisfeltet, ved noen institusjoner mottas flere meldinger om tvil om skikkethet fra vitenskapelig ansatte og ansatte i studieadministrasjon enn fra praksisfeltet.
Utvalget foreslår en ordning der institusjonen kan søke departementet om å inkludere utdanninger som fører til yrker som har tilsvarende omsorgsansvar for mennesker i en særlig sårbar situasjon, dersom det oppstår behov for å inkludere flere utdanninger enn de som er listet opp i forskriften.
Det er viktig at dette er likt på landsbasis og en kan fortsette det allerede gode erfaringssamarbeidet på tvers av institusjoner når det gjelder skikkethetsarbeidet, som også innbefatter den nasjonale konferansen hvert år. Det er også viktig at det kan bli noe enklere og raskere at det er departementet som er godkjenningsmyndighet. Det er essensielt at dette er likt på landsplan slik at de samme utdanningene uansett institusjon omfattes av ordningen med skikkethetsvurdering.
Vurderingskriteriene for de ulike utdanningene er mer eller mindre sammenfallende, her foreslår utvalget ett felles sett kriterier, hvor de som gjelder alle utdanninger settes først, og så det som er spesielt for en enkelt gruppe av utdanninger eller en utdanning i egen avsnitt etter dette.
Dette forslaget er særlig positivt. Som høringsutkastet påpeker bør det å misbruke rusmidler være like alvorlig både for lærerutdanninger, teologer og helse- og sosialarbeidere. Institusjonsansvarlige i Norge har etterspurt om dette kunne endres til en felles paragraf ved forrige høring til forskriften. Positivt at UH-lov utvalget ser det samme.
Utvalget mener også at det er behov for klarere føringer for skjønnsutøvelsen, det står per i dag at vurderingskriteriene må suppleres med skjønn.
Det er viktig å anerkjenne og understreke det faglige skjønnet i skikkethetssaker. Skjønnsvurderingen kan for eksempel også knyttes til de overordnede læringsutbytte beskrivelsene for den enkelte utdanning og det enkelte emne. Her skal det være tydelig hva en kompetent yrkesutøver innen sitt felt skal beherske i tillegg til å være skikket. Da vil noe av skjønnet være veldig likt læringsutbyttebeskrivelsenes krav.
Dokumentasjonskrav. Mangelfull eller manglende dokumentasjon av faktiske opplysninger i saker om skikkethet kan gjøre det vanskelig å komme frem til rett avgjørelse. Gjeldende rett pålegger ikke studenten å legge frem dokumentasjon, og dette kan gjøre saksgangen vanskelig. Dette er påpekt både av felles klagenemnd og av institusjonsansvarlige. Forslaget går ut på at dersom studenten ikke vil legge frem dokumentasjon etter å ha blitt oppfordret til dette, vil det kunne være et moment i helhetsvurderingen som kan trekke i studentens disfavør i en sak om studentens skikkethet.
Forslaget støttes! Det er viktig at studenten selv innhenter og legger frem taushetsbelagt informasjon. Det er et viktig moment i sakene at slik dokumentasjon foreligger. Det kan være utfordrende å ha en dialog med andre instanser/fagpersoner om en enkelt student selv om studenten har gitt institusjonen samtykke til oppheving av taushetsplikten. For å gi gode råd og tilpasset utvidet veiledning er det viktig at institusjonen vet hva vi har å forholde oss til slik at vi arbeider sammen, og ikke mot hverandre. Stor støtte til utvalget som sier det er behov for en slik presisering, slik at studenten ikke skal være i tvil om at det å unnlate å gi opplysninger kan ha betydning i saken.
Anonymitet. Utvalget ser her at det er gode argumenter som taler for at identiteten til melderen blir gjort kjent overfor den tvilsmeldingen gjelder. Den det blir varslet om kan bedre legge frem sin side av saken når en vet hvem som melder og useriøse meldinger kan unngås. I tillegg er det enklere å innhente mer informasjon når institusjonen vet hvem som har meldt.
Forslaget støttes. I de få situasjoner hvor studenten trenger anonymitet kan dette avtales med hjemmel i forvaltningsloven.
24. Rett til dekking av advokatutgifter.
Dette er foreslått tatt ut av forskriften og samlet i universitets- og høyskoleloven i eget kapitel. Her er det allerede satt at studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra behandling i skikkethetsnemnda, og at utgiftene dekkes etter § 4-8 femte ledd. Det vil gjelde en alminnelig rett til å la seg representere av advokat eller annen talsperson på et hvert trinn av saken jfr forvaltningsloven §12.Reglenen for behandling av saken i skikkethetsnemnda følger av forskriftens § 11. Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsene om dekning av advokatutgifter, men med en ordlyd som skiller klarerer mellom rett til å være representert og retten til å få utgiftene til advokat dekket.
Positivt at dette klargjøres ikke minst for studentene. Det er også fint at det samles i et eget kapittel, da blir dette tydeligere for de som anvender lovverket.
Utvalget påpeker at det er en ulempe å måtte bruke både lov og forskrift for å forstå og finne ut av saksgang, men påpeker på den annen side at Loven vil bli unødvendig lang og tung og om alt skal inn her, derfor opprettholdes både lov og egen forskrift.
Enig i at det kan være en ulempe. På den annen side synes det som om loven tar inn viktige momenter om skikkethetsvurdering for å tydeliggjøre ansvar og klargjøre myndighet. Vi lurer likevel på om forskriften gir mer mening om §2 kan stå både i
forskrift og lov. Det kan virke underlig dersom formålet med forskriften ikke står i selve forskriften.
Kari Kildahl Connie Goul Jørgen Sundby
OsloMet - storbyuniversitetet Universitetet i Agder Universitetet i Tromsø
Arbeidsutvalget for institusjonsansvarlige i Norge
Arbeidsutvalget for institusjonsansvarlige
V/ leder Kari Kildahl
OsloMet – storbyuniversitetet 26.mai 2020
Høring forslag til ny universitets og høyskolelov; NOU – 202;3 kapittel 23.3.2 Skikkethet
Arbeidsutvalget for institusjonsansvarlige i Norge, er valgt av de institusjonsansvarlige ved universiteter og høgskoler i Norge.
Nettverket tar ansvar for at det blir avholdt Nasjonal konferanse om skikkethet en gang i året, og samarbeider tett med arrangørinstitusjon om denne konferansen. Arbeidsutvalget arrangerer et arbeidsseminar for institusjonsansvarlige en gang i året.
Nettverket velger å komme med en høringsuttalelse til kapittel 23.3.2. om skikkethet fra oss som arbeider med skikkethetsvurdering. Våre kommentarer har vi valgt å skrive i kursiv til punktene i NOU – 2020:3 kapittel 23.3.2.
Utvalget foreslår å endre ordlyden i dagens §4.10 første ledd til
Departementet gir forskrift om hvilke utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurdering og om saksbehandling i skikkethets saker.
Utvalget foreslår videre å flytte bestemmelsen i skikkethetsforskriften §2 inn i universitets- og høyskolelovens bestemmelse om skikkethet (dagens § 4-10) Begrunnelse for flytting av bestemmelsen er at den skal være lettere tilgjengelig og for å forenkle regelverket samt at §2 og §§ 3-5 skal vurderes bedre i sammenheng.
§2 og §§ 3-5 ses i dag også under ett og dette kommer tydelig frem slik forskriften er pr i dag. Men hvis utvalget synes det er viktig at dette blir enda tydeligere har vi ikke noe imot dette. Innvendingen er at en da må forholde seg til 2 lovverk. Ett lovverk har formålsparagrafen for skikkethetsvurdering og et lovverk har saksbehandling. Men sett i sammenheng med at løpende skikkethetsvurdering også blir tatt inn i Universitets- og høyskoleloven og plikten til å gjøre en løpende skikkethetsvurdering blir enda tydeligere for alle ansatte er dette positivt, og en bedre synliggjøring av hvor viktig skikkethetsvurdering er.
Utvalgets oppfatning er at bestemmelsen slik den er formulert i dag, er vanskelig å få tak på hva den går ut på og hvordan prosessene i skikkethetssakene foregår. Utvalget foreslår derfor å endre den indre rekkefølgen i bestemmelsen. Utvalget foreslår også å presisere i bestemmelsen at institusjonen skal gjøre en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter om er omfattet av kravet om skikkethetsvurdering gjennom hele studiet.
Viktig presisering om løpende skikkethetsvurdering, som det er nyttig at kommer med!
Utvalget foreslår å ta inn i loven hvor lenge en student kan utestenges tas inn i loven, det vil si å flytte § 12 i forskriften. Begrunnelsen til utvalget er at det i § 4-10 står at en student kan utestenges uten å gi materielle kriterier for når en slik utestengning kan eller bør vedtas i tillegg til vedtak om uskikkethet. I tillegg foreslår utvalget å legge til i bestemmelsen at studenten ikke skal utestenges i en lengre periode enn det som er nødvendig ut fra årsaken til at studenten er vurdert som uskikket.
Dette er stort sett slik forskriften og regelverket anvendes i dag. Det mangler likevel en begrunnelse for hva som nødvendig i forhold til årsaken. Hvis dette er studenter med adferdsvansker, alvorlige psykiske diagnoser eller manglende selvinnsikt som har vedvart over tid, hvem skal da vurdere hva som er nødvendig utestengelses periode? Det kan være på sin plass å minne om at det er kun i de saker hvor studenter ikke blir veiledet ut (ikke vil bli veiledet ut), eller ikke stryker seg ut i fag eller praksis, eller tar utvidet veiledning at sakene går til skikkethetsnemnd. Det er bare de aller alvorligste sakene som blir sendt til skikkethetsnemnd. I disse sakene er allerede utvidet veiledning gitt og studenten har ikke vist fremgang, og årsaken til studentens uskikkethet skal være godt dokumentert.
For å gjøre bestemmelsen mer forståelig foreslår utvalget å endre ordlyden i nytt tredje ledd fra «skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering» til «skal institusjonen åpne sak om skikkethetsvurdering» Ordlyden i tredje ledd vil da lyde: «hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal institusjonen åpne sak om skikkethetsvurdering»
Hvis dette er en viktig juridisk presisering så støttes forslaget. Å foreta en særskilt skikkethetsvurdering er et ord som innebærer en handling, og noe en skal gjøre i saken. Det synes for oss tydeligere enn å åpne en sak? Da må det presiseres hva som ligger i «å åpne».
Videre foreslås det at alle etter- og videreutdanninger hvor grunnutdanningen er omfattet av skikkethetsvurdering også omfattes av ordningen.
Vi synes det er positivt og viktig at etter- og videreutdanninger samt masterutdanninger omfattes av skikkethetsvurdering. Det kan i perioden etter fullført grunnutdanning ha oppstått nye forhold som gjør at det kan være behov for en ny skikkethetsvurdering. Det er ikke en forutsetning at etter- videre eller masterutdanningen har praksis for at skikkethetsvurdering skal gjennomføres. I forhold til forskriften slik den er i dag skal skikkethetsvurdering gjennomføres både i teori og praksis studier. Det oppstår situasjoner både i prosjekt, gruppearbeid og i vanlig samarbeid samt forelesinger som gjør at en stiller spørsmål ved en studentens skikkethet. Institusjonsansvarlige får tvilsmeldinger om skikkethet både fra faglige ansatte i teoriundervisning og fra praksisfeltet, ved noen institusjoner mottas flere meldinger om tvil om skikkethet fra vitenskapelig ansatte og ansatte i studieadministrasjon enn fra praksisfeltet.
Utvalget foreslår en ordning der institusjonen kan søke departementet om å inkludere utdanninger som fører til yrker som har tilsvarende omsorgsansvar for mennesker i en særlig sårbar situasjon, dersom det oppstår behov for å inkludere flere utdanninger enn de som er listet opp i forskriften.
Det er viktig at dette er likt på landsbasis og en kan fortsette det allerede gode erfaringssamarbeidet på tvers av institusjoner når det gjelder skikkethetsarbeidet, som også innbefatter den nasjonale konferansen hvert år. Det er også viktig at det kan bli noe enklere og raskere at det er departementet som er godkjenningsmyndighet. Det er essensielt at dette er likt på landsplan slik at de samme utdanningene uansett institusjon omfattes av ordningen med skikkethetsvurdering.
Vurderingskriteriene for de ulike utdanningene er mer eller mindre sammenfallende, her foreslår utvalget ett felles sett kriterier, hvor de som gjelder alle utdanninger settes først, og så det som er spesielt for en enkelt gruppe av utdanninger eller en utdanning i egen avsnitt etter dette.
Dette forslaget er særlig positivt. Som høringsutkastet påpeker bør det å misbruke rusmidler være like alvorlig både for lærerutdanninger, teologer og helse- og sosialarbeidere. Institusjonsansvarlige i Norge har etterspurt om dette kunne endres til en felles paragraf ved forrige høring til forskriften. Positivt at UH-lov utvalget ser det samme.
Utvalget mener også at det er behov for klarere føringer for skjønnsutøvelsen, det står per i dag at vurderingskriteriene må suppleres med skjønn.
Det er viktig å anerkjenne og understreke det faglige skjønnet i skikkethetssaker. Skjønnsvurderingen kan for eksempel også knyttes til de overordnede læringsutbytte beskrivelsene for den enkelte utdanning og det enkelte emne. Her skal det være tydelig hva en kompetent yrkesutøver innen sitt felt skal beherske i tillegg til å være skikket. Da vil noe av skjønnet være veldig likt læringsutbyttebeskrivelsenes krav.
Dokumentasjonskrav. Mangelfull eller manglende dokumentasjon av faktiske opplysninger i saker om skikkethet kan gjøre det vanskelig å komme frem til rett avgjørelse. Gjeldende rett pålegger ikke studenten å legge frem dokumentasjon, og dette kan gjøre saksgangen vanskelig. Dette er påpekt både av felles klagenemnd og av institusjonsansvarlige. Forslaget går ut på at dersom studenten ikke vil legge frem dokumentasjon etter å ha blitt oppfordret til dette, vil det kunne være et moment i helhetsvurderingen som kan trekke i studentens disfavør i en sak om studentens skikkethet.
Forslaget støttes! Det er viktig at studenten selv innhenter og legger frem taushetsbelagt informasjon. Det er et viktig moment i sakene at slik dokumentasjon foreligger. Det kan være utfordrende å ha en dialog med andre instanser/fagpersoner om en enkelt student selv om studenten har gitt institusjonen samtykke til oppheving av taushetsplikten. For å gi gode råd og tilpasset utvidet veiledning er det viktig at institusjonen vet hva vi har å forholde oss til slik at vi arbeider sammen, og ikke mot hverandre. Stor støtte til utvalget som sier det er behov for en slik presisering, slik at studenten ikke skal være i tvil om at det å unnlate å gi opplysninger kan ha betydning i saken.
Anonymitet. Utvalget ser her at det er gode argumenter som taler for at identiteten til melderen blir gjort kjent overfor den tvilsmeldingen gjelder. Den det blir varslet om kan bedre legge frem sin side av saken når en vet hvem som melder og useriøse meldinger kan unngås. I tillegg er det enklere å innhente mer informasjon når institusjonen vet hvem som har meldt.
Forslaget støttes. I de få situasjoner hvor studenten trenger anonymitet kan dette avtales med hjemmel i forvaltningsloven.
24. Rett til dekking av advokatutgifter.
Dette er foreslått tatt ut av forskriften og samlet i universitets- og høyskoleloven i eget kapitel. Her er det allerede satt at studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra behandling i skikkethetsnemnda, og at utgiftene dekkes etter § 4-8 femte ledd. Det vil gjelde en alminnelig rett til å la seg representere av advokat eller annen talsperson på et hvert trinn av saken jfr forvaltningsloven §12.Reglenen for behandling av saken i skikkethetsnemnda følger av forskriftens § 11. Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsene om dekning av advokatutgifter, men med en ordlyd som skiller klarerer mellom rett til å være representert og retten til å få utgiftene til advokat dekket.
Positivt at dette klargjøres ikke minst for studentene. Det er også fint at det samles i et eget kapittel, da blir dette tydeligere for de som anvender lovverket.
Utvalget påpeker at det er en ulempe å måtte bruke både lov og forskrift for å forstå og finne ut av saksgang, men påpeker på den annen side at Loven vil bli unødvendig lang og tung og om alt skal inn her, derfor opprettholdes både lov og egen forskrift.
Enig i at det kan være en ulempe. På den annen side synes det som om loven tar inn viktige momenter om skikkethetsvurdering for å tydeliggjøre ansvar og klargjøre myndighet. Vi lurer likevel på om forskriften gir mer mening om §2 kan stå både i
forskrift og lov. Det kan virke underlig dersom formålet med forskriften ikke står i selve forskriften.
Kari Kildahl Connie Goul Jørgen Sundby
OsloMet - storbyuniversitetet Universitetet i Agder Universitetet i Tromsø
Arbeidsutvalget for institusjonsansvarlige i Norge