Nasjonalt fagskoleråd takker for muligheten til å avgi høringssvar til NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler.
Kommentarer til lovtekst
Kapittel 3 Organisering og ledelse ved statlige institusjoner
§ 3-3. Styrets sammensetning
Nasjonalt fagskoleråd mener at partene i arbeidslivet skal være representert i styret, for å sikre god kobling til arbeidslivets og ivareta behovet for arbeidslivsrelevans.
Kapittel 4 Organisering og ledelse ved private institusjoner
§ 4-1. Institusjonens organisering og ledelse
Nasjonalt fagskoleråd mener at partene i arbeidslivet skal være representert i styret, for å sikre god kobling til arbeidslivets og ivareta behovet for arbeidslivsrelevans.
Kapittel 6 Opptak til høyere utdanning
§ 6-2. Kvalifikasjoner som likestilles med generell studiekompetanse
Utvalget foreslår at det presiseres i lovforslaget at også søkere som får opptak på bakgrunn av fagskoleutdanning må oppfylle kravet til norskkunnskaper som følger av kravet til generell studiekompetanse.
I Meld. St. 9 2016-2017 Fagfolk for fremtiden begrunner regjeringen at personer med toårig fagskoleutdanning bør være unntatt kravet om 393 timer norsk med at «regjeringen mener personer som har fullført en toårig fagskoleutdanning på norsk, må antas å ha tilstrekkelige norskkunnskaper» (s. 107). Nasjonalt fagskoleråd deler denne vurderingen.
Vi vil også gjøre oppmerksom på at personer som går toårig fagskoleutdanning på fulltid, vil måtte bruke et helt år ekstra på å ta opp norskfaget på videregående nivå etter å ha fullført fagskolen. Dette er dårlig utnyttelse av kapasiteten i utdanningssystemet, og dårlig bruk av den enkeltes tid og energi. Det er grunn til å tro at dette vil utgjøre en signifikant barriere mot videre studier for studentene.
Det er dessuten unaturlig og uheldig at personer som har fullført utdanning og mottatt en grad på et høyere nivå i NKR, deretter tvinges til å gå tilbake og ta utdanning på lavere nivå for å kunne bevege seg videre i utdanningssystemet. Vi er ikke kjent med at andre grupper i utdanningssystemet må gå omveien om et lavere nivå for å få lov til å studere videre.
Nasjonalt fagskoleråd vil vise til at en rekke fagskoleutdanninger har formaliserte overgangsordninger til universitets- og høyskoleutdanninger. Disse kandidatene er etterspurt i arbeidslivet på grunn av sin særskilte kombinasjon av praktisk og akademisk kunnskap.
Nasjonalt fagskoleråd minner også om at unntaksregelen i utgangspunktet er strengt utformet, og at det kun er personer som har fullført toårig fagskoleutdanning som har anledning til å bruke den. Regelen begrenses ytterligere av at personer som bruker fagskoleutdanningen til å få generell studiekompetanse, ikke kan få tilleggspoeng for årene på fagskole.
Nasjonalt fagskoleråd støtter opptak til høyere utdanning på grunnlag av fullført fagskoleutdanning ref. §2-4 (1) i forskrift om opptak til høgre utdanning og foreslår følgende tekst fjernet i ny lov om universiteter og høyskoler:
§ 6-2. Kvalifikasjoner som likestilles med generell studiekompetanse
For søkere som ikke har generell studiekompetanse, kan departementet gi forskrift om at også annen utdanning eller kombinasjon av utdanning og yrkespraksis skal være generelt opptaksgrunnlag for søkere som har fylt 23 år i opptaksåret, og som kan dokumentere minst fem års fulltids arbeidserfaring og/eller utdanning. Krav til fagsammensetning og timefordeling gjelder også for disse.
Søkere som har fullført høyere utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller fullført fagskoleutdanning med et omfang på 120 studiepoeng og som kan dokumentere norskkunnskaper i henhold til § 6-1 første ledd, får generell studiekompetanse hvis de ikke har oppnådd dette tidligere.
§ 9-4 Faglig godkjenning av dokumentert realkompetanse og norsk utdanning tatt ved en institusjon som ikke er regulert av denne loven
Bestemmelsen som regulerer adgang til å få godkjenning av fag fra høyere yrkesfaglig utdanning som en del av en universitets- eller høyskolegrad, er videreført i kan-form. Institusjonene vil dermed ikke få noen plikt til å godkjenne slike søknader. Studenter som har utdanning fra et universitet eller en høyskole, gis derimot en rett på å få godkjenning av denne dersom læringsutbyttet er tilstrekkelig likt.
Nasjonalt Fagskoleråd mener ikke det er tilstrekkelig begrunnet at studenter på høyere yrkesfaglig utdanning ikke skal ha en tilsvarende rett som studenter som søker godkjenning etter § 9-3. Bestemmelsen i § 9-3 gir rett til godkjenning, men stiller også opp strenge kriterier for denne rettigheten. Studier, emner, fag, eksamener eller prøver skal godkjennes «i den grad de oppfyller de faglige kravene til en bestemt eksamen, et bestemt emne, en bestemt grad eller en bestemt utdanning». Nasjonalt Fagskoleråd mener det er naturlig at fagskoleutdanning som oppfyller disse strenge kriteriene, bør kunne godkjennes etter en skal-bestemmelse.
Som et eksempel er fagskoleutdanninger i maritime fag strengt regulert av internasjonale konvensjoner, og de har i praksis store overlapp med maritime høyskoleutdanninger. Dersom disse studentene velger å fortsette studiene på en høyskole, mener Nasjonalt Fagskoleråd det vil være urimelig å ikke gi dem en rett til å få godkjent fag som oppfyller de faglige kravene.
§ 14-1 NOKUTs myndighet og formål
Nasjonalt fagskoleråd støtter at bestemmelsene om NOKUTs formål omstruktureres og skrives om i tråd med innspill fra NOKUT. Når høyere yrkesfaglig utdanning tas ut av NOKUTs formålsparagraf i universitets- og høyskoleloven, er det viktig at dette følges opp med å ta inn en tilsvarende bestemmelse i lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Nasjonalt fagskoleråd vil også presisere at det er viktig at formuleringen «Formålet med NOKUTs virksomhet overfor universiteter og høyskoler er...» (vår utheving) blir tatt med i den endelige lovteksten, slik at vi ikke havner i en situasjon der NOKUT har en mer generell formålsparagraf der høyere yrkesfaglig utdanning ikke er omtalt.
Kommentarer til utvalgets vurderinger:
Utvalget har hatt som mål å rydde i terminologien i loven. Nasjonalt fagskoleråd støtter at arbeidet med å rydde i terminologien videreføres i forbindelse med lovproposisjonen, i samarbeid med Språkrådet.
17.4.2 Bør det generelle opptakskravet skjerpes?
Nasjonalt fagskoleråd mener at det er behovet for fleksible veier i utdanningssystemet. Verdien av erfaring og kompetanse fra yrkeslivet og høyere yrkesfaglig utdanning vil komme til nytte ifm. evnen til å reflektere og ha noen knagger å henge teorien på. Dette er kompetanse som de som kommer rett fra videregående studiespesialisering nødvendigvis ikke har. Videre ønsker Nasjonalt fagskoleråd å trekke frem at studenter med ulike erfaringsbakgrunn kan bidra til et bedre og rikere læringsmiljø.
Norsk kvalifikasjonsrammeverk (NKR)
Nasjonalt fagskoleråd viser til NKR- rapport sendt til Kunnskapsdepartementet ved Henrik Aasheim 13.03.2020. I rapporten åpnes det for et nivå 6 for høyere yrkesfaglig utdanning. Det er et sentralt premiss at kvalifikasjonene man opparbeider seg ved fagskoleutdanningene skal være tilpasset til arbeidslivets behov for kompetanse. Når kompetansebehovet endrer seg, blant annet ved teknologisk utvikling, må det være mulig for fagskolene å tilby utdanninger som gir kvalifikasjonene som arbeidslivet etterspør. Disse kvalifikasjonene ligger i noen tilfeller på nivå 6 i EQF, men finner ikke sin plass i dagens Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Nasjonalt fagskoleråd mener derfor at når Kunnskapsdepartementet starter revideringen av NKR må det utarbeides et nivå 6.1.B med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser for relevante høyere yrkesfaglig utdanninger.
Kommentarer til lovtekst
Kapittel 3 Organisering og ledelse ved statlige institusjoner
§ 3-3. Styrets sammensetning
Nasjonalt fagskoleråd mener at partene i arbeidslivet skal være representert i styret, for å sikre god kobling til arbeidslivets og ivareta behovet for arbeidslivsrelevans.
Kapittel 4 Organisering og ledelse ved private institusjoner
§ 4-1. Institusjonens organisering og ledelse
Nasjonalt fagskoleråd mener at partene i arbeidslivet skal være representert i styret, for å sikre god kobling til arbeidslivets og ivareta behovet for arbeidslivsrelevans.
Kapittel 6 Opptak til høyere utdanning
§ 6-2. Kvalifikasjoner som likestilles med generell studiekompetanse
Utvalget foreslår at det presiseres i lovforslaget at også søkere som får opptak på bakgrunn av fagskoleutdanning må oppfylle kravet til norskkunnskaper som følger av kravet til generell studiekompetanse.
I Meld. St. 9 2016-2017 Fagfolk for fremtiden begrunner regjeringen at personer med toårig fagskoleutdanning bør være unntatt kravet om 393 timer norsk med at «regjeringen mener personer som har fullført en toårig fagskoleutdanning på norsk, må antas å ha tilstrekkelige norskkunnskaper» (s. 107). Nasjonalt fagskoleråd deler denne vurderingen.
Vi vil også gjøre oppmerksom på at personer som går toårig fagskoleutdanning på fulltid, vil måtte bruke et helt år ekstra på å ta opp norskfaget på videregående nivå etter å ha fullført fagskolen. Dette er dårlig utnyttelse av kapasiteten i utdanningssystemet, og dårlig bruk av den enkeltes tid og energi. Det er grunn til å tro at dette vil utgjøre en signifikant barriere mot videre studier for studentene.
Det er dessuten unaturlig og uheldig at personer som har fullført utdanning og mottatt en grad på et høyere nivå i NKR, deretter tvinges til å gå tilbake og ta utdanning på lavere nivå for å kunne bevege seg videre i utdanningssystemet. Vi er ikke kjent med at andre grupper i utdanningssystemet må gå omveien om et lavere nivå for å få lov til å studere videre.
Nasjonalt fagskoleråd vil vise til at en rekke fagskoleutdanninger har formaliserte overgangsordninger til universitets- og høyskoleutdanninger. Disse kandidatene er etterspurt i arbeidslivet på grunn av sin særskilte kombinasjon av praktisk og akademisk kunnskap.
Nasjonalt fagskoleråd minner også om at unntaksregelen i utgangspunktet er strengt utformet, og at det kun er personer som har fullført toårig fagskoleutdanning som har anledning til å bruke den. Regelen begrenses ytterligere av at personer som bruker fagskoleutdanningen til å få generell studiekompetanse, ikke kan få tilleggspoeng for årene på fagskole.
Nasjonalt fagskoleråd støtter opptak til høyere utdanning på grunnlag av fullført fagskoleutdanning ref. §2-4 (1) i forskrift om opptak til høgre utdanning og foreslår følgende tekst fjernet i ny lov om universiteter og høyskoler:
§ 6-2. Kvalifikasjoner som likestilles med generell studiekompetanse
For søkere som ikke har generell studiekompetanse, kan departementet gi forskrift om at også annen utdanning eller kombinasjon av utdanning og yrkespraksis skal være generelt opptaksgrunnlag for søkere som har fylt 23 år i opptaksåret, og som kan dokumentere minst fem års fulltids arbeidserfaring og/eller utdanning. Krav til fagsammensetning og timefordeling gjelder også for disse.
Søkere som har fullført høyere utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller fullført fagskoleutdanning med et omfang på 120 studiepoeng og som kan dokumentere norskkunnskaper i henhold til § 6-1 første ledd, får generell studiekompetanse hvis de ikke har oppnådd dette tidligere.
§ 9-4 Faglig godkjenning av dokumentert realkompetanse og norsk utdanning tatt ved en institusjon som ikke er regulert av denne loven
Bestemmelsen som regulerer adgang til å få godkjenning av fag fra høyere yrkesfaglig utdanning som en del av en universitets- eller høyskolegrad, er videreført i kan-form. Institusjonene vil dermed ikke få noen plikt til å godkjenne slike søknader. Studenter som har utdanning fra et universitet eller en høyskole, gis derimot en rett på å få godkjenning av denne dersom læringsutbyttet er tilstrekkelig likt.
Nasjonalt Fagskoleråd mener ikke det er tilstrekkelig begrunnet at studenter på høyere yrkesfaglig utdanning ikke skal ha en tilsvarende rett som studenter som søker godkjenning etter § 9-3. Bestemmelsen i § 9-3 gir rett til godkjenning, men stiller også opp strenge kriterier for denne rettigheten. Studier, emner, fag, eksamener eller prøver skal godkjennes «i den grad de oppfyller de faglige kravene til en bestemt eksamen, et bestemt emne, en bestemt grad eller en bestemt utdanning». Nasjonalt Fagskoleråd mener det er naturlig at fagskoleutdanning som oppfyller disse strenge kriteriene, bør kunne godkjennes etter en skal-bestemmelse.
Som et eksempel er fagskoleutdanninger i maritime fag strengt regulert av internasjonale konvensjoner, og de har i praksis store overlapp med maritime høyskoleutdanninger. Dersom disse studentene velger å fortsette studiene på en høyskole, mener Nasjonalt Fagskoleråd det vil være urimelig å ikke gi dem en rett til å få godkjent fag som oppfyller de faglige kravene.
§ 14-1 NOKUTs myndighet og formål
Nasjonalt fagskoleråd støtter at bestemmelsene om NOKUTs formål omstruktureres og skrives om i tråd med innspill fra NOKUT. Når høyere yrkesfaglig utdanning tas ut av NOKUTs formålsparagraf i universitets- og høyskoleloven, er det viktig at dette følges opp med å ta inn en tilsvarende bestemmelse i lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Nasjonalt fagskoleråd vil også presisere at det er viktig at formuleringen «Formålet med NOKUTs virksomhet overfor universiteter og høyskoler er...» (vår utheving) blir tatt med i den endelige lovteksten, slik at vi ikke havner i en situasjon der NOKUT har en mer generell formålsparagraf der høyere yrkesfaglig utdanning ikke er omtalt.
Kommentarer til utvalgets vurderinger:
Utvalget har hatt som mål å rydde i terminologien i loven. Nasjonalt fagskoleråd støtter at arbeidet med å rydde i terminologien videreføres i forbindelse med lovproposisjonen, i samarbeid med Språkrådet.
17.4.2 Bør det generelle opptakskravet skjerpes?
Nasjonalt fagskoleråd mener at det er behovet for fleksible veier i utdanningssystemet. Verdien av erfaring og kompetanse fra yrkeslivet og høyere yrkesfaglig utdanning vil komme til nytte ifm. evnen til å reflektere og ha noen knagger å henge teorien på. Dette er kompetanse som de som kommer rett fra videregående studiespesialisering nødvendigvis ikke har. Videre ønsker Nasjonalt fagskoleråd å trekke frem at studenter med ulike erfaringsbakgrunn kan bidra til et bedre og rikere læringsmiljø.
Norsk kvalifikasjonsrammeverk (NKR)
Nasjonalt fagskoleråd viser til NKR- rapport sendt til Kunnskapsdepartementet ved Henrik Aasheim 13.03.2020. I rapporten åpnes det for et nivå 6 for høyere yrkesfaglig utdanning. Det er et sentralt premiss at kvalifikasjonene man opparbeider seg ved fagskoleutdanningene skal være tilpasset til arbeidslivets behov for kompetanse. Når kompetansebehovet endrer seg, blant annet ved teknologisk utvikling, må det være mulig for fagskolene å tilby utdanninger som gir kvalifikasjonene som arbeidslivet etterspør. Disse kvalifikasjonene ligger i noen tilfeller på nivå 6 i EQF, men finner ikke sin plass i dagens Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Nasjonalt fagskoleråd mener derfor at når Kunnskapsdepartementet starter revideringen av NKR må det utarbeides et nivå 6.1.B med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser for relevante høyere yrkesfaglig utdanninger.