Høringsinnspill fra Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto om NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høgskoler
Norge som utdanningsnasjon har forpliktet seg til et særlig ansvar for kvensk språk gjennom ratifisering av den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og den europeiske rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Dette ansvaret er også forankret i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 27, som gjennom menneskerettsloven gjelder som norsk lov, og ansvaret for å verne og fremme kvensk språk er fastslått gjennom forslaget til ny språklov.
UiT – Norges arktiske universitet har tatt et spesielt og særlig ansvar overfor det kvenske og kvensk språk. UiT – Norges arktiske universitet er den eneste utdanningsinstitusjonen i verden som tilbyr studier i kvensk språk og tilbyr også kvensk som fag integrert i grunnskolelærerutdanningene 1-7 og 5-10.
Innen høyere utdanning dekker altså UiT – Norges arktiske universitet en større del av Norges forpliktelser og har i dag et nasjonalt ansvar for utdanninger innen kvensk språk og kultur. Dette ansvaret bør fastslås feks gjennom § 2-3. Særlig ansvar for enkelte institusjoner . Språkrådet foreslår i sitt høringsinnspill at innholdet i § 1-4 i gjeldende lov videreføres for å etablere stabile forsknings- og utdanningsenheter i fagområder hvor Norge har internasjonale forpliktelser, på områder med forvaltningsoppgaver som krever stabile fagmiljø og som er viktige for samfunnet. Vi er enige i dette, og i at SAK-samarbeidet ikke er et sterkt nok virkemiddel når det gjelder Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser på området.
UiT – Norges arktiske universitet er altså i denne sammenheng en særegen høyere utdanningsinstitusjon. Departementet har i flere tilfeller tildelt et særlig ansvar gjennom ulike styringsvirkemidler som for eksempel ansvaret for utvikling av kvensk lærerutdanning gjennom tildelinger fra departementet.
I finansiering og finansieringsordninger for universiteter og høgskoler må det tas særlig hensyn til at kvenske språk- og kulturstudier er og vil være små fag. Studietilbudet i kvensk har i to omganger (nå noen år tilbake i tid) vært truet med nedleggelse på grunn av liten studentmasse med påfølgende økonomiske belastning for UiT – Norges arktiske universitet. Derfor må eksiterende og fremtidige studietilbud i kvensk språk og kultur fullfinansieres uavhengig av antall studenter og universitetet må slik få økonomisk forutsigbarhet og trygghet til å fortsette å bygge opp fagmiljøet i kvensk.
Kvensk språk er et kritisk utrydningstruet språk som konsekvens av fornorskingspolitikken ført mot kvenene. UiT – Norges arktiske universitet har en nøkkelrolle i revitaliseringen av kvensk språk, et arbeid som står foran oss. Mangelen på kvensklærere er prekær og kun 2-3 kommuner klarer å tilby undervisning i kvensk i grunnskolen. Utdanningene som gis ved UiT – Norges arktiske universitet er altså livsviktige for kvensk språk, avgjørende for kvensk språks overlevelse og god rekruttering til studiene må sikres gjennom særlige tiltak.
En kommentar til slutt: Vi har referert til både den nye språkloven og innspillet fra Språkrådet. Vi vil i den sammenheng opplyse om at vi ber om at man bruker begrepene kvensk , kvensk språk og kvensk kultur o.l. og unngår nasjonale minoritetsspråk , nasjonale minoritetskulturer el.l. Slike formuleringer hvor man unngår å bruke navnet på språket eller kulturen oppfattes av kvener som en videreføring av den usynliggjøringen av den kvenske kulturen og språket som var en sentral del av fornorskingspolitikken og urett begått mot det kvenske folket.
Norge som utdanningsnasjon har forpliktet seg til et særlig ansvar for kvensk språk gjennom ratifisering av den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og den europeiske rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Dette ansvaret er også forankret i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 27, som gjennom menneskerettsloven gjelder som norsk lov, og ansvaret for å verne og fremme kvensk språk er fastslått gjennom forslaget til ny språklov.
UiT – Norges arktiske universitet har tatt et spesielt og særlig ansvar overfor det kvenske og kvensk språk. UiT – Norges arktiske universitet er den eneste utdanningsinstitusjonen i verden som tilbyr studier i kvensk språk og tilbyr også kvensk som fag integrert i grunnskolelærerutdanningene 1-7 og 5-10.
Innen høyere utdanning dekker altså UiT – Norges arktiske universitet en større del av Norges forpliktelser og har i dag et nasjonalt ansvar for utdanninger innen kvensk språk og kultur. Dette ansvaret bør fastslås feks gjennom § 2-3. Særlig ansvar for enkelte institusjoner . Språkrådet foreslår i sitt høringsinnspill at innholdet i § 1-4 i gjeldende lov videreføres for å etablere stabile forsknings- og utdanningsenheter i fagområder hvor Norge har internasjonale forpliktelser, på områder med forvaltningsoppgaver som krever stabile fagmiljø og som er viktige for samfunnet. Vi er enige i dette, og i at SAK-samarbeidet ikke er et sterkt nok virkemiddel når det gjelder Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser på området.
UiT – Norges arktiske universitet er altså i denne sammenheng en særegen høyere utdanningsinstitusjon. Departementet har i flere tilfeller tildelt et særlig ansvar gjennom ulike styringsvirkemidler som for eksempel ansvaret for utvikling av kvensk lærerutdanning gjennom tildelinger fra departementet.
I finansiering og finansieringsordninger for universiteter og høgskoler må det tas særlig hensyn til at kvenske språk- og kulturstudier er og vil være små fag. Studietilbudet i kvensk har i to omganger (nå noen år tilbake i tid) vært truet med nedleggelse på grunn av liten studentmasse med påfølgende økonomiske belastning for UiT – Norges arktiske universitet. Derfor må eksiterende og fremtidige studietilbud i kvensk språk og kultur fullfinansieres uavhengig av antall studenter og universitetet må slik få økonomisk forutsigbarhet og trygghet til å fortsette å bygge opp fagmiljøet i kvensk.
Kvensk språk er et kritisk utrydningstruet språk som konsekvens av fornorskingspolitikken ført mot kvenene. UiT – Norges arktiske universitet har en nøkkelrolle i revitaliseringen av kvensk språk, et arbeid som står foran oss. Mangelen på kvensklærere er prekær og kun 2-3 kommuner klarer å tilby undervisning i kvensk i grunnskolen. Utdanningene som gis ved UiT – Norges arktiske universitet er altså livsviktige for kvensk språk, avgjørende for kvensk språks overlevelse og god rekruttering til studiene må sikres gjennom særlige tiltak.
En kommentar til slutt: Vi har referert til både den nye språkloven og innspillet fra Språkrådet. Vi vil i den sammenheng opplyse om at vi ber om at man bruker begrepene kvensk , kvensk språk og kvensk kultur o.l. og unngår nasjonale minoritetsspråk , nasjonale minoritetskulturer el.l. Slike formuleringer hvor man unngår å bruke navnet på språket eller kulturen oppfattes av kvener som en videreføring av den usynliggjøringen av den kvenske kulturen og språket som var en sentral del av fornorskingspolitikken og urett begått mot det kvenske folket.