Høringssvar til ny universitets- og høyskolelov
ONF takker for muligheten til å avgi høringssvar til NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler.
§ 6-2 Kvalifikasjoner som likestilles med generell studiekompetanse
Utvalget foreslår at personer som har bestått toårig fagskoleutdanning, ikke lenger skal få generell studiekompetanse med mindre de oppfyller kravet om 393 timer norskopplæring på videregående nivå. Dette kravet ble fjernet i forbindelse med stortingsmeldingen om fagskole, men foreslås nå tatt inn igjen. ONF mener forslaget vil skape unødvendige barrierer i utdanningssystemet, og vil gjøre det vanskeligere for personer med yrkesfaglig bakgrunn å styrke sin kompetanse.
I Meld. St. 9 2016-2017 Fagfolk for fremtiden begrunner regjeringen at personer med toårig fagskoleutdanning bør være unntatt kravet om 393 timer norsk med at «[r]egjeringen mener personer som har fullført en toårig fagskoleutdanning på norsk, må antas å ha tilstrekkelige norskkunnskaper» (s. 107). ONF deler denne vurderingen.
Vi vil også gjøre oppmerksom på at personer som går toårig fagskoleutdanning på fulltid, vil måtte bruke et helt år ekstra på å ta opp norskfaget på videregående nivå etter å ha fullført fagskolen. Dette er dårlig utnyttelse av kapasiteten i utdanningssystemet, og dårlig bruk av den enkeltes tid og energi. Det er grunn til å tro at dette vil utgjøre en signifikant barriere mot videre studier for studentene.
Det er dessuten unaturlig og uheldig at personer som har fullført utdanning og mottatt en grad på et høyere nivå i NKR, deretter tvinges til å gå tilbake og ta utdanning på lavere nivå for å kunne bevege seg videre i utdanningssystemet. Vi er ikke kjent med at andre grupper i utdanningssystemet må gå omveien om et lavere nivå for å få lov til å studere videre.
ONF vil vise til at en rekke fagskoleutdanninger har formaliserte overgangsordninger til universitets- og høyskoleutdanninger. Disse kandidatene er etterspurt i arbeidslivet på grunn av sin særskilte kombinasjon av praktisk og akademisk kunnskap.
ONF minner også om at unntaksregelen i utgangspunktet er strengt utformet, og at det kun er personer som har fullført toårig fagskoleutdanning som har anledning til å bruke den. Regelen begrenses ytterligere av at personer som bruker fagskoleutdanningen til å få generell studiekompetanse, ikke kan få tilleggspoeng for årene på fagskole.
Fagskolens plassering i utdanningssystemet
Utvalget skriver at de «mener at fagskole er påbygging av videregående opplæring» (s. 155). ONF vil bemerke at fagskoleloven plasserer fagskole på nivå over videregående opplæring. Uttrykket påbygging brukes i utdanningssystemet normalt om kvalifikasjoner på samme nivå. Personer med bestått toårig fagskoleutdanning har oppnådd 120 studiepoeng på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Å omtale dette som «påbygging» av videregående er ikke en dekkende beskrivelse.
ONF mener høyere yrkesfaglig utdanning skal få vokse som en alternativ, men likeverdig utdanningsretning som akademisk utdanning. Når dette inntil videre ikke er tilfelle, vil vi sterkt motsette oss forslag som er ment å gjøre det vanskeligere for personer som tar høyere yrkesfaglig utdanning over flere år, å fortsette sin utdanning i det ordinære akademiske utdanningssystemet. Regjeringen har et uttalt mål om at arbeidstakere skal kunne lære hele livet, og målet om livslang læring er tatt inn i loven som en av institusjonenes sentrale oppgaver (§ 2-1 c). I lys av dette vil det være svært lite hensiktsmessig å innføre krav om en tidkrevende ekstrautdanning på lavere nivå for en stor gruppe tidligere fagskolestudenter.
§ 9-4 Faglig godkjenning av dokumentert realkompetanse og norsk utdanning tatt ved en institusjon som ikke er regulert av denne loven
Bestemmelsen som regulerer adgang til å få godkjenning av fag fra fra høyere yrkesfaglig utdanning som en del av en universitets- eller høyskolegrad, er videreført i kan-form. Institusjonene vil dermed ikke få noen plikt til å godkjenne slike søknader. Studenter som har utdanning fra et universitet eller en høyskole, gis derimot en rett på å få godkjenning av denne dersom læringsutbyttet er tilstrekkelig likt.
ONF mener ikke det er tilstrekkelig begrunnet at studenter på høyere yrkesfaglig utdanning ikke skal ha en tilsvarende rett som studenter som søker godkjenning etter § 9-3. Bestemmelsen i § 9-3 gir rett til godkjenning, men stiller også opp strenge kriterier for denne rettigheten. Studier, emner, fag, eksamener eller prøver skal godkjennes «i den grad de oppfyller de faglige kravene til en bestemt eksamen, et bestemt emne, en bestemt grad eller en bestemt utdanning». ONF mener det er naturlig at fagskoleutdanning som oppfyller disse strenge kriteriene, bør kunne godkjennes etter en skal-bestemmelse.
Som et eksempel er fagskoleutdanninger i maritime fag strengt regulert av internasjonale konvensjoner, og de har i praksis store overlapp med maritime høyskoleutdanninger. Dersom disse studentene velger å fortsette studiene på en høyskole, mener ONF det vil være urimelig å ikke gi dem en rett til å få godkjent fag som oppfyller de faglige kravene.
Universiteter og høyskoler får finansiering basert på antall avlagte studiepoeng, og har dermed incentiver til å be studentene avlegge flest mulig studiepoeng på sin institusjon. Selv om det er lite trolig at institusjonene vil velge å spekulere i dette, er det i seg selv uheldig at det finnes et slikt incentiv når det samtidig ikke finnes noen plikt til å godkjenne selv helt identiske fag og vurderinger.
Arbeidet med å bedre overgangsordningene mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning har pågått i flere år, men dessverre er denne virksomheten fortsatt preget av store forskjeller som ikke synes å være rimelig begrunnet. Når mottakende institusjon gis en så stor frihet i godkjenningsarbeidet som i dag, gir det urimelige utslag for tidligere fagskolestudenter, og like kvalifikasjoner behandles ikke likt på tvers av ulike institusjoner.
Det er effektivitetshensyn som ligger til grunn for at studenter har krav på godkjenning av faglig relevant universitets- og høyskoleutdanning. ONF mener det er rimelig å forvente at det samme hensynet bør kunne gjelde for faglig relevant utdanning fra en fagskole.
§ 10-9 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet
Forbudet mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet korresponderer med den tilsvarende bestemmelsen i lov om høyere yrkesfaglig utdanning. ONF forstår begrunnelsen for forbudet i undervisningssammenheng, men er samtidig bekymret for at et slikt forbud kan hindre personer som bruker heldekkende ansiktsplagg i å ta utdanning.
ONF mener at det må finnes en adgang til å forby slike ansiktsplagg i undervisningssituasjoner der de vil være til skade i læringssituasjonen, for eksempel i praksis eller der utdanningen innebærer kontakt med pasienter eller andre brukergrupper. Tilsvarende mener ONF at bruken av heldekkende ansiktsplagg ikke skal være tillatt i profesjonsutdanninger der yrket man utdanner seg til ikke er forenlig med bruk av slike ansiktsplagg.
Samtidig er det svært få mennesker som velger å bruke heldekkende ansiktsplagg i Norge, og det er mulig å tenke seg at disse personene vil kunne ha en særlig stor fordel av å ha tilgang på en utdanning som kan utfordre deres oppfatninger, og bidra til å gi dem karrieremuligheter og økonomisk selvstendighet.
§ 14-1 NOKUTs myndighet og formål
ONF støtter at bestemmelsene om NOKUTs formål omstruktureres og skrives om i tråd med innspill fra NOKUT. Når høyere yrkesfaglig utdanning tas ut av NOKUTs formålsparagraf i universitets- og høyskoleloven, er det viktig at dette følges opp med å ta inn en tilsvarende bestemmelse i lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
ONF vil også presisere at det er viktig at formuleringen «Formålet med NOKUTs virksomhet overfor universiteter og høyskoler er...» (vår utheving) blir tatt med i den endelige lovteksten, slik at vi ikke havner i en situasjon der NOKUT har en mer generell formålsparagraf der høyere yrkesfaglig utdanning ikke er omtalt.
Organisasjon for norske fagskolestudenter
Wictor Østvand Jensen Leder
Henning Skau Nestleder
ONF takker for muligheten til å avgi høringssvar til NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler.
§ 6-2 Kvalifikasjoner som likestilles med generell studiekompetanse
Utvalget foreslår at personer som har bestått toårig fagskoleutdanning, ikke lenger skal få generell studiekompetanse med mindre de oppfyller kravet om 393 timer norskopplæring på videregående nivå. Dette kravet ble fjernet i forbindelse med stortingsmeldingen om fagskole, men foreslås nå tatt inn igjen. ONF mener forslaget vil skape unødvendige barrierer i utdanningssystemet, og vil gjøre det vanskeligere for personer med yrkesfaglig bakgrunn å styrke sin kompetanse.
I Meld. St. 9 2016-2017 Fagfolk for fremtiden begrunner regjeringen at personer med toårig fagskoleutdanning bør være unntatt kravet om 393 timer norsk med at «[r]egjeringen mener personer som har fullført en toårig fagskoleutdanning på norsk, må antas å ha tilstrekkelige norskkunnskaper» (s. 107). ONF deler denne vurderingen.
Vi vil også gjøre oppmerksom på at personer som går toårig fagskoleutdanning på fulltid, vil måtte bruke et helt år ekstra på å ta opp norskfaget på videregående nivå etter å ha fullført fagskolen. Dette er dårlig utnyttelse av kapasiteten i utdanningssystemet, og dårlig bruk av den enkeltes tid og energi. Det er grunn til å tro at dette vil utgjøre en signifikant barriere mot videre studier for studentene.
Det er dessuten unaturlig og uheldig at personer som har fullført utdanning og mottatt en grad på et høyere nivå i NKR, deretter tvinges til å gå tilbake og ta utdanning på lavere nivå for å kunne bevege seg videre i utdanningssystemet. Vi er ikke kjent med at andre grupper i utdanningssystemet må gå omveien om et lavere nivå for å få lov til å studere videre.
ONF vil vise til at en rekke fagskoleutdanninger har formaliserte overgangsordninger til universitets- og høyskoleutdanninger. Disse kandidatene er etterspurt i arbeidslivet på grunn av sin særskilte kombinasjon av praktisk og akademisk kunnskap.
ONF minner også om at unntaksregelen i utgangspunktet er strengt utformet, og at det kun er personer som har fullført toårig fagskoleutdanning som har anledning til å bruke den. Regelen begrenses ytterligere av at personer som bruker fagskoleutdanningen til å få generell studiekompetanse, ikke kan få tilleggspoeng for årene på fagskole.
Fagskolens plassering i utdanningssystemet
Utvalget skriver at de «mener at fagskole er påbygging av videregående opplæring» (s. 155). ONF vil bemerke at fagskoleloven plasserer fagskole på nivå over videregående opplæring. Uttrykket påbygging brukes i utdanningssystemet normalt om kvalifikasjoner på samme nivå. Personer med bestått toårig fagskoleutdanning har oppnådd 120 studiepoeng på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Å omtale dette som «påbygging» av videregående er ikke en dekkende beskrivelse.
ONF mener høyere yrkesfaglig utdanning skal få vokse som en alternativ, men likeverdig utdanningsretning som akademisk utdanning. Når dette inntil videre ikke er tilfelle, vil vi sterkt motsette oss forslag som er ment å gjøre det vanskeligere for personer som tar høyere yrkesfaglig utdanning over flere år, å fortsette sin utdanning i det ordinære akademiske utdanningssystemet. Regjeringen har et uttalt mål om at arbeidstakere skal kunne lære hele livet, og målet om livslang læring er tatt inn i loven som en av institusjonenes sentrale oppgaver (§ 2-1 c). I lys av dette vil det være svært lite hensiktsmessig å innføre krav om en tidkrevende ekstrautdanning på lavere nivå for en stor gruppe tidligere fagskolestudenter.
§ 9-4 Faglig godkjenning av dokumentert realkompetanse og norsk utdanning tatt ved en institusjon som ikke er regulert av denne loven
Bestemmelsen som regulerer adgang til å få godkjenning av fag fra fra høyere yrkesfaglig utdanning som en del av en universitets- eller høyskolegrad, er videreført i kan-form. Institusjonene vil dermed ikke få noen plikt til å godkjenne slike søknader. Studenter som har utdanning fra et universitet eller en høyskole, gis derimot en rett på å få godkjenning av denne dersom læringsutbyttet er tilstrekkelig likt.
ONF mener ikke det er tilstrekkelig begrunnet at studenter på høyere yrkesfaglig utdanning ikke skal ha en tilsvarende rett som studenter som søker godkjenning etter § 9-3. Bestemmelsen i § 9-3 gir rett til godkjenning, men stiller også opp strenge kriterier for denne rettigheten. Studier, emner, fag, eksamener eller prøver skal godkjennes «i den grad de oppfyller de faglige kravene til en bestemt eksamen, et bestemt emne, en bestemt grad eller en bestemt utdanning». ONF mener det er naturlig at fagskoleutdanning som oppfyller disse strenge kriteriene, bør kunne godkjennes etter en skal-bestemmelse.
Som et eksempel er fagskoleutdanninger i maritime fag strengt regulert av internasjonale konvensjoner, og de har i praksis store overlapp med maritime høyskoleutdanninger. Dersom disse studentene velger å fortsette studiene på en høyskole, mener ONF det vil være urimelig å ikke gi dem en rett til å få godkjent fag som oppfyller de faglige kravene.
Universiteter og høyskoler får finansiering basert på antall avlagte studiepoeng, og har dermed incentiver til å be studentene avlegge flest mulig studiepoeng på sin institusjon. Selv om det er lite trolig at institusjonene vil velge å spekulere i dette, er det i seg selv uheldig at det finnes et slikt incentiv når det samtidig ikke finnes noen plikt til å godkjenne selv helt identiske fag og vurderinger.
Arbeidet med å bedre overgangsordningene mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning har pågått i flere år, men dessverre er denne virksomheten fortsatt preget av store forskjeller som ikke synes å være rimelig begrunnet. Når mottakende institusjon gis en så stor frihet i godkjenningsarbeidet som i dag, gir det urimelige utslag for tidligere fagskolestudenter, og like kvalifikasjoner behandles ikke likt på tvers av ulike institusjoner.
Det er effektivitetshensyn som ligger til grunn for at studenter har krav på godkjenning av faglig relevant universitets- og høyskoleutdanning. ONF mener det er rimelig å forvente at det samme hensynet bør kunne gjelde for faglig relevant utdanning fra en fagskole.
§ 10-9 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet
Forbudet mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet korresponderer med den tilsvarende bestemmelsen i lov om høyere yrkesfaglig utdanning. ONF forstår begrunnelsen for forbudet i undervisningssammenheng, men er samtidig bekymret for at et slikt forbud kan hindre personer som bruker heldekkende ansiktsplagg i å ta utdanning.
ONF mener at det må finnes en adgang til å forby slike ansiktsplagg i undervisningssituasjoner der de vil være til skade i læringssituasjonen, for eksempel i praksis eller der utdanningen innebærer kontakt med pasienter eller andre brukergrupper. Tilsvarende mener ONF at bruken av heldekkende ansiktsplagg ikke skal være tillatt i profesjonsutdanninger der yrket man utdanner seg til ikke er forenlig med bruk av slike ansiktsplagg.
Samtidig er det svært få mennesker som velger å bruke heldekkende ansiktsplagg i Norge, og det er mulig å tenke seg at disse personene vil kunne ha en særlig stor fordel av å ha tilgang på en utdanning som kan utfordre deres oppfatninger, og bidra til å gi dem karrieremuligheter og økonomisk selvstendighet.
§ 14-1 NOKUTs myndighet og formål
ONF støtter at bestemmelsene om NOKUTs formål omstruktureres og skrives om i tråd med innspill fra NOKUT. Når høyere yrkesfaglig utdanning tas ut av NOKUTs formålsparagraf i universitets- og høyskoleloven, er det viktig at dette følges opp med å ta inn en tilsvarende bestemmelse i lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
ONF vil også presisere at det er viktig at formuleringen «Formålet med NOKUTs virksomhet overfor universiteter og høyskoler er...» (vår utheving) blir tatt med i den endelige lovteksten, slik at vi ikke havner i en situasjon der NOKUT har en mer generell formålsparagraf der høyere yrkesfaglig utdanning ikke er omtalt.
Organisasjon for norske fagskolestudenter
Wictor Østvand Jensen Leder
Henning Skau Nestleder