Riksrevisjonen viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 18.02.2020. Riksrevisjonen vil med dette avgi høringssvar til forslag til ny lov om universiteter og høyskoler.
Kapittel 3 Organisering og ledelse ved statlige institusjoner Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av styrets ansvar for tilsyns og kontroll med virksomhetene. Riksrevisjonen støtter derfor flertallets syn om at statlige universiteter og høyskoler har ekstern styreleder. Dette for å sikre en tydelig ansvarsdeling mellom styreleder og rektor. Som eksternrevisor har Riksrevisjonen sett at det kan oppstå utfordringer når samme person både ivaretar rollen som valgt rektor med overordnet ansvar for virksomheten og rollen som styreleder med ansvaret for tilsyn og kontroll. En sammenblanding av disse rollene vil kunne svekke styrets rolle som kontrollerende organ.
Kapittel 5 Private universiteter og høyskoler – økonomisk tilsyn med mer
Riksrevisjonen understreker nødvendigheten av en formalisert innsynsrett tilpasset tilsyns- og kontrollmyndighetenes behov (ansvarlig departement, tilsynsmyndighet, intern eller ekstern revisjon).
Departementet skal føre tilsyn med private universiteter og høyskoler og ha adgang til blant annet dokumentasjon, redegjørelser og lokaler. Når forvaltningsrevisjoner og etterlevelsesrevisjoner gjennomføres vil Riksrevisjonen ha de samme behov. Vi forutsetter at Riksrevisjonen har samme tilgang til slik informasjon når vi finner det nødvendig for å gjennomføre revisjon, slik det fremgår av Riksrevisjonslovens § 12 om Riksrevisjonens rett til å kreve informasjon og innsyn.
Riksrevisjonens adgang til informasjon kan med fordel omtales i lovteksten.
Samtidig vil vi presisere at innsynsretten har begrenset verdi i seg selv, dersom den virksomheten det gis innsyn i, ikke samtidig underlegges et tilstrekkelig klargjort og presisert rammeverk (regelverk, vedtak og forutsetninger) for hvordan den skal innrette sin virksomhet og økonomiske disposisjoner. Dette vil være helt avgjørende for muligheten til å følge opp og verifisere etterlevelsen av rammeverket som de offentlige tilskuddene bygger på.
Riksrevisjonen har ved flere tidligere anledninger bedt om at private utdanningsinstitusjoners forhold til det offentlige anskaffelsesregelverket klargjøres. En større del av private universiteter og høyskolers inntekter er tilskudd fra staten. Riksrevisjonen vurderer dette som uheldig da et uavklart rammeverk for hvordan disse inntektene skal og kan disponeres øker risikoen for misbruk av midlene og medfører forskjellsbehandling av offentlige og private utdanningsinstitusjoner.
I lovforslaget er krav til revisor og revisjon av private universiteter og høgskoler omtalt. Kontrollen med, og revisjonen av, statlige universiteter og høgskoler er ikke nevnt. Gjennom lov om Riksrevisjonen er Riksrevisjonen ilagt kontrollansvaret for de statlige virksomhetene. Departementet bør derfor vurdere å beskrive også denne oppgaven i endelig lovforslag. Det foreslås omtalt at Riksrevisjonen er ekstern revisor til statlige universiteter og høgskoler.
Kapittel 3 Organisering og ledelse ved statlige institusjoner Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av styrets ansvar for tilsyns og kontroll med virksomhetene. Riksrevisjonen støtter derfor flertallets syn om at statlige universiteter og høyskoler har ekstern styreleder. Dette for å sikre en tydelig ansvarsdeling mellom styreleder og rektor. Som eksternrevisor har Riksrevisjonen sett at det kan oppstå utfordringer når samme person både ivaretar rollen som valgt rektor med overordnet ansvar for virksomheten og rollen som styreleder med ansvaret for tilsyn og kontroll. En sammenblanding av disse rollene vil kunne svekke styrets rolle som kontrollerende organ.
Kapittel 5 Private universiteter og høyskoler – økonomisk tilsyn med mer
Riksrevisjonen understreker nødvendigheten av en formalisert innsynsrett tilpasset tilsyns- og kontrollmyndighetenes behov (ansvarlig departement, tilsynsmyndighet, intern eller ekstern revisjon).
Departementet skal føre tilsyn med private universiteter og høyskoler og ha adgang til blant annet dokumentasjon, redegjørelser og lokaler. Når forvaltningsrevisjoner og etterlevelsesrevisjoner gjennomføres vil Riksrevisjonen ha de samme behov. Vi forutsetter at Riksrevisjonen har samme tilgang til slik informasjon når vi finner det nødvendig for å gjennomføre revisjon, slik det fremgår av Riksrevisjonslovens § 12 om Riksrevisjonens rett til å kreve informasjon og innsyn.
Riksrevisjonens adgang til informasjon kan med fordel omtales i lovteksten.
Samtidig vil vi presisere at innsynsretten har begrenset verdi i seg selv, dersom den virksomheten det gis innsyn i, ikke samtidig underlegges et tilstrekkelig klargjort og presisert rammeverk (regelverk, vedtak og forutsetninger) for hvordan den skal innrette sin virksomhet og økonomiske disposisjoner. Dette vil være helt avgjørende for muligheten til å følge opp og verifisere etterlevelsen av rammeverket som de offentlige tilskuddene bygger på.
Riksrevisjonen har ved flere tidligere anledninger bedt om at private utdanningsinstitusjoners forhold til det offentlige anskaffelsesregelverket klargjøres. En større del av private universiteter og høyskolers inntekter er tilskudd fra staten. Riksrevisjonen vurderer dette som uheldig da et uavklart rammeverk for hvordan disse inntektene skal og kan disponeres øker risikoen for misbruk av midlene og medfører forskjellsbehandling av offentlige og private utdanningsinstitusjoner.
I lovforslaget er krav til revisor og revisjon av private universiteter og høgskoler omtalt. Kontrollen med, og revisjonen av, statlige universiteter og høgskoler er ikke nevnt. Gjennom lov om Riksrevisjonen er Riksrevisjonen ilagt kontrollansvaret for de statlige virksomhetene. Departementet bør derfor vurdere å beskrive også denne oppgaven i endelig lovforslag. Det foreslås omtalt at Riksrevisjonen er ekstern revisor til statlige universiteter og høgskoler.