Kap 2 §2-5 om magasin bør fjernes i sin helhet. Dette egner seg kun til å skape ytterligere papirarbeid og være et hinder for skytteres lovlige virksomhet. Magasinkapasitet har intet å si for et våpens skadepotensiale - man må kun bytte magasin noe oftere. Ikke alle våpen eller skytegrener kan eller bør nytte magasiner med så liten magasinkapasitet, slik at de fleste som skaffer våpen disse magasin kan nyttes til uansett vil ha behov for disse magasinene.
Kap 3 om våpentyper i kal 12,7x99, 5,7x28 og 4,6x30. Det fremstår som et meningsløst forbud. Kal 12,7x99 innehar ingen farlige egenskaper i seg selv som ikke andre kalibre egnet for lengre hold har. Spesielt når man tar i betraktning neste avsnitt, som skisserer at våpen med så tunge prosjektiler er vanskelige å håndtere og skyte med, slik at skadepotensialet er mindre. 5,7 og 4,6 er mindre egnet for gjennomtrengning av beskyttelsesvester enn .223 og .308, dette er avhengig av kulene (der panserbrytende ammunisjon allerede er forbudt), ikke kaliberet som sådan. 5,7 og 4,6 vil til gjengjeld sannsynligvis være mer egnet på jakt til småvilt enn andre kalibre, som 22LR, som i dag er tillatt, pga sin noe flatere kulebane.
Avsnitt om at deler som kan konvertere pistoler til "tohåndsskytevåpen" fremstår meningsløst. Rekkevidden på våpenet blir ikke økt med en kolbe - den er den samme som før, man får bare noe mer støtte for våpenet, som gir noe økt presisjon. Denne vil fremdeles være så dårlig at våpenet ikke kan sies å ha nevneverdig mer skadepotensiale enn det i utgangspunktet hadde.
Kapittel 4. At man fjerner godkjenning på modell er bra - dette setter unødvendige begrensninger og skaper mye byråkrati. Det samme gjelder å fjerne regelen om at ett skytevåpen skal dekke flere grener.
Det er dog flere ting i dette kapittel som fremstår tendensiøse og lite praktisk rettet. Eksempelvis forbudet mot halvautomatiske våpen som opprinnelig ble utviklet som «stridsvåpen» men åpning for våpen som i utgangspunktet ble utviklet for jakt. Dette fremstår vagt og lite hensiktsmessig, og primært basert på et våpens utseende fremfor dets egnethet for formålet - spesielt så lenge det uansett er åpning for halvautomatiske rifler på jakt. Da er det ingen prinsipiell forskjell på en MR308 og en BAR i samme kaliber, utover utseendet og at en MR308 er mer presis og derfor gir potensiale for mer human jakt. På samme måte er funksjoneringen på en Accuracy International-rifle, som faktisk er utviklet for «krigsbruk», og en Tikka T3, som er utviklet for jakt, den samme. Dog vil begge være tillatt, siden begge er boltrifler. Dette forbudet faller på sin egen urimelighet så lenge man uansett har begrensninger i pipelengde, antall patroner i magasin og så videre. Det bør derfor fjernes.
Begrepsbruken «stridsvåpen» bør heller ikke brukes, og bør fjernes i sin helhet. Dette er vagt, eller ikke, definert og virker heller ikke å være et faglig begrunnet uttrykk. En halvautomatisk rifle er en halvautomatisk rifle uavhengig av dens utseende. Det samme gjelder «halvautomatiske rifler med størst skadepotensiale». Alle halvautomatiske rifler har samme skadepotensiale, dette er kun avhengig av skytteren. Et generelt forbud løses uansett gjennom lovverket slik det er. Denne typen begrepsbruk egner seg kun til å skape usikkerhet og forvirring. Dette gjelder hele lovverket.
Kapittel 5. §14 er foreslått fjernet med bakgrunn i at behovet til Forsvarsansatte og politi dekkes av andre skytegrener så som DSSN. Dette er ikke tilfellet, da dette personellet ofte tjenestegjør i områder uten aktive, eller med lite aktive, skytterorganisasjoner, eller med begrenset tilgang til disse organisasjonene pga tjenestens art. Kan man forvente at personellet kan forvalte statens voldsmonopol og får godkjent sikkerhetsopplæring gjennom tjenesten, bør det være uproblematisk at disse skaffer våpen utenom skytterorganisasjoner. Det bør dog endres i lovtekst vedrørende ansettelsesforhold for ansatte i Forsvaret. Pr tid kan «avdelingsbefal» anskaffe. Avdelingsbefalsordningen har utgått for flere år siden. Dette bør endres til «personell med ansettelsesforhold T35», som er ordningen som har overtatt.
For §5-4 stilles deg strengere krav for å erverve revolver eller pistol med bakgrunn i at disse er vanskeligere å håndtere på en sikker måte enn lengre våpen. Dette er direkte feil og bør fjernes. Våpenbehandlingen, og krav til denne, er eksakt den samme uavhengig av våpenets lengde, det er kun den rent praktiske utførelsen av ildhåndgrepene som skiller på forskjellige våpen.
Kap 3 om våpentyper i kal 12,7x99, 5,7x28 og 4,6x30. Det fremstår som et meningsløst forbud. Kal 12,7x99 innehar ingen farlige egenskaper i seg selv som ikke andre kalibre egnet for lengre hold har. Spesielt når man tar i betraktning neste avsnitt, som skisserer at våpen med så tunge prosjektiler er vanskelige å håndtere og skyte med, slik at skadepotensialet er mindre. 5,7 og 4,6 er mindre egnet for gjennomtrengning av beskyttelsesvester enn .223 og .308, dette er avhengig av kulene (der panserbrytende ammunisjon allerede er forbudt), ikke kaliberet som sådan. 5,7 og 4,6 vil til gjengjeld sannsynligvis være mer egnet på jakt til småvilt enn andre kalibre, som 22LR, som i dag er tillatt, pga sin noe flatere kulebane.
Avsnitt om at deler som kan konvertere pistoler til "tohåndsskytevåpen" fremstår meningsløst. Rekkevidden på våpenet blir ikke økt med en kolbe - den er den samme som før, man får bare noe mer støtte for våpenet, som gir noe økt presisjon. Denne vil fremdeles være så dårlig at våpenet ikke kan sies å ha nevneverdig mer skadepotensiale enn det i utgangspunktet hadde.
Kapittel 4. At man fjerner godkjenning på modell er bra - dette setter unødvendige begrensninger og skaper mye byråkrati. Det samme gjelder å fjerne regelen om at ett skytevåpen skal dekke flere grener.
Det er dog flere ting i dette kapittel som fremstår tendensiøse og lite praktisk rettet. Eksempelvis forbudet mot halvautomatiske våpen som opprinnelig ble utviklet som «stridsvåpen» men åpning for våpen som i utgangspunktet ble utviklet for jakt. Dette fremstår vagt og lite hensiktsmessig, og primært basert på et våpens utseende fremfor dets egnethet for formålet - spesielt så lenge det uansett er åpning for halvautomatiske rifler på jakt. Da er det ingen prinsipiell forskjell på en MR308 og en BAR i samme kaliber, utover utseendet og at en MR308 er mer presis og derfor gir potensiale for mer human jakt. På samme måte er funksjoneringen på en Accuracy International-rifle, som faktisk er utviklet for «krigsbruk», og en Tikka T3, som er utviklet for jakt, den samme. Dog vil begge være tillatt, siden begge er boltrifler. Dette forbudet faller på sin egen urimelighet så lenge man uansett har begrensninger i pipelengde, antall patroner i magasin og så videre. Det bør derfor fjernes.
Begrepsbruken «stridsvåpen» bør heller ikke brukes, og bør fjernes i sin helhet. Dette er vagt, eller ikke, definert og virker heller ikke å være et faglig begrunnet uttrykk. En halvautomatisk rifle er en halvautomatisk rifle uavhengig av dens utseende. Det samme gjelder «halvautomatiske rifler med størst skadepotensiale». Alle halvautomatiske rifler har samme skadepotensiale, dette er kun avhengig av skytteren. Et generelt forbud løses uansett gjennom lovverket slik det er. Denne typen begrepsbruk egner seg kun til å skape usikkerhet og forvirring. Dette gjelder hele lovverket.
Kapittel 5. §14 er foreslått fjernet med bakgrunn i at behovet til Forsvarsansatte og politi dekkes av andre skytegrener så som DSSN. Dette er ikke tilfellet, da dette personellet ofte tjenestegjør i områder uten aktive, eller med lite aktive, skytterorganisasjoner, eller med begrenset tilgang til disse organisasjonene pga tjenestens art. Kan man forvente at personellet kan forvalte statens voldsmonopol og får godkjent sikkerhetsopplæring gjennom tjenesten, bør det være uproblematisk at disse skaffer våpen utenom skytterorganisasjoner. Det bør dog endres i lovtekst vedrørende ansettelsesforhold for ansatte i Forsvaret. Pr tid kan «avdelingsbefal» anskaffe. Avdelingsbefalsordningen har utgått for flere år siden. Dette bør endres til «personell med ansettelsesforhold T35», som er ordningen som har overtatt.
For §5-4 stilles deg strengere krav for å erverve revolver eller pistol med bakgrunn i at disse er vanskeligere å håndtere på en sikker måte enn lengre våpen. Dette er direkte feil og bør fjernes. Våpenbehandlingen, og krav til denne, er eksakt den samme uavhengig av våpenets lengde, det er kun den rent praktiske utførelsen av ildhåndgrepene som skiller på forskjellige våpen.