Dato: 01.06.2020 Høringssvar fra Taternes Landsforening Femte periodiske rapport om gjennomføring av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. DEL II Tiltak for å følge opp hovedfunn (tekstboks) «umiddelbart ta tilstrekkelig tak i problemene som ble identifisert i tater-/romaniutvalgets rapport fra 2015 om assimileringspolitikk overfor minoriteten tatere/romanifolk ved å gjennomføre effektive tiltak for å gjenoppbygge tillit, blant annet ved å øke bevisstheten om anerkjennelse av det offentliges ansvar; utvide kunnskapen om denne minoriteten og oppmuntre til dialog i samfunnet, med myndighetene og samfunnet som helhet ;» «NOU 2015: 7 Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag Kommunal- og moderniseringsdepartementet etablerte i 2018 en referansegruppe for oppfølgingen av NOU 2015: 7 Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Gruppen besto av medlemmer fra romanifolket/taternes organisasjoner og enkeltpersoner fra folkegruppen.» Referansegruppen har ikke arbeidet med oppfølging av NOU 2015:7 . Ingen tiltak er igangsatt for å ta tak i problemene som ble identifisert i tater-/romaniutvalgets rapport. Barnevernsloven (tekstboks) «øke innsatsen for å bevare og utvikle den kulturelle identiteten til tatere/romanifolk og rom ved å bekjempe diskriminerende holdninger til deres reisende livsstil og ved å legge til rette for tilgang til utdanning; sørge for at det – når det er mulig – benyttes alternative tiltak til plassering av barn utenfor hjemmet, og at plassering utenfor hjemmet er siste utvei; intensivere innsatsen for å bevare familiebåndene og den kulturelle identiteten til barn som plasseres i fosterfamilier, blant annet gjennom rekruttering av fosterfamilier som tilhører samme minoritet, samt fremme en bred forståelse av romsk kultur i barnevernstjenestene;» Taternes Landsforening (TL) støtter lovendring som skal føre til nettverksinvolvering og at barnets eget nettverk skal vurderes som fosterforeldre. TL har likevel ikke registrert slik praksis overfor Romanifolket/Taterne. Det er heller ikke registrert at det søkes å rekruttere fosterfamilier fra folkegruppen. Holdningsskapende arbeid innenfor barnevern etterlyses. DEL III Ytterligere tiltak for å gjennomføre rammekonvensjonen (tekstboks) 22. « Rådgivende komité oppfordrer myndighetene til å sikre at utfallet av reformen av Likestillings- og diskrimineringsombudet styrker klageordningen på en effektiv måte, blant annet ved å øke bevisstheten hos personer som tilhører nasjonale minoriteter om dette instrumentet, ved å ha kvinner som en spesiell målgruppe, og ved å tilby informasjon på andre språk enn norsk. Representanter for nasjonale minoriteter bør konsulteres om reformen. Myndighetene bør også yte fri rettshjelp slik at ofre kan føre diskrimineringssaker på etnisk grunnlag kan føres for rettslige og administrative organer. » « Rettshjelpsutvalget I oktober 2018 nedsatte regjeringen et utvalg som skal gjennomgå ordningen for fri rettshjelp. Utvalget skal foreta en bred gjennomgang av dagens regelverk og foreslå endringer i regelverket for å tilpasse ordningen til dagens behov. Det skal blant annet vurdere om det skal være egne bestemmelser om fri rettshjelp på likestillings- og diskrimineringsområdet. Utvalget skal avgi sin utredning i mai 2020.» Rettshjelpsutvalget har pr. 31. mai 2020 ikke avgitt sin utredning. Det hadde vært ønskelig å kunne gi et innspill til dette punktet med viten om hvilke endringer utvalget vil foreslå. Sanksjoner og ansvarliggjøring er avgjørende for å stoppe diskriminering. I dag er det den diskriminerte som bærer belastningen, noe som medfører at svært få melder fra om diskriminering, særlig for Romanifolket/taterne og andre nasjonale minoriteter. Det beviser LDO sin statistikk over meldte diskrimineringssaker. Det må opprettes ordninger slik at de diskriminerte kan få oppreisning, samt fri rettshjelp slik at diskrimineringssaker kan prøves for domstolene. (tekstboks) 36. « Myndighetene bør sørge for at eksisterende støtte på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå til kulturaktiviteter for personer som tilhører nasjonale minoriteter, administreres på en slik måte at minoritetsinstitusjoner og prosjekter blir bærekraftige. Alle beslutninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå bør tas i nært samråd med minoritetsrepresentanter, slik at de tar hensyn til deres prioriteringer, for eksempel museumsprosjektet som skogfinnene har foreslått.» «Tilskuddsordninger Norsk kulturråd forvalter fra 2019 tre tilskuddsordninger som tidligere har ligget under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De tre tilskuddsordningene og deres formål er: 1. Prosjekttilskudd nasjonale minoriteter Formålet med ordningen er bidra til å styrke nasjonale minoriteters språk, kultur og identitet. Det er et særlig mål å styrke språk og identitet hos barn og unge. 2. Driftstilskudd til organisasjoner for nasjonale minoriteter Formålet med tilskuddsordningen er å styrke nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering. Det er et mål at nasjonale minoriteters egne organisasjoner kan fremme sine interesser overfor ulike myndigheter. 3. Den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne Formålet med ordningen er bidra til å bevare, utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kultur, språk og historie. Det er utarbeidet forskrifter til de tre tilskuddsordningene. Et utkast til forskrift har vært på bred høring og nasjonale minoriteter var invitert til å komme med innspill til forskriftene .» TLs innspill til punkt 3 under tilskuddsordninger – Den kollektive oppreisningen til Romanifolket/taterne: På begynnelsen av 2000 tallet ble det opprettet en Stiftelse (Stiftelsen for Romanifolket/Taterne) som stevnet staten for 300 millioner kroner for de overgrep staten begikk mot folkegruppen. Staten responderte slik: St.meld. nr. 44 (2003-2004) «Regjeringen mener at det er på tide å finne en løsning som kan framstå som en tilfredsstillende kollektiv oppreisning for overgrepene mot romanifolket/taterne, og har på bakgrunn av dette i revidert budsjett for 2004 foreslått å opprette et romanifolkets fond på 75 millioner kroner. Avkastningen av fondet vil kunne brukes til tiltak og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie, foruten å dekke kostnader til et sekretariat og en rådgivningstjeneste.» Det forstås som et forlik. I 2014 tok staten tilbake fondet på 75 millioner og avkastningen fra fondet ble byttet ut med årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Til sterk protest. I 2015 ble midler til Stiftelsen fryst. I 2017 ble forvaltningen vedtatt midlertidig lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet på tross av at Stiftelsesklagenemnda hadde tilbakevist funn fra Stiftelsestilsynet og opphevet deres vedtak. I 2019 ble forvaltningen permanent flyttet til Kulturrådet. Torsdag 28.05.2020 var siste dagen i rettsak mellom Stiftelsen Romanifolket/Taternes kulturfond, som ble oppnevnt til å forvalte erstatningen, og Staten. En dom vil foreligge 1. juli 2020. Stiftelsen Romanifolket/Taternes kulturfonds styre har bestått av representanter fra romanifolket/taternes organisasjoner. Til sammen har over 60 personer fra folkegruppen sittet i styret. I tillegg har staten hatt sin representant. Staten mener at den kollektive erstatningen ikke var annet enn et årlig budsjettvedtak og ikke juridisk bindende. Statens erstatning ikke juridisk bundende - et spill for galleriet? Statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som underskrev opprettelsen av Stiftelsen, forstod det ikke slik ifølge hans vitnemål i den nevnte rettsaken. Regjeringsadvokaten mener staten har opprettholdt "formålet" når de ga Taternes erstatning til Kulturrådet (Staten). Nå må de som ønsker å bidra til å rette opp konsekvenser etter assimilerings politikken staten førte mot folkegruppen søke Staten (Kulturrådet) om å kunne bidra til det. Var "formålet" at staten fremdeles skulle ha kontroll over Taternes kultur, i tråd med tidligere politikk? TLs innspill til nevnt utkast til forskrift for tilskuddsordningen til Romanifolket/taterne der Romanifolket/taterne var invitert til å komme med innspill til forskriften: · Hvordan forskriften ivaretar involvering av folkegruppen bør konkretiseres. · Selv om forskriften var på høring ble innspill fra folkegruppens organisasjoner om en forskrift til folkegruppens kollektive erstatning ikke hensyntatt. (tekstboks) 41 . «Rådgivende komité oppfordrer myndighetene til å umiddelbart, på en tilstrekkelig måte og i nært samråd med minoritetsrepresentanter, behandle problemene som er identifisert i utvalgets tater/romaniutvalgets rapport. For dette formålet bør myndighetene gjennomføre effektive tiltak for å gjenoppbygge tillit, blant annet ved å øke bevisstheten om anerkjennelse av det offentliges ansvar, å utvide kunnskap om denne minoriteten og oppmuntre til dialog innenfor samfunnet, med myndighetene og med storsamfunnet.» 42. « Komiteen oppfordrer også myndighetene til å anerkjenne virkninger, overført mellom generasjoner, av tidligere tiders traumatiserende politikk når det gjelder assimilering, og til å forbedre forståelsen av diskriminerende mønstre som fortsatt påvirker taterne/romanifolket. Taternes/romanifolkets tilgang til eksisterende oppreisningsmekanismer som for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudet, og smidig forvaltning av Romanifolkets/taternes kulturfond som et middel til å fremme minoritetskulturen og språket, bør forbedres .» Stortingsmelding om nasjonale minoriteter Det bør konkretiseres hvordan nasjonale minoriteter involveres i Stortingsmeldingen. Et ungdomspanel er nedsatt for å gi innspill til Stortingsmeldingen. De har hatt ett møte der meldingen var lite omtalt. Organisasjoner for folkegruppen er ikke involvert i arbeidet pr. 01.01.2020. FRA REGJERINGEN.NO: «Arbeidet med ny stortingsmelding om nasjonale minoriteter er i gang 13. mars 2019 Departementet skal lage en stortingsmelding om nasjonale minoriteter, som skal legges fram i 2020. For å skaffe bakgrunnsinformasjon til meldingen har departementet satt ut et oppdrag for å se på om virkemidlene som er brukt har bidratt til å nå målet for politikken. Det er 20 år siden siste stortingsmelding om nasjonale minoriteter ble lagt fram, og regjeringen ønsker nå å legge fram en ny melding. I stortingsmeldingen vil regjeringen informere Stortinget om hva som har skjedd på politikkområdet siden siste melding, beskrive dagens situasjon og informere om hva regjeringen vil prioritere framover. Meldingen vil gjelde alle de fem nasjonale minoritetene: kvener/norskfinner, jøder, rom, skogfinner og romanifolket/taterne. For å få informasjon om hvordan virkemidlene i politikken – som tilskuddsordningene og Kontaktforum – har fungert, har departementet lyst ut et oppdrag til ulike forskningsinstitusjoner. Det ble Telemarksforskning som fikk oppdraget, og de er nå i gang med arbeidet. I første omgang vil Telemarksforskning snakke med organisasjonene som mottar driftsstøtte. Telemarksforskning skal se på myndighetenes politikk, de skal ikke forske på minoritetene. Funnene Telemarksforskning gjør, og anbefalingene deres for videre arbeid, vil være en del av bakgrunnsarbeidet for meldingen. I arbeidet med stortingsmeldingen ønsker departementet innspill fra både organisasjoner og andre. Dette kommer vi tilbake til i løpet av de nærmeste månedene.» Telemarksforsknings rapport ble publisert 18.03.2020 og deres funn bør nevnes. Noen av TELEMARKSFORSKNINGS KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER: "Ansvaret for konflikten mellom KMD og romanifolket/taterne knyttet til NOU 2015: 7 og avviklingen av Stiftelsen romanifolket/taternes kulturfond må plasseres der det hører hjemme. Vi mener at dette er hos KMD." "Både avviklingen av kulturfondet spesielt og prosessen rundt avviklingen generelt kan imidlertid oppfattes som at KMD har forsøkt å plassere ansvaret for uheldig forvaltningspraksis i fondet hos romanifolket/taterne som gruppe, noe som etter vår vurdering er feil. Vi tror at en beklagelse fra KMD overfor den nasjonale minoriteten romanifolket/taterne, som dermed ville erkjenne departementets medansvar i denne saken, ville kunne rette opp mye av skaden." "I forbindelse med avviklingen av kulturfondet forsvant senteret som var opprettet for å bistå romanifolket/taterne i saker som gjelder deres mulighet til å hevde medbestemmelse i politikken som gjelder dem selv, hevde individuelle krav om oppreisning osv. Basert på det empiriske materialet, mener vi dette er et viktig tiltak som bør gjenopprettes i samband med delegeringen av forvalteransvar for kulturfondet til Kulturrådet. Hvordan senteret skal organiseres og drives bør vurderes av minoriteten og Kulturrådet." Rapporten slår fast at KMD/SAMI er det viktigste hinder for at den politikken som Stortinget vedtar, blir gjennomført. Rapporten side 89: "Vi har særlig fokusert på å løse det som vi mener er det viktigste hinder for at de politiske intensjonene nås, nemlig et samordningsdepartement som ikke fungerer optimalt, og som har lav tillit i feltet. Vi tar derfor til orde for en radikal omlegging av det statlige ansvaret for politikkområdet, en omlegging som vil innebære en oppsplitting av funksjoner og større grad av rendyrking av roller, kompetansefelt og arbeidsmåter." Link til rapporten: https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/kulturell-berikelse-politisk-besvaer/3597/ Den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne «Den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne forvaltes fra 2019 som en tilskuddsordning hos Kulturrådet. Romanifolket/taterne vil bli involvert i arbeidet med ordningen.» Slik skal Romanifolket/taterne involveres i arbeidet: I arbeidet med den kollektive oppreisningen (til Romanifolket/taterne) skal Kulturrådet sikre involvering av romanifolket/taterne. De oppretter nå en faggruppe som skal bistå i arbeidet med ordningen. Faggruppen skal bestå av seks medlemmer. De to organisasjonene for folkegruppen som kvalifiserer for driftstøtte fra Kulturrådet inviteres til å foreslå ett medlem og ett varamedlem til faggruppen. Basert på deres forslag oppnevner Kulturrådet ett medlem og ett varamedlem. I tillegg vil Kulturrådet gjennomføre en åpen prosess for å oppnevne to medlemmer til gruppen fra romanifolket/taterne med særlig kunnskap og erfaring innen kultur, språk eller historie. Kulturrådet velger to representanter fra innkomne innspill. Kulturrådet vil også oppnevne to medlemmer som gjennom sitt yrke arbeider med romanifolket/taternes kultur, språk og historie. Faggruppen skal være et forum for dialog og gjensidig informasjonsutveksling mellom Kulturrådet og romanifolket/taterne. Faggruppen skal: · gi råd og synspunkter på retning og strategiske prioriteringer i forvaltningen av den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne · gi råd og innspill til drift og utvikling av ordningen · gi innspill til egnede kommunikasjonstiltak, informasjonskampanjer og seminarer · gi råd om hvordan Kulturrådet kan utvikle treffsikker veiledning og god tilgjengelighet for målgruppen. Alle representanter i «faggruppen» skal oppnevnes av Kulturrådet. Faggruppen skal få gi råd, innspill og synspunkter . (Ingen medbestemmelsesrett eller beslutningsmyndighet) slik skal Romanifolket/taterne sikres «involvering» i deres kollektive erstatning. Rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter sier (i Artikkel 15): «Partene skal skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem .» Taternes Landsforening ønsker å påpeke at effektiv deltagelse i saker, særlig de som berører dem ikke sikres gjennom slik involvering som i denne faggruppen. Romanifolket/taterne ble gitt en kollektiv erstatning for de overgrep staten begikk mot folkegruppen i generasjoner. Staten forsøkte med grusomme midler å bli kulturen kvitt. Erstatningens formål er å bidra til bevaring og synliggjøring av folkegruppens kultur, språk og historie samt drift av et rådgivningssenter. Erstatningen forvaltes av staten. Hvordan kulturen, språket og historien skal bevares og formidles har Romanifolket/taterne ingen medbestemmelsesrett til. Staten har full kontroll. I så måte har svært lite endret seg fra tidligere tiders politikk overfor folkegruppen. Artikkel 12 (tekstboks) 74. « Rådgivende komité oppfordrer myndighetene til å vise fleksibilitet og benytte beste praksis, slik som fjernundervisning, slik at barn som tilhører minoritetene taterne/romanifolket og rom fortsatt kan få tilgang til kvalitetsopplæring mens de reiser.» Romanifolket/taterne har alltid hatt en nomadisk livsstil. Å reise er en stor del av kulturen. Har man barn i skolepliktig alder er det nødvendig med tilrettelagt undervisning i reiseperioder om kulturen skal bevares. En slik mulighet gis ikke. I disse Corona tider har alle landets elever hatt hjemmeundervisning via nett. En slik løsning bør muliggjøres for Romanifolket/taterne i deres reiseperioder. I Europarådets konferanser med Rom og Romanifolket er antinomadisme påpekt som diskriminering, på lik linje med antisemittisme. Artikkel 15 Partene skal skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem . Om Romanifolket/taterne skal sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem må de få medbestemmelsesrett i saker som angår dem. Deres høringsinnspill må også hensyntas. Folkegruppen gis anledning til deltagelse i referansegrupper og faggrupper uten noen form for medbestemmelsesrett. De gis anledning til å være høringsinstans, men deres innspill blir ikke hensyntatt. De blir brukt som alibi for at Norge oppfyller forpliktelsene overfor rammekonvensjonen. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
