Dato: 05.11.2025 Svartype: Med merknad Til Arbeids- og inkluderingsdepartementet Høringssvar – Forslag til ny forskrift om tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner Frivillighet Norge takker for muligheten til å gi innspill på forslaget til ny forskrift om integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Frivillighet Norge er samarbeidsforumet for frivillige organisasjoner i Norge. Vi arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i norsk kultur- og samfunnsliv. Medlemskap i Frivillighet Norge er åpent for alle som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Vi representerer nærmere 380 organisasjoner med over 50 000 lokale lag og foreninger, i interessepolitiske spørsmål. Vi arbeider også for bedre rammevilkår for frivillig sektor, og for økt deltagelse i frivillige organisasjoner. Det er sentralt at frivillige organisasjoner involveres i politikkutviklingsprosesser som berører våre rammevilkår og interesseområder. Et av Frivillighet Norges hovedkrav til forenkling er mer tid til aktivitet og mindre til byråkrati. Det skal være lett både å starte og å drive en frivillig organisasjon. Arbeidet med mer forutsigbare og samordnede ordninger for tilskudd er en viktig del av dette. Forslaget til forskrift inneholder ikke dato for når tilskudd skal utlyses, men at disse settes av tilskuddsforvalter. Frivillighet Norge vil derfor understreke at det er viktig at søknadsfrister blir tidlige og at behandlingen av søknadene går raskt. Dette vil også styrke formålet med ordningen fordi tilskuddsmottakere kommer raskere i gang med integreringsarbeidet. Forskriften må bli bedre på klarspråk. Klarspråk er viktig i alle offentlige tekster, men ekstra viktig i forskriften for denne tilskuddsordningen. Innvandrerorganisasjoner er blant de forskriften henvender seg til. Det må tas høyde for at mange som skal jobbe med å skrive søknader ikke har norsk som sitt første språk. Om tilskudd til nasjonale ressursmiljø I høringsnotatet «Ny forskrift om tilskudd til nasjonale ressursmiljøer som arbeider med integrering eller antirasisme» fra Kunnskapsdepartementet 9. november 2021, står det at omleggingen av denne ordningen til en søkbar ordning, vil bidra til en mer åpen fordeling av midlene og til at flere nye organisasjoner vil få muligheten til å søke om å etablere seg som nasjonale ressursmiljøer. Frivillighet Norge er glad for at omleggingen til søkbar tilskuddsordning har som mål å bidra til en åpen fordeling av midlene, og å gi flere organisasjoner muligheten til å søke om å etablere seg som nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Vi understreker at omleggingen fordrer at tilskuddsordningen tilføres tilstrekkelig med nye midler. Det er viktig for å ivareta og styrke de eksisterende ressursmiljøene på integreringsfeltet, samt gi nye søkerorganisasjoner en reell mulighet til å utvide arbeidet sitt og etablere seg som nasjonale ressursmiljøer. Det er viktig at det videreføres at nasjonale ressurssentre kan søke om driftstilskudd for inntil 4 år og at ordningen har tilstrekkelig midler til dette slik at målet om å sikre forutsigbar drift blir videreført og ivaretatt i ny forskrift. Kommentarer til enkelte paragrafer § 1-1 Mål og kriterier for måloppnåelse Det er positivt at målene for ordningen i all hovedsak er videreført fra gjeldende forskrift. I søknadsskjemaet som har vært brukt i ordningen har det vært lagt opp til at man velger blant delmålene når man skal søke. Paragraf 1-1 kan gi inntrykk av at søknader må omfatte alle delmålene, særlig om man ikke kjenner ordningen fra før. Frivillighet Norge foreslår at dette gjøres tydeligere med å legge til følgende under underpunktene a-d om målet for ordningen: “Søknader må omfatte et eller flere av delmålene for ordningen." § 1-3 Kriterier for måloppnåelse Frivillighet Norge er positiv til at forskriften inneholder hvilke kriterier som er sentrale for å vurdere måloppnåelsen for ordningen som helhet. Vi vil likevel peke på at mange av kriteriene er mål som ikke nås på kort sikt og derfor for tilskuddsmottaker kan være krevende å rapportere på. Det er viktig at rapporteringsskjema ikke utformes slik at enhver tilskuddsmottaker må rapportere konkrete resultat langs alle disse kriteriene for måloppnåelse. I gjeldende forskrift står det i § 1.Mål og kriterier for måloppnåelse at: Om målet er nådd, vurderes ut fra om, eller i hvilken grad, tilskuddsmottaker har gjennomført aktivitetene og oppnådd resultatene som beskrevet i søknaden og tilskuddsbrevet. Vi foreslår at denne setningen kan videreføres under § 1-1 Mål i ny forskrift, og at første setning i forslaget til ny forskrift under § 1-3 strykes. § 1-4 Definisjoner Frivillighet Norge er positiv til forslaget om å benytte formuleringen nasjonale organisasjoner i bokstav h. i stedet for landsdekkende organisasjon, og at kravene til geografisk utbredelse er endret fra fem til tre fylker. I definisjonen i bokstav f. tellende medlem, er det foreslått at tellende medlemmer har fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen og at fulle demokratiske rettigheter er stemme-, møte-, tale- og forslagsrett og rett til å la seg velge som representant. Dersom krav om en slik vedtektsfesting av medlemmenes demokratiske rettigheter innføres må det gis fritak for organisasjoner som ønsker det, i en overgangsperiode. Dette for at de skal kunne gjennomføre en vedtektsendringsprosess. Her viser vi også til definisjonen av tellende medlemmer i veilederen for forenkling av tilskudd på tilskudd.no om at et tellende medlem etter fylte 15 år har fulle demokratiske retter i organisasjonen. Videre at barn under 15 år kan være innmeldt av foresatte eller verge. Barn under 15 år kan dermed være tellende medlemmer. Dette gjelder selv om de etter vedtektene for eksempel ikke har stemmerett. § 1-5 Hva det kan gis tilskudd til Frivillighet Norge støtter at det gjeldende forbudet mot å gi tilskudd til aktiviteter rettet mot det offentlige, fjernes. I høringsnotatet står det at departementet har mottatt innspill om at forbudet i gjeldende forskrift er for omfattende. Departementet vurderer at øvrige krav i forskriften er tilstrekkelige for å vurdere om tilskudd som er rettet mot det offentlige er i tråd med målet med tilskuddsordningen. Denne beskrivelsen stemmer godt overens med tilbakemeldinger vi har fått fra frivillige organisasjoner, som opplever at dette hemmer deres mulighet til å ha aktiviteter knyttet til utfordringer og målgrupper som kan være sammenfallende med myndigheters arbeid. Kapittel 2 Om saksbehandlingen § 2-1 Forvaltning av tilskuddsordningen Frivillighet Norge er glad for at muligheten for å kunne søke om en tilskuddsperiode på 3 år videreføres. Vi stiller oss også positive til at hvilke kommuner som sammen med IMDi skal forvalte ordningen ikke forskriftsfestes, men kunngjøres årlig når tilskuddsordningen utlyses. Frivillighet Norge mener at det i alle kommuner burde være mulig å søke om tilskudd fra ordningen. Å ikke forskriftsfeste hvilke kommuner som skal delta, åpner for å kunne inkludere flere kommuner og nå flere organisasjoner. Det er viktig at kommuner som eventuelt faller ut av ordningen får en overgangsperiode, slik at muligheten for å søke tilskudd ikke brått forsvinner for organisasjonene i kommunen. § 2-2 Krav til alle søknader Frivillighet Norge er imot forslaget om at organisasjoner som har fått tilsagn om flerårig tilskudd, må sende en forenklet søknad hvert år i tilskuddsperioden. Målet med flerårig tilskudd er å gi forutsigbarhet og rom for mer langsiktig arbeid og måloppnåelse. Det er også et mål i regjeringens frivillighetspolitikk å forenkle tilskuddordningene til frivillige organisasjoner. Vi ser derfor på dette forslaget som en reversering av forenklingen som ble gjort i gjeldende forskrift. Vi mener at følgende i § 2-5 Hvordan søknadene skal vurderes, der det står at Ved søknad om flerårig tilskudd, skal tilskuddsforvalter hvert år vurdere om kravene for videre tilskudd er oppfylt, må utgå. En årlig vurdering av om kravene for tilskudd er oppfylt mener vi er unødvendig, da kravene må anses som oppfylt ved tilsagnet om flerårig støtte. Evt. bortfall av støtte i løpet av en flerårig tildeling må håndteres på andre måter. Vi mener at myndighetenes behov for å følge med på hvordan arbeidet går i prosjektene med flerårig tilskudd ivaretas gjennom framdriftsrapporten som skal sendes og i dialogmøter med tilskuddsmottaker, samt i kravet i § 3-4 Opplysningsplikt og adgang til å innhente opplysninger om løpende å informere om endrede forhold av betydning for organisasjonens prosjekt eller drift. § 3-1 Rapportering og regnskap for alle tilskudd Departementet foreslår å fjerne kravet om at enhver tilskuddsmottaker som mottar tilskudd på 200 000 kr eller mer skal levere revisorbekreftet ordinært årsregnskap. Departementet mener at tilskuddsforvalter i stedet skal vurdere om det skal stilles krav om revisorbekreftet ordinært årsregnskap ut fra størrelsen på tilskuddet, risikoen ved tiltaket og tilskuddsmottakers internkontroll. Frivillighet Norge er glad for at man i forskriften går bort fra 200 000 som grense for når organisasjonene må levere revisorbekreftet ordinært årsregnskap. Vi viser ellers til veilederen for forenkling statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Det er viktig at denne legges til grunn i forvaltningen av tilskuddsordningen. Om revisjon står det blant annet: "For mindre tilskotsbeløp vil det ikkje vere kostnadseffektivt å stille same krav som for større tilskotsbeløp. For tilskotsbeløp under 500 000 kroner bør ein forvaltar normalt ikkje krevje at ein statsautorisert revisor stadfestar rekneskapen. Dersom forvaltaren likevel vel å krevje revisjon for tilskotsbeløp under 500 000 kroner, bør grunngivinga vere ei konkret risiko- og vesentlegvurdering. I desse tilfella anbefaler vi at forvaltarar heller stiller krav om at rekneskapen skal reviderast av ein vald revisor. Å nytte ein vald revisor er mindre byrdefullt for organisasjonane. I tillegg er det både førebyggande og avdekkande, og dermed vil det fungere som eit kontrolltiltak i tilskotsordninga." Følg denne lenken til veilederen om dette. Frivillighet Norge er glade for at det ved flerårige tilskudd er mulig å søke om å overføre ubrukte midler til neste år. Det vil legge til rette for god bruk av midler når noe oppstår som forsinker arbeidet, eller det byr seg muligheter til å oppnå bedre resultater ved å kunne utsette aktivitet. I tråd med våre generelle krav om forenkling for frivilligheten bør det være mulig å overføre midler til neste kalenderår, også når det ikke er et flerårig tilskudd. Videre at tilskuddsmidler som tildeles etter 1. mars, kan overføres. Se våre krav om forenkling her: https://www.frivillighetnorge.no/politikk/forenkling-og-avbyr%C3%A5kratisering-for-frivilligheten § 5-3 Overgangsregler Frivillighet Norge støtter at flerårige tilskudd hvor første tilskuddsår er 2024 eller 2025 reguleres av forskrift 2. januar 2024 nr. 25 ut tilskuddsperioden. Med vennlig hilsen Stian Slotterøy Johnsen Frivillighet Norge Generalsekretær Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
