Bærum kommune takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse til NOU 2019:26 Rusreform – Fra straff til hjelp.
Bærum kommunes høringssvar omhandler de kommunale konsekvensene av en eventuell rusreform og de nye oppgavene som tillegges kommunen.
Bærum kommune ser at det er positive elementer i en prinsipiell endring – «fra straff til hjelp». Det kan gi innbyggerne lettere tilgang til kommunale helse- og omsorgstjenester. Samtidig mener Bærum kommune at det er av stor betydning at politiet fortsetter å bruke ressurser på å avdekke bruk og besittelse av narkotika.
Virkningene av rusreformen fra straff til hjelp bør evalueres etter 2 år.
Utredningen påpeker at det kan bli merkostnader ved igangsettelse av kompetanseheving av personell i rådgivningsenheten, herunder barnevernsfaglig kompetanse, samt kostnader knyttet til dokumentasjonssystem og sikker digital kommunikasjon med politiet med tanke på krav til personvernsikkerhet. Bærum kommune mener i tillegg at en iverksettelse av rusreformen krever at kommunen utfører nye oppgaver og at det vil bli økt behov for kommunale tjenester.
Utredningen påpeker at oppgavene i stor grad vil være mulig å ivareta ved nåværende rammebetingelser for kommunen. Bærum kommune støtter ikke dette synet. Det er knyttet stor usikkerhet til den økonomiske kostnaden endringene vil medfører for kommunene, og Bærum kommune forutsetter at dette utredes nærmere. Bærum kommune kan ikke støtte oppgaveoverføring som ikke kompenseres økonomisk og forventer overføring av midler som dekker kommunens utgifter dersom reformen iverksettes slik det foreslås i høringsnotatet.
Bærum kommune ønsker at det utredes hvorvidt politiet kan pålegges å beskrive eventuell voldsrisiko i sin oversendelse til kommunens rådgivningsenhet, dette for å forebygge uønskede hendelser.
Juridiske vurderinger
Det juridiske er nøye drøftet i utredningen, både sett opp imot Norges forpliktelser i internasjonale regelverk og gjeldene norsk lovgivning. Bærum kommune påpeker likevel noen punkter som ikke er utredet tydelig nok.
- Forslaget forutsetter at kommunen mottar taushetsbelagte opplysninger fra politiet. Kommunen må videre undersøke om vedkommende mottar kommunale tjenester, for å avklare om det skal innkalles til en rådgivningssamtale. Taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 samt helsepersonelloven § 21 kan være til hinder for slik utveksling av opplysninger mellom ulike kommunale instanser og mellom politiet og kommunen. Utvalget har ikke funnet grunn til å gjøre unntak fra gjeldende regler om taushetsplikt, se NOU side 36, men det fremgår ikke hvilke unntak fra taushetsplikten som her kan komme til anvendelse.
- Det følger av personvernforordningen art. 5 at behandlingen av opplysninger må skje på en lovlig, rettferdig og åpen måte. Lovgivning som legges til grunn for behandling av personopplysninger som er inngripende for den enkelte, må ha tydelig hjemmel og være utredet med henblikk på personvernkonsekvenser. Det fremgår ikke av høringsnotatet at det er gjort vurderinger etter kravene i personvernlovgivningen. Det må derfor gjennomføres en sentral utredning av personvernkonsekvenser, jf. personvernforordningen art. 35 som ledd i den videre lovforberedelsen.
Bærum kommunes høringssvar omhandler de kommunale konsekvensene av en eventuell rusreform og de nye oppgavene som tillegges kommunen.
Bærum kommune ser at det er positive elementer i en prinsipiell endring – «fra straff til hjelp». Det kan gi innbyggerne lettere tilgang til kommunale helse- og omsorgstjenester. Samtidig mener Bærum kommune at det er av stor betydning at politiet fortsetter å bruke ressurser på å avdekke bruk og besittelse av narkotika.
Virkningene av rusreformen fra straff til hjelp bør evalueres etter 2 år.
Utredningen påpeker at det kan bli merkostnader ved igangsettelse av kompetanseheving av personell i rådgivningsenheten, herunder barnevernsfaglig kompetanse, samt kostnader knyttet til dokumentasjonssystem og sikker digital kommunikasjon med politiet med tanke på krav til personvernsikkerhet. Bærum kommune mener i tillegg at en iverksettelse av rusreformen krever at kommunen utfører nye oppgaver og at det vil bli økt behov for kommunale tjenester.
Utredningen påpeker at oppgavene i stor grad vil være mulig å ivareta ved nåværende rammebetingelser for kommunen. Bærum kommune støtter ikke dette synet. Det er knyttet stor usikkerhet til den økonomiske kostnaden endringene vil medfører for kommunene, og Bærum kommune forutsetter at dette utredes nærmere. Bærum kommune kan ikke støtte oppgaveoverføring som ikke kompenseres økonomisk og forventer overføring av midler som dekker kommunens utgifter dersom reformen iverksettes slik det foreslås i høringsnotatet.
Bærum kommune ønsker at det utredes hvorvidt politiet kan pålegges å beskrive eventuell voldsrisiko i sin oversendelse til kommunens rådgivningsenhet, dette for å forebygge uønskede hendelser.
Juridiske vurderinger
Det juridiske er nøye drøftet i utredningen, både sett opp imot Norges forpliktelser i internasjonale regelverk og gjeldene norsk lovgivning. Bærum kommune påpeker likevel noen punkter som ikke er utredet tydelig nok.
- Forslaget forutsetter at kommunen mottar taushetsbelagte opplysninger fra politiet. Kommunen må videre undersøke om vedkommende mottar kommunale tjenester, for å avklare om det skal innkalles til en rådgivningssamtale. Taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 samt helsepersonelloven § 21 kan være til hinder for slik utveksling av opplysninger mellom ulike kommunale instanser og mellom politiet og kommunen. Utvalget har ikke funnet grunn til å gjøre unntak fra gjeldende regler om taushetsplikt, se NOU side 36, men det fremgår ikke hvilke unntak fra taushetsplikten som her kan komme til anvendelse.
- Det følger av personvernforordningen art. 5 at behandlingen av opplysninger må skje på en lovlig, rettferdig og åpen måte. Lovgivning som legges til grunn for behandling av personopplysninger som er inngripende for den enkelte, må ha tydelig hjemmel og være utredet med henblikk på personvernkonsekvenser. Det fremgår ikke av høringsnotatet at det er gjort vurderinger etter kravene i personvernlovgivningen. Det må derfor gjennomføres en sentral utredning av personvernkonsekvenser, jf. personvernforordningen art. 35 som ledd i den videre lovforberedelsen.