Dato: 15.05.2020 Svartype: Med merknad Foreningen for Human Narkotikapolitikk - Trøndelag støtter høringssvaret fra Foreningen for human narkotikapolitikk sentralt av 30.03.2020 og vil igjen påpeke viktigheten av følgende punkter: Selv om rusreformutvalgets mandat ikke innebærer økt tildeling av midler til kommunene for rusreformen, anbefaler vi at dette likevel innføres i fremtiden, gjerne kort tid etter innføring av reformen. Midlene bør gjenspeile antall brukere av illegale rusmidler i kommunen så vidt dette er kjent. Det er også viktig at de økonomiske rammene økes utover disse for å dekke behovene for mørketall. Kommunene bør også oppfordres til å finne ut mer om og kartlegge hvor mange mennesker som bruker rusmidler i deres kommune, og hvordan nå ut til disse, for å kunne dekke fremtidige behov. Målsetningen av reformen er jo også at stigma av rusmiddelbruk reduseres og at terskelen for å etterspørre helsehjelp derfor også reduseres. På denne måten kan en planlegge langsiktig forebygging av helseskader ved rusmiddelbruk. Vi tenker at det også bør vurderes hvorvidt samarbeid på tvers av fagmiljøene psykisk helse, rus og forskning med sivilt samfunn, brukerorganisasjoner og politisk ledelse kan formaliseres og settes i system for å utvikle en helhetlig ruspolitikk som kan styres og justeres ved behov. Her kan vi tenke på opprettelsen av en permanent ruspolitisk arbeid- eller styringsgruppe bestående av representanter fra disse. Mye er gjort på rusfeltet de siste årene: Vi har en nasjonal overdosestrategi, sprøyterommet ble til brukerrom, medikamentutvalget i substitusjonsbehandlingen øker og valgfriheten blir større, Switch-kampanjen (Fra sprøyter til røyking) har gitt gode resultater og vi har et godt utbygd apparat for utdeling av nalokson motgift. Også rusmiddeltesting er til vurdering og det kommer forsøksprosjekt med heroinklinikker i Oslo og Bergen. Samtidig innføres det pakkeforløp innen rus og psykisk helsevern og pakkeforløp ved oppfølging etter overdoser. Parallelt er vi inne i denne reformen av lovgivningen hvor ansvaret for de som blir tatt for bruk eller besittelse av illegale rusmidler, skal overføres fra justissektoren til helsevesenet. Alle disse tiltakene har en positiv effekt for å redusere både samfunn- og helseskader og alle har enkeltvis blitt innført gjennom godt samarbeid mellom sivilt samfunn, brukerorganisasjonene og myndighetene samt fag- og forskningsmiljøene. Vi anbefaler også at myndighetene bør vurdere en helhetlig og kontinuerlig evaluering av ruspolitikken i Norge av en nøytral tredjepart, da dette kan være et viktig verktøy for å måle effekten samt lære hva det er som virker av tiltak og hvordan helheten fungerer Vi registrerer også at det består en del bekymring fra diverse interessenter på rusfeltet i Norge når det gjelder dette å bevege seg vekk fra straff og til hjelp som reaksjon ved bruk av rusmidler. Vi anerkjenner og forstår at endring for mange kan være engstelig og at det kan være vanskelig å gi slipp på en praksis som har blitt brukt i over 50 år. Noen av disse interessentene vil beholde dagens praksis med (en form) av straff som reaksjon overfor de som blir tatt med illegale rusmidler især når det gjelder ungdom. Vi håper at det forskes mer og at myndighetene tar en grundig evaluering av tiltak som innsettes mot ungdom, særlig eksempelvis såkalte “ungdomskontrakter” og “ruskontrakter”. Det å reagere overfor ungdom som bruker rusmidler er ansvarlig, men å reagere med en form for straff er unødvendig, kan virke mot sin hensikt hos de som trenger hjelp og skaper ikke tillit til systemet. Praksisen med regelmessige urinprøver, ofte over flere år, under direkte påsyn av helsepersonell er en krenkende og tillitsdrepende praksis, samt kan føre brukere til å oppsøke ukjente, syntetiske og ofte mer skadelige rusmidler som som er vanskeligere å spore. Det er også verdt å merke at en ungdomskontrakt kanskje ikke gir vandel anmerkning, men helse- kjernejournalen består i all fremtid og registrerte urinprøver for rus kan føre til konsekvenser senere i livet, som eksempelvis vegring for å motta smertestillende medisiner. FHN Trøndelag støtter og berømmer regjeringens initiativ og arbeid for en rusreform og på lik linje med FHN sentralt ser på denne som et viktig steg i riktig retning. Vi håper også at det gode samarbeidet mellom sivilt samfunn generelt og brukerorganisasjoner spesielt nå har blitt en fast tradisjon i Norsk ruspolitikk og at dette gode samarbeidet fortsettes i fremtiden. Takk for at vi får bidra i denne høringen Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
