Høring - Rusreform fra straff til hjelp
Høringssvar fra Frogn FrP
Frogn Fremskrittsparti:
…… støtter intensjonen bak rusreformen om at de som er sterkt rusavhengige trenger helsehjelp, ikke straff.
…….støtter ikke rusreformutvalgets forslag om avkriminalisering av bruk av narkotiske stoffer.
……ønsker å styrke eksisterende alternative straffereaksjoner
…… synes det er viktig å påpeke at kjøp, salg og bruk av narkotika er ulovlig og straffbart i Norge og i største deler av verden i dag.
Regjeringens intensjon med rusreformen er å «endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging». For å få til dette foreslås det å flytte ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotika til egen bruk fra justissektoren til helsetjenestene. Rusreformutvalget fikk i mandat å utrede og foreslå en modell med overnevnte mål som utgangspunkt. I mandatet brukes ikke uttrykket «avkriminalisering».
Både regjeringen og utvalgets forslag går rett og slett ut på at ingen, det være seg rusavhengige, ungdom og rekreasjonsbrukere, skal straffes for bruk av noen form for narkotiske stoffer så lenge dosene holdes innenfor gitte (foreslåtte) terskelverdier.
Samtidig skal det fortsatt være forbudt å kjøpe og å selge.
For oss blir dette et eksempel på dobbeltmoral.
I Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) var regjeringen veldig klar på at besittelse og bruk av narkotika er straffbart etter norsk lovgivning, og at regjeringen vil opprettholde dette forbudet som et instrument for å kunne gripe inn tidlig.
I stedet for straff foreslås nå helsehjelp. Vi kan forstå og også være enig i at det for sterkt rusavhengige kan bety mye å få tilbud om hjelp til å slutte å ruse seg som et alternativ til straff, men tviler sterkt på at rekreasjonsbrukere og ungdom vil benytte seg av et slikt tiltak.
Utvalget vurderer det også dithen at det kan tenkes at det hos noen av de som blir tatt med brukerdose på seg ikke foreligger et aktuelt behov for bistand eller tjenesteyting av noe slag fra det offentlige.
Frogn FrP mener at politiet er den offentlige instansen som kjenner rusfeltet best.
Politiets representant i utvalget, Rune Solberg Swahn, tok dissens på forståelsen av hvem reformen skulle gjelde for. Hans vurdering av mandatet er at utvalgets oppdrag har vært å foreslå en modell som skal gjelde for rus avhengige - ikke generell ungdom og rekreasjonbrukere.
Swahn tror også at en slik fortolkning (fra straffbart til lovlig) vil påvirke befolkningens tilbøyelighet til å prøve narkotika første gang, bruk generelt, holdninger til narkotika og holdninger til narkotikabruk i situasjoner som kan føre til økt samfunnsrisiko.
Det tror vi også. Allerede nå møter politiet barn og unge som tror at bruk av narkotika blir lovlig. Samtidig snakkes det om at narkotika ikke er så farlig - nå når helsemyndighetene vil tillate bruk.
Swahn sier at muligheten til å ivareta det kriminalitetsforebyggende samfunnsoppdraget i politiets forvaltningsvirksomhet svekkes gjennom utvalgets anbefalte modell. Eks. ved bortfall av narkotikakontrakt for ungdom. Er det denne veien vi skal gå?
Han peker også på at samfunnets mulighet til effektiv retur av utenlandske borgere som begår narkotikakriminalitet svekkes i modellen utvalget foreslår og at salg av narkotika vil tilpasses lovlige mengder.
Frogn FrP lurer på hvorfor det ikke tas hensyn til politiets kunnskap og erfaringer i en slik viktig sak?
Alternative straffereaksjoner
Et av hovedmålene i Opptrappingsplanen for rusfeltet har vært å utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer.
Allerede i dag eksisterer alternative tiltak som kan settes i verk overfor narkotikabrukere i stedet for eller i tillegg til ordinær fengselsstraff. Ved påtaleunnlatelse eller betinget dom kan det knyttes vilkår, og disse kan bestå i at lovbryteren samtykker i visse former for behandling eller oppfølging som Narkotikaprogram med domstolskontroll og ruskontrakter.
Erfaringene med Narkotikaprogram med domstolskontroll er positive, og regjeringen foreslo allerede i statsbudsjettet for 2016 å gjøre ordningen permanent for hele landet.
Kriminalitetsforebygging krever et godt samarbeid på tvers av samfunnssektorer. Politiråd og SLT (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) er viktige samordningsmodeller for å sikre dette. Det er i underkant av 200 kommuner og bydeler som har et etablert SLTsamarbeid, som retter seg mer spesifikt mot målgruppen barn og unge. I tillegg finnes ungdomskontrakter og- oppfølging.
Tilgang på narkotika- kunnskap om skadevirkninger
Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) uttaler at produksjonen av syntetiske stoffer i Europa er vanskelig å overvåke, men at det ser ut som den blir større, mer variert og mer innovativ.
Antallet nye rusmidler øker både i Europa og i resten av verden. Totalt er 49 nye syntetiske opioider blitt påvist på narkotikamarkedet i Europa siden 2009. Det er pr. i dag registrert 240 psykoaktive stoffer.
Det finnes foreløpig ikke god nok forskning og kunnskap om hvilke helsemessige skadevirkninger bruk av disse stoffene gir, men enkeltepisoder tegner et alvorlig bilde av mulige bivirkninger.
Vi vet også at bruk av illegale rusmidler er nært forbundet med kroniske og akutte helseproblemer.
Frogn FrP stiller seg uforstående til at utvalget faktisk foreslår å slippe løs bruken av alle disse stoffene vel vitende om farlighetsgraden .
Norsk narkotikapolitikk bygger på en balanse mellom forbud mot narkotika på den ene siden og hjelp til rusavhengige på den andre
Besittelse og bruk av narkotika er straffbart etter norsk lovgivning, og regjeringen har helt frem til nå hevdet at de vil opprettholde dette forbudet som et instrument for å kunne gripe inn tidlig .
Så hvorfor er det plutselig så viktig å ta bort dette viktige forbudet?
Det hevdes at rusavhengige blant annet stigmatiseres av stadig å få strafferettslige reaksjoner etter å ha blitt tatt med narkotika på seg og at redusert stigma er et eksplisitt mål med rusreformen .
Stigma forklares som en nedvurderende kategorisering av en person.
Utvalget har også drøftet bruken av ordet stigma; og konkluderer med at det i liten grad er klargjort hva stigma er og eventuelt hvilke forhold i straffesakskjeden som faktisk virker stigmatiserende og på hvilken måte. Ei heller finnes det svar på om bortfall av straff vil redusere stigma.
Utvalget drøfter også om en holdningsendring, som frafall av straff, eller normalisering, vil bidra til at terskelen for eksperimentering med narkotika senkes og ender opp med at spørsmålet er sammensatt og krevende å besvare. Likevel trekker utvalget den slutningen at avkriminaliseringen av bruk ikke vil føre til en nevneverdig økning i bruken av narkotika i befolkningen. Politiet på sin side peker på at en slik normdannelse vil kunne øke nysgjerrigheten for illegale rusmidler og dermed også forbruket.
Frogn FrP ønsker ikke å ta denne sjansen og vil oppfordre regjering og Storting til å la være å åpne opp for avkriminalisering for bruk av narkotiske stoffer.
Fremskrittspartiet i Frogn
Høringssvar fra Frogn FrP
Frogn Fremskrittsparti:
…… støtter intensjonen bak rusreformen om at de som er sterkt rusavhengige trenger helsehjelp, ikke straff.
…….støtter ikke rusreformutvalgets forslag om avkriminalisering av bruk av narkotiske stoffer.
……ønsker å styrke eksisterende alternative straffereaksjoner
…… synes det er viktig å påpeke at kjøp, salg og bruk av narkotika er ulovlig og straffbart i Norge og i største deler av verden i dag.
Regjeringens intensjon med rusreformen er å «endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging». For å få til dette foreslås det å flytte ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotika til egen bruk fra justissektoren til helsetjenestene. Rusreformutvalget fikk i mandat å utrede og foreslå en modell med overnevnte mål som utgangspunkt. I mandatet brukes ikke uttrykket «avkriminalisering».
Både regjeringen og utvalgets forslag går rett og slett ut på at ingen, det være seg rusavhengige, ungdom og rekreasjonsbrukere, skal straffes for bruk av noen form for narkotiske stoffer så lenge dosene holdes innenfor gitte (foreslåtte) terskelverdier.
Samtidig skal det fortsatt være forbudt å kjøpe og å selge.
For oss blir dette et eksempel på dobbeltmoral.
I Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) var regjeringen veldig klar på at besittelse og bruk av narkotika er straffbart etter norsk lovgivning, og at regjeringen vil opprettholde dette forbudet som et instrument for å kunne gripe inn tidlig.
I stedet for straff foreslås nå helsehjelp. Vi kan forstå og også være enig i at det for sterkt rusavhengige kan bety mye å få tilbud om hjelp til å slutte å ruse seg som et alternativ til straff, men tviler sterkt på at rekreasjonsbrukere og ungdom vil benytte seg av et slikt tiltak.
Utvalget vurderer det også dithen at det kan tenkes at det hos noen av de som blir tatt med brukerdose på seg ikke foreligger et aktuelt behov for bistand eller tjenesteyting av noe slag fra det offentlige.
Frogn FrP mener at politiet er den offentlige instansen som kjenner rusfeltet best.
Politiets representant i utvalget, Rune Solberg Swahn, tok dissens på forståelsen av hvem reformen skulle gjelde for. Hans vurdering av mandatet er at utvalgets oppdrag har vært å foreslå en modell som skal gjelde for rus avhengige - ikke generell ungdom og rekreasjonbrukere.
Swahn tror også at en slik fortolkning (fra straffbart til lovlig) vil påvirke befolkningens tilbøyelighet til å prøve narkotika første gang, bruk generelt, holdninger til narkotika og holdninger til narkotikabruk i situasjoner som kan føre til økt samfunnsrisiko.
Det tror vi også. Allerede nå møter politiet barn og unge som tror at bruk av narkotika blir lovlig. Samtidig snakkes det om at narkotika ikke er så farlig - nå når helsemyndighetene vil tillate bruk.
Swahn sier at muligheten til å ivareta det kriminalitetsforebyggende samfunnsoppdraget i politiets forvaltningsvirksomhet svekkes gjennom utvalgets anbefalte modell. Eks. ved bortfall av narkotikakontrakt for ungdom. Er det denne veien vi skal gå?
Han peker også på at samfunnets mulighet til effektiv retur av utenlandske borgere som begår narkotikakriminalitet svekkes i modellen utvalget foreslår og at salg av narkotika vil tilpasses lovlige mengder.
Frogn FrP lurer på hvorfor det ikke tas hensyn til politiets kunnskap og erfaringer i en slik viktig sak?
Alternative straffereaksjoner
Et av hovedmålene i Opptrappingsplanen for rusfeltet har vært å utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer.
Allerede i dag eksisterer alternative tiltak som kan settes i verk overfor narkotikabrukere i stedet for eller i tillegg til ordinær fengselsstraff. Ved påtaleunnlatelse eller betinget dom kan det knyttes vilkår, og disse kan bestå i at lovbryteren samtykker i visse former for behandling eller oppfølging som Narkotikaprogram med domstolskontroll og ruskontrakter.
Erfaringene med Narkotikaprogram med domstolskontroll er positive, og regjeringen foreslo allerede i statsbudsjettet for 2016 å gjøre ordningen permanent for hele landet.
Kriminalitetsforebygging krever et godt samarbeid på tvers av samfunnssektorer. Politiråd og SLT (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) er viktige samordningsmodeller for å sikre dette. Det er i underkant av 200 kommuner og bydeler som har et etablert SLTsamarbeid, som retter seg mer spesifikt mot målgruppen barn og unge. I tillegg finnes ungdomskontrakter og- oppfølging.
Tilgang på narkotika- kunnskap om skadevirkninger
Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) uttaler at produksjonen av syntetiske stoffer i Europa er vanskelig å overvåke, men at det ser ut som den blir større, mer variert og mer innovativ.
Antallet nye rusmidler øker både i Europa og i resten av verden. Totalt er 49 nye syntetiske opioider blitt påvist på narkotikamarkedet i Europa siden 2009. Det er pr. i dag registrert 240 psykoaktive stoffer.
Det finnes foreløpig ikke god nok forskning og kunnskap om hvilke helsemessige skadevirkninger bruk av disse stoffene gir, men enkeltepisoder tegner et alvorlig bilde av mulige bivirkninger.
Vi vet også at bruk av illegale rusmidler er nært forbundet med kroniske og akutte helseproblemer.
Frogn FrP stiller seg uforstående til at utvalget faktisk foreslår å slippe løs bruken av alle disse stoffene vel vitende om farlighetsgraden .
Norsk narkotikapolitikk bygger på en balanse mellom forbud mot narkotika på den ene siden og hjelp til rusavhengige på den andre
Besittelse og bruk av narkotika er straffbart etter norsk lovgivning, og regjeringen har helt frem til nå hevdet at de vil opprettholde dette forbudet som et instrument for å kunne gripe inn tidlig .
Så hvorfor er det plutselig så viktig å ta bort dette viktige forbudet?
Det hevdes at rusavhengige blant annet stigmatiseres av stadig å få strafferettslige reaksjoner etter å ha blitt tatt med narkotika på seg og at redusert stigma er et eksplisitt mål med rusreformen .
Stigma forklares som en nedvurderende kategorisering av en person.
Utvalget har også drøftet bruken av ordet stigma; og konkluderer med at det i liten grad er klargjort hva stigma er og eventuelt hvilke forhold i straffesakskjeden som faktisk virker stigmatiserende og på hvilken måte. Ei heller finnes det svar på om bortfall av straff vil redusere stigma.
Utvalget drøfter også om en holdningsendring, som frafall av straff, eller normalisering, vil bidra til at terskelen for eksperimentering med narkotika senkes og ender opp med at spørsmålet er sammensatt og krevende å besvare. Likevel trekker utvalget den slutningen at avkriminaliseringen av bruk ikke vil føre til en nevneverdig økning i bruken av narkotika i befolkningen. Politiet på sin side peker på at en slik normdannelse vil kunne øke nysgjerrigheten for illegale rusmidler og dermed også forbruket.
Frogn FrP ønsker ikke å ta denne sjansen og vil oppfordre regjering og Storting til å la være å åpne opp for avkriminalisering for bruk av narkotiske stoffer.
Fremskrittspartiet i Frogn