Høringsuttalelse – NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp
Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 19. desember 2019.
Gatejuristens nettverk består av Gatejuristen Kristiansand, Gatejuristen Stavanger, Gatejuristen Oslo og Innlandet, Gatejuristen Bergen, Gatejuristen Trondheim og Gatejuristen Tromsø. Gatejuristnettverket har til sammen 358 frivillige advokater, jurister og studenter som bistår i vårt arbeid i tillegg til våre 29 ansatte.
Gatejuristen bisto 3323 klienter med 6289 saker på landsbasis i 2019. Vi jobber gatenært og ser gjennom vårt arbeid konsekvensene av et system som straffer russyke mennesker i stedet for å behandle. Gatejuristnettverket er positiv til utvalgets forslag om å endre ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Vi ser at forslaget gir mange positive endringsmuligheter for Gatejuristens klienter. Samtidig vil vi påpeke viktigheten i at kommunene må få tilført tilstrekkelige økonomisk ressurser til rusarbeid. Dersom reformen skal lykkes, er den avhengig av at tilbud om behandling og oppfølging styrkes betydelig.
Gatejuristen vil også påpeke viktigheten av at det stilles minimumskrav til kompetansen for de som skal inngå i den kommunale rådgivningstjenesten. Samtalen hos rådgivningstjenesten må bære preg av rådgivning og brukeren må få et tilbud om behandling og oppfølging dersom vedkommende ønsker det.
Avdekking og bruk og tilhørende befatning med narkotika
Gatejuristnettverket slutter seg til utvalgets forslag om at bare politiet skal ha adgang til å avdekke befatning med narkotika. Dersom helse og velferdstjenestene skal gis et håndhevingsansvar for et sivilrettslig narkotikaforbud ovenfor sine pasienter og brukere, vil dette være svært uheldig.
Gatejuristen støtter også utvalgets forslag om at det ikke skal gis videre mulighet til ransaking og beslag av mobiltelefon. Dette er et betydelig inngrep i en persons privatliv og vil ikke kunne anses for å være forholdsmessig i og med at handlingen ikke lenger skal være straffbar.
Rusreformutvalget foreslår i NOUen at politiet skal beslaglegge og destruere brukerdoser med narkotika. Gatejuristnettverket er uenig i dette forslaget da det etter all sannsynlighet vil medføre at brukeren vil begå ny kriminalitet for å skaffe seg nødvendig dose. Utvalgets begrunnelse for beslag er skadepotensiale som rusbruken kan medføre, herunder kriminalitet som følge av beruselsen. Etter Gatejuristens synspunkt vil skadepotensiale ved abstinenser etter all sannsynlighet være større dersom brukeren ikke får i seg nødvendig dose for å holde seg frisk. Utvalget argumenterer også for en spredningsfare av stoffet og beslagenes betydning for samfunnets behov for oversikt over mengde og type rusmidler som til enhver tid konsumeres i befolkningen. Spredningsfaren vil etter Gatejuristens mening være ubetydelig all den tid det er snakk om beslag av brukerdoser. Videre vil politiet i stor grad kunne registrere type stoff på stedet.
Gatejuristen har ikke forutsetning for å uttale seg om de terskelverdiene som utvalget har foreslått. Vi mener imidlertid at det må være absolutte grenser for hva som er straffri mengde og hva som ikke er det. Dette er viktig for at borgernes grunnleggende behov for forutberegnelighet skal ivaretas. Vi er også enig med utvalget i at terskelverdiene må settes så høye at de fanger opp det som kan forventes av normal variasjon blant brukere.
Gatejuristnettverket ser at reformutvalgets forslag om at politiet kan pålegge en plikt til å møte hos kommunens rådgivingsenhet uten at det medfører sanksjoner dersom en ikke møter, kan medføre en uthuling av plikten. Vi tror imidlertid ikke at sanksjoner i form av gebyr for ikke oppmøte, vil være en god løsning. Mange av Gatejuristens klienter har problemer med å forholde seg til tidspunkter og avtaler. Gatejuristen stiller derfor spørsmål om det bør være et tilbud om samtale i stedet for et pålegg.
Dersom man fastholder at politiet skal kunne pålegge brukere å møte for den kommunale rådgivningsenheten, er Gatejuristen enig i utvalgets forslag om at politiet skal gis et håndhevingsskjønn. Et vidt skjønn kan imidlertid skape ulikheter og Gatejuristen mener derfor at det må utarbeides nasjonale retningslinjer for når oppmøteplikt skal pålegges for å skape forutberegnelighet og hindre urimelig forskjellsbehandling. Vi er skeptisk til at det åpnes for at det skal kunne gis bestemmelser i instruks på lokalt nivå. Man bør etterstrebe et tydelig rammeverk som er likt over hele landet. Videre vil vi påpeke viktigheten av at personer med oppmøteplikt innkalles til møte raskt og at det fastsettes en frist for kommunen til å innkalle til samtale.
Nettverket slutter seg til utvalgets forslag om at politiets pålegg om oppmøteplikt for rådgivningsenheten i kommunen, skal være et enkeltvedtak som kan påklages. Dette vil styrke rettsikkerheten til våre klienter og være med på å hindre forskjellsbehandling da politiet da vil være innforstått med at vedtakene kan overprøves.
Forslag om lemping av gjeld i forbindelse med gjennomføring av behandling for rusproblemer og sletting av tidligere reaksjoner:
Gatejuristen ser gjennom sitt arbeid hvilke konsekvenser store gjeldsbyrder kan ha for våre klienter. Mange klienter som er i rehabilitering har gjennom det livet de har levd opparbeidet seg en stor gjeldsbyrde. Dette utgjør ofte et hinder i rehabiliteringsprosessen og er helt klart med på å vanskeliggjøre tilbakeføringen til et normalt liv. Gatejuristen støtter derfor utvalgets forslag der personer med langvarig narkotikaavhengighet kan få lempet gjeld til det offentlige dersom de gjennomfører behandlingstiltak. Vi er også enig med utvalget i at det utarbeides nasjonale retningslinjer for å sikre en størst mulig grad av likebehandling.
Utvalget foreslår også en ordning der tidligere straffereaksjoner for overtredelse av legemiddelloven § 24 slettes, og hvor det også kan søkes om å få slettet straffereaksjoner for overtredelse av straffeloven § 231.
Gatejuristen mener at det bør være en automatikk i at de reaksjoner som ikke vil være straffbare etter reformes slettes, da det ikke vil være rimelig at bare de som har ressurser til selv å følge opp en slik søknad, skal få slettet tidligere reaksjoner.
Leder for Gatejuristnettverket
Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 19. desember 2019.
Gatejuristens nettverk består av Gatejuristen Kristiansand, Gatejuristen Stavanger, Gatejuristen Oslo og Innlandet, Gatejuristen Bergen, Gatejuristen Trondheim og Gatejuristen Tromsø. Gatejuristnettverket har til sammen 358 frivillige advokater, jurister og studenter som bistår i vårt arbeid i tillegg til våre 29 ansatte.
Gatejuristen bisto 3323 klienter med 6289 saker på landsbasis i 2019. Vi jobber gatenært og ser gjennom vårt arbeid konsekvensene av et system som straffer russyke mennesker i stedet for å behandle. Gatejuristnettverket er positiv til utvalgets forslag om å endre ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Vi ser at forslaget gir mange positive endringsmuligheter for Gatejuristens klienter. Samtidig vil vi påpeke viktigheten i at kommunene må få tilført tilstrekkelige økonomisk ressurser til rusarbeid. Dersom reformen skal lykkes, er den avhengig av at tilbud om behandling og oppfølging styrkes betydelig.
Gatejuristen vil også påpeke viktigheten av at det stilles minimumskrav til kompetansen for de som skal inngå i den kommunale rådgivningstjenesten. Samtalen hos rådgivningstjenesten må bære preg av rådgivning og brukeren må få et tilbud om behandling og oppfølging dersom vedkommende ønsker det.
Avdekking og bruk og tilhørende befatning med narkotika
Gatejuristnettverket slutter seg til utvalgets forslag om at bare politiet skal ha adgang til å avdekke befatning med narkotika. Dersom helse og velferdstjenestene skal gis et håndhevingsansvar for et sivilrettslig narkotikaforbud ovenfor sine pasienter og brukere, vil dette være svært uheldig.
Gatejuristen støtter også utvalgets forslag om at det ikke skal gis videre mulighet til ransaking og beslag av mobiltelefon. Dette er et betydelig inngrep i en persons privatliv og vil ikke kunne anses for å være forholdsmessig i og med at handlingen ikke lenger skal være straffbar.
Rusreformutvalget foreslår i NOUen at politiet skal beslaglegge og destruere brukerdoser med narkotika. Gatejuristnettverket er uenig i dette forslaget da det etter all sannsynlighet vil medføre at brukeren vil begå ny kriminalitet for å skaffe seg nødvendig dose. Utvalgets begrunnelse for beslag er skadepotensiale som rusbruken kan medføre, herunder kriminalitet som følge av beruselsen. Etter Gatejuristens synspunkt vil skadepotensiale ved abstinenser etter all sannsynlighet være større dersom brukeren ikke får i seg nødvendig dose for å holde seg frisk. Utvalget argumenterer også for en spredningsfare av stoffet og beslagenes betydning for samfunnets behov for oversikt over mengde og type rusmidler som til enhver tid konsumeres i befolkningen. Spredningsfaren vil etter Gatejuristens mening være ubetydelig all den tid det er snakk om beslag av brukerdoser. Videre vil politiet i stor grad kunne registrere type stoff på stedet.
Gatejuristen har ikke forutsetning for å uttale seg om de terskelverdiene som utvalget har foreslått. Vi mener imidlertid at det må være absolutte grenser for hva som er straffri mengde og hva som ikke er det. Dette er viktig for at borgernes grunnleggende behov for forutberegnelighet skal ivaretas. Vi er også enig med utvalget i at terskelverdiene må settes så høye at de fanger opp det som kan forventes av normal variasjon blant brukere.
Gatejuristnettverket ser at reformutvalgets forslag om at politiet kan pålegge en plikt til å møte hos kommunens rådgivingsenhet uten at det medfører sanksjoner dersom en ikke møter, kan medføre en uthuling av plikten. Vi tror imidlertid ikke at sanksjoner i form av gebyr for ikke oppmøte, vil være en god løsning. Mange av Gatejuristens klienter har problemer med å forholde seg til tidspunkter og avtaler. Gatejuristen stiller derfor spørsmål om det bør være et tilbud om samtale i stedet for et pålegg.
Dersom man fastholder at politiet skal kunne pålegge brukere å møte for den kommunale rådgivningsenheten, er Gatejuristen enig i utvalgets forslag om at politiet skal gis et håndhevingsskjønn. Et vidt skjønn kan imidlertid skape ulikheter og Gatejuristen mener derfor at det må utarbeides nasjonale retningslinjer for når oppmøteplikt skal pålegges for å skape forutberegnelighet og hindre urimelig forskjellsbehandling. Vi er skeptisk til at det åpnes for at det skal kunne gis bestemmelser i instruks på lokalt nivå. Man bør etterstrebe et tydelig rammeverk som er likt over hele landet. Videre vil vi påpeke viktigheten av at personer med oppmøteplikt innkalles til møte raskt og at det fastsettes en frist for kommunen til å innkalle til samtale.
Nettverket slutter seg til utvalgets forslag om at politiets pålegg om oppmøteplikt for rådgivningsenheten i kommunen, skal være et enkeltvedtak som kan påklages. Dette vil styrke rettsikkerheten til våre klienter og være med på å hindre forskjellsbehandling da politiet da vil være innforstått med at vedtakene kan overprøves.
Forslag om lemping av gjeld i forbindelse med gjennomføring av behandling for rusproblemer og sletting av tidligere reaksjoner:
Gatejuristen ser gjennom sitt arbeid hvilke konsekvenser store gjeldsbyrder kan ha for våre klienter. Mange klienter som er i rehabilitering har gjennom det livet de har levd opparbeidet seg en stor gjeldsbyrde. Dette utgjør ofte et hinder i rehabiliteringsprosessen og er helt klart med på å vanskeliggjøre tilbakeføringen til et normalt liv. Gatejuristen støtter derfor utvalgets forslag der personer med langvarig narkotikaavhengighet kan få lempet gjeld til det offentlige dersom de gjennomfører behandlingstiltak. Vi er også enig med utvalget i at det utarbeides nasjonale retningslinjer for å sikre en størst mulig grad av likebehandling.
Utvalget foreslår også en ordning der tidligere straffereaksjoner for overtredelse av legemiddelloven § 24 slettes, og hvor det også kan søkes om å få slettet straffereaksjoner for overtredelse av straffeloven § 231.
Gatejuristen mener at det bør være en automatikk i at de reaksjoner som ikke vil være straffbare etter reformes slettes, da det ikke vil være rimelig at bare de som har ressurser til selv å følge opp en slik søknad, skal få slettet tidligere reaksjoner.
Leder for Gatejuristnettverket