Boligprodusentenes Forening

Olje- og energidepartementet

Høringsmerknader fra Boligprodusentenes Forening til Enovas rapport om ny energimerkeordning

Departementet har sendt på høring Enovas rapport fra forprosjekt om energimerkeordningen for bygninger og ordningen for energivurdering av tekniske anlegg.

Boligprodusentenes Forening er en bransjeorganisasjon for bedrifter som er involvert i planlegging, bygging og omsetning av boliger. Medlemmer i foreningen står bak mer enn halvparten av alle boligene som oppføres i Norge. Kravet om at alle nye boliger skal energimerkes berører alle våre medlemmer.

Vi konstaterer at energimerkeordningen ikke har vært etterspurt i boligmarkedet. Ordningen har liten eller ingen påvirkning på energiytelsen til nye boliger. Vi er klar over at bygningsenergidirektivet (EPBD I – 2002) pålegger oss en slik energimerkeordning, men i videreutvikling av ordningen mener vi at OED også bør se til markedsetterspørselen.

Nedenfor følger høringsmerknadene fra Boligprodusentenes Forening.

Det første bygningsenergidirektivet (EPBD I) fra 2002 er tatt inn i EØS-avtalen og gjort til norsk lov. Det er dette direktivet som pålegger Norge å ha en energimerkeordning. Norge har signalisert at hele eller deler av det reviderte 2010-direktivet (EPBD II) også vil bli tatt inn i EØS-avtalen, men dette er ennå ikke gjort. Den siste 2018-revisjonen (EPBD III) er vi knapt begynt å diskutere. I videreutviklingen av energimerkeordningen mener vi det er viktig å se til hva som står i de reviderte direktivene, slik at vi slipper å måtte endre den norske energimerkeordningen når nyere utgaver av direktivene innføres i Norge.

Energimerkeforskriften henviser i dag til NS 3031:2014 for beregning av bygningers energiytelse. Det samme gjør TEK17. NS 3031 ble opprinnelig publisert i 2007 i forbindelse med innføring av nye lavenergikrav i byggteknisk forskrift ("TEK07") og krav om energimerking av bygninger. NS 3031:2014 var en form for sammendrag av de daværende europeiske CEN-standardene. Standarden inneholdt også mange tabeller med normative inndata for ulike valg og forutsetninger som skulle benyttes ved beregninger opp mot norske forskriftskrav.

Da det reviderte bygningsenergidirektivet ble vedtatt i 2010 (EPBD II), satte CEN i gang et arbeid med å revidere energistandardene og utvikle nye der det var behov. EU-kommisjonen bidro med finansiering gjennom mandat M/480. Alle disse energistandardene omtales som EPB-standarder. Hensiktene med standardene var å få felles beregningsmodeller i Europa.

De nye og reviderte EPB-standardene ble publisert av CEN i 2017 og kort tid etter publisert i Norge som NS-EN standarder. Norske NS 3031:2014 var basert på de gamle CEN-standardene, og ikke tilpasset de nye. Norge kan ikke ha nasjonale standarder som er i konflikt med CEN-standardene, og Standard Norge måtte derfor trekke tilbake NS 3031:2014. Siden energimerkeforskriften henviser til 2014-versjonen av NS 3031, kan denne versjonen fortsatt benyttes i forskriftssammenheng selv om standarden offisielt er trukket tilbake.

EPB-standardene er EUs verktøyet for å implementere bygningsenergidirektivet. I vedlegget til det nye 2018-direktivet beskrives et rammeverk for beregninger av bygningers energiytelse. Energiytelsen skal uttrykkes som en numerisk indikator for primærenergiforbruk i kWh/(m2/år). Dette gjelder både for energisertifikatsordningen og for minstekrav i byggeforskrifter. Direktivet henviser også direkte til flere av EPB-standardene.

Primærenergifaktorene skal fortsatt kunne fastsettes nasjonalt. Det samme gjelder en rekke andre forutsetninger og valg som påvirker den beregnede energiytelsen. Men for å gjøre energiberegningene mer transparente har EU gjennom de nye energiberegningsstandardene innført et system hvor medlemslandene skal synliggjøre alle valgene de har gjort. Standardene har et normativt tillegg A og et informativt tillegg B med tabeller som angir ulike valg og forutsetninger. Tillegg A inneholder kun tomme tabeller, mens tillegg B inneholder de samme tabellene med utfylte "default"-verdier. Disse "default"-verdiene skal benyttes dersom man nasjonalt ikke har fastsatt andre verdier ved å fylle ut de tomme tabellene i normativt tillegg A.

Standard Norge plikter å følge nye standarder fra CEN. Dersom norske myndigheter skal bruke ny NS 3031 som referanse for energikrav, så må denne nye standarden bruke de samme beregningsmodellene som er gitt i EPB-standardene. I tillegg må det gjøres en jobb med å vurdere alle default-verdiene i tillegg B, og eventuelt fastsette norske verdier i tabell A. Det er mer enn 50 EPB-standarder og til sammen nesten 500 tabeller med default-verdier. Dette er et omfattende arbeid som krever finansiering og involvering fra myndighetene.

Enova og DiBK har ikke prioritert dette. I stedet har Enova og DiBK ønsket et hurtigspor med mindre forbedringer av gamle NS 3031:2014, men uten å gjøre alle de nødvendige tilpasningene til EPB-standardene. Men Standard Norge kunne ikke utgi en revidert NS 3031 som ikke var i tråd med EPB-standardene. Som en kompromissløsning valgte Standard Norge å publisere den nye utgaven av 3031 som en norsk spesifikasjon, SN/NS 3031:2020. Standardiseringsdokumentet "norsk spesifikasjon" er et midlertidig dokument som er nederst på rangstigen i standardiseringshierarkiet. Den nye spesifikasjonen er ikke tilpasset EPB-standardene. Vi mener derfor at det blir feil å basere ny energimerkeordning på det som står i SN/NS 3031:2020.

Energimerkesystemet (EMS) tilbyr i dag en nettløsning for å gjennomføre energimerking av boliger og yrkesbygg. EMS består av en beregningskjerne, preprosessor og attestgenerator. Beregningskjernen er i dag basert på den månedsstasjonære beregningsmetoden gitt i gamle NS 3031:2014. Enova-rapporten viser til at det må etableres nye elementer i beregningskjernen, alternativt at beregningskjernen må skiftes ut med en dynamisk beregningsmodell, som utarbeides av Enova eller kjøpes av en ekstern leverandør. Vi anbefaler sterkt at den nye beregningskjernen tilpasses de EPB-standardene, og fraråder at gamle NS 3031:2014 eller nye SN/NS 3031:2020 legges til grunn for endringene som gjøres i beregningskjernen.

Gjeldende energimerke består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren uttrykker energieffektiviteten til bygget og er en bokstav (A til G) basert på beregnet levert energi. Oppvarmingskarakteren er en farge (grønn til rød) som uttrykker andelen av det samlede varmebehovet som dekkes med alternativer til fossilt brensel og elektrisitet. Det har vært vanskelig å kommunisere et slikt dobbeltmerke med to karakterer. I realiteten er det vel bare bokstavkarakteren som har fått oppmerksomhet, mens fargekarakteren har blitt neglisjert.

Enova-rapporten foreslår å fjerne oppvarmingskarakteren, og innføre effektbehov som en ny del av merket. Videre foreslås det å innføre én felleskarakter basert på en vekting av årlig levert energi (kWh/m2) og elektrisk effektbehov (W/m2) ved dimensjonerende utetemperatur.

Vi støtter ikke innføringen av effektbehov som en del av merket , av flere årsaker:

· Vi er uenig i virkelighetsbeskrivelsen som gis om at effektknapphet er en stor utfordring for energiforsyningen i Norge. Vi ser derfor ikke behovet for å inkludere effekt i energimerket.

· Vi viser til at det er sendt på høring et forslag om nye effekttariffer i sluttbrukermarkedet. Nye tariffer skal bidra til effektiv utnyttelse og utvikling av strømnettet. Det skisserer ulike tariffmodeller. Vi finner det veldig uryddig om energimerkeordningen innfører en beregning av effektbehov som ikke samsvarer med disse tariffmodellene, og at effektberegningen som gjøres for energimerking ikke har nytteverdi for kunden opp mot nye effekttariffer.

· Bygningsenergidirektivet gir ingen føringer om at effektbehov skal inngå som del av energisertifikatordningen. Dersom vi i Norge innfører effektbehov som en del av energimerket, så mener vi at vi fjerner oss fra intensjonen med energisertifikatsordningen.

· For å ivareta effekt og samspill med strømnettet har EU satt i gang et arbeid med å utvikle en ny ordning de kaller Smart Readiness Indicator (SRI). Denne ordningen skal synligjøre hvor godt bygningen samspiller med strømnettet og kan tilpasse seg endringer. Den siste utgaven av bygningsenergidirektivet (EPBD III-2018) viser direkte til denne nye SRI-ordningen. Vi mener at det blir uryddig om vi her i Norge innfører effekt som en del av energimerket, og ikke heller tilpasser oss SRI-ordningen til EU.

· Vi mangler standarder for beregning av effektbehov. Det er rett nok igangsatt er arbeid i Standard Norge med å utvikle ny norsk effektstandard, men denne foreligger ennå ikke. Uansett vil innføring av effekt som en del av energimerket komplisere beregningene. Veldig mange faktorer påvirker det elektriske effektuttaket i bygninger; eksempelvis termiske egenskaper til klimaskjermen (isolasjonsnivå, tetthet, varmekapasitet), energieffektiviteten til de tekniske installasjonene, valg av energiforsyningsløsning, styring- og reguleringsmuligheter og muligheter for å mellomlagre strøm i batterier. I tillegg har vi brukermessige forhold hvor vi i liten grad har normerte og omforente referanseverdier. I beregning av maksimalt elektrisk effektuttak må det gjøres mange skjønnsmessige valg knyttet til inndata, og sluttsvaret blir diskutabelt.

· Vi tror innføring av effekt vil forvirre forbrukerne mer enn det vil opplyse. Erfaringene med to-skalainndelingen i gjeldende energimerke tilsier at forbrukerne ikke henger med. Selv om energi og effekt "smeltes" sammen til én felles karakter, så tror vi det vil bli utfordrende å kommunisere til forbrukere hva energimerket egentlig uttrykker.

I dag utstedes energimerket individuelt for hver bolig eller leilighet. Enova-rapporten anbefaler at leilighetsbygg skal merkes under ett. Boligprodusentene støtter dette! Men vi mener at alle boligbygg skal merkes under ett; også småhus med flere boenheter.

Vi mener at dette er i tråd med intensjonene i første utgave av bygningsenergidirektivet (fra 2002), som jo er tatt inn i EØS-avtalen og ligger til grunn for den norske energimerkeforskriften. Vi viser også til at det reviderte bygningsenergidirektivet fra 2010 er enda tydeligere på at hele byggets energiytelse skal ligge til grunn for energiattesten, ref artikkel 11, punkt 6:

“6. Certification for building units may be based:

(a) on a common certification of the whole building; or

(b) on the assessment of another representative building unit with the same energy-relevant characteristics in the same building.

For alle som produserer nye boliger og forvalter gamle, vil det være en viktig forbedring å kunne merke alle boligbygg som ett bygg. Alle tiltak som innvirker på energimerke er jo i realiteten bygningsmessige og installasjonsmessige tiltak som gjelder for hele bygget, og ikke enkeltleiligheter!

Enova-rapporten anbefaler å videreføre gjeldende kompetansekrav til energieksperter gitt i energimerkeforskriften §§ 18 og 19, men at kravene bør knyttes mot Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Vi støtter at det for energimerking av boligbygninger skal gjelde samme krav til opplæring og praksis som for ansvarlig prosjekterende innen relevant tiltaksklasse og godkjenningsområde. De prosjekterende må fortsatt kunne energimerke boligbygget!

Forutsetningene for å utføre energi- og effektberegninger vil være svært forskjellig i nybygg og eksisterende bygg. For nybygg har vi ansvarlige foretak og et detaljert prosjekteringsunderlag med god informasjon om energiytelsen til klimaskjerm og tekniske installasjoner. Dette gir oss et godt grunnlag for å beregne energi- og effektbehov. For eksisterende boliger derimot, savner vi vanligvis mesteparten av dette. Mange inndata må baseres på anslag og default-verdier. Dette reduserer mulighetene for å gjøre detaljerte simuleringer. I videreutviklingen av energimerkeordningen må detaljeringsgraden for inndata til energiberegningene balanseres mot det som er praktisk mulig å oppnå for eksisterende boliger.