Fagruppen for energi i Skanska Norge sin avdeling for Klima, Energi og Bygningsfysikk gir her noen av våre tanker rundt forslaget til videreutvikling av energimerkeordningen. Vi har også gitt flere og mer detaljerte innspill til foreslått endringer både under og i etterkant av innspillsmøter som tidligere er avholdt.
Å gå fra to karakterer til en karakter er en forenkling som vi synes virker fornuftig. Oppvarmingskarakteren har, som det fremgår av rapporten, vært lite etterspurt og dermed i liten grad styrt og påvirket byggebransjens grønne omstilling siden 2010. Vi støtter å fjerne denne.
Vi er positive til å beholde levert energi som beregningspunkt/hovedkriterium men å også det å vekte inn effektbehovet som en faktor som samlet gir et energimerke. Det å ta effekt inn i energimerkeordningen synes vi er bra da dette med reduksjon av effekttopper vil være et viktig fokusområde i tiden fremover.
Hvis effekt skal inn i energimerkeordningen, og man samtidig ønsker en forenkling, er metoden som legges til grunn helt avgjørende for hvordan dette blir mottatt og brukt. Effekt som evalueringsparameter vil trolig bidra til mindre forståelse, spesielt for "ikke-fagpersoner" for innholdet i metodikken og hvordan karakteren kan overføres som direkte indikasjon på energiytelsen i bygget
Det skjer nå mye rundt rammeverket for energiberegninger i Norge, både med ny standarder for energiberegninger som skal erstatte utgåtte NS3031:2014 samt en helt ny effektstandard. I dag er det allerede utfordrende for byggherrer og andre beslutningstakere å manøvrere i jungelen av ulike definisjoner og begreper rundt bygningers energiytelse. Det opereres med eksempelvis med ulike beregningspunkter, vektingsfaktorer, bruk av inndata osv. avhengig av type evaluering som skal utføres. Det å ta inn i effekt i ordningen uten å ha en konkret standard å basere seg på synes vi er uheldig når arbeidet med en norsk standard for effekt pågår og en ny standard for energiberegninger snart er klar. Vi mener det er viktig at både energi- og effektberegningene baserer seg på ny NSPEK3031:2020. Det er også viktig at Enova samordner med det pågående arbeidet med ny effektstandard hos Standard Norge.
Vi mener det blir litt meningsløst å holde på en energimerking med et normert klima. Med verdier fra NSPEK på lys, utstyr og VV vil dette gi mer realistiske energiberegninger, med det er også nå tidspunktet å gå over til å bruke lokalt klima i energi- og effektberegningene. En normert beregning med Oslo-klima gir allerede feil incentiver med hensyn til energi, men vil bli enda mer meningsløs når man også skal se på effektbehov. Kriteriesett for energimerking ala metoden gitt i passivhus-standarden NS3700 & NS3701 bør derfor utarbeides.
Differensiering mellom eksisterende og nye bygg
Det bør skilles på krav til energimerking for eksisterende småhus (lav kompetanse), nye småhus (middels kompetanse), eksisterende yrkesbygg (middels kompetanse), og nye leilighetsbygg og andre yrkesbygg der kompetansen er høy. Det bør komme fram tydelig på energimerke hvem som har energimerket bygget, og hvilken kompetanse de som har gjort energimerke har.
Det er viktig at Energimerket også er et instrument for nye bygg og også bygg med høye ambisjoner, og at man ikke overlater det alene til andre frivillige ordninger (som Svanemerking eller BREEAM,..). En ordning der man har karakterer også for bygg betydelig bedre enn TEK-nivå (eks. NZEB eller +HUS fra Futurebuilt, Powerhouse, eller ZEB-bygg) anbefales på det sterkeste.
Fra enkeltleiligheter til leilighetsbygg
Vi er positiv til at man går vekk fra å energimerke enkelt leiligheter til å merke hele leilighetsbygg.
Overgangsperiode er ikke nevnt, men det foreslås at ny ordning trer i kreft 1/1-2021. Eiendomsutviklere legger betydelig med ressurser/kostnader i byggeprosjekter (både nye bygg og rehabiliteringsprosjekter) for å oppnå en ønsket karakter. En stor endring i energimerkeordning/-metodikk vil potensielt få store finansielle konsekvenser for pågående byggeprosjekter. Det må derfor være lagt en robust strategi for overgang til ny ordning. Det bør være minimum 1 års overgangsperiode og den bør inkludere prosjekter som er rammesøkt i overgangsperioden.
Tidspunkt for gjeldende karakterskala for merking
I dag merkes bygg etter gjeldende karakterskala ved ferdigstillelse. Vi anbefaler å bygg merkes etter gjeldende karakterskala ved rammesøknadstidspunkt. Dette vil være med å øke forutsigbarheten i byggeprosjekt å gjøre energimerkeordningen mer robust. Energimerkingen skal fremdeles gjøres ved ferdigstillelse, men etter gjeldende skala ved tidspunkt for rammesøknad.
Det er en rekke aktører i bransjen som bruker og fortsatt ønsker å bruke energimerkekarakteren som designmål i prosjekteringsfasen. Det betyr at karakterskalaen brukes aktivt i prosjekteringsfasen. Byggeprosjekter er langvarige og det har i perioden merkerodningen har eksistert blitt introdusert flere oppdateringer som har vært med å øke usikkerheten rundt bruken av energimerkeordningen som designmål i prosjekteringsfasen. På samme måte som byggeprosjekter låser seg til gjeldende TEK ved rammesøknad foreslås også å låse energimerkekarakterskalaen ved rammesøknad
Å gå fra to karakterer til en karakter er en forenkling som vi synes virker fornuftig. Oppvarmingskarakteren har, som det fremgår av rapporten, vært lite etterspurt og dermed i liten grad styrt og påvirket byggebransjens grønne omstilling siden 2010. Vi støtter å fjerne denne.
Vi er positive til å beholde levert energi som beregningspunkt/hovedkriterium men å også det å vekte inn effektbehovet som en faktor som samlet gir et energimerke. Det å ta effekt inn i energimerkeordningen synes vi er bra da dette med reduksjon av effekttopper vil være et viktig fokusområde i tiden fremover.
Hvis effekt skal inn i energimerkeordningen, og man samtidig ønsker en forenkling, er metoden som legges til grunn helt avgjørende for hvordan dette blir mottatt og brukt. Effekt som evalueringsparameter vil trolig bidra til mindre forståelse, spesielt for "ikke-fagpersoner" for innholdet i metodikken og hvordan karakteren kan overføres som direkte indikasjon på energiytelsen i bygget
Det skjer nå mye rundt rammeverket for energiberegninger i Norge, både med ny standarder for energiberegninger som skal erstatte utgåtte NS3031:2014 samt en helt ny effektstandard. I dag er det allerede utfordrende for byggherrer og andre beslutningstakere å manøvrere i jungelen av ulike definisjoner og begreper rundt bygningers energiytelse. Det opereres med eksempelvis med ulike beregningspunkter, vektingsfaktorer, bruk av inndata osv. avhengig av type evaluering som skal utføres. Det å ta inn i effekt i ordningen uten å ha en konkret standard å basere seg på synes vi er uheldig når arbeidet med en norsk standard for effekt pågår og en ny standard for energiberegninger snart er klar. Vi mener det er viktig at både energi- og effektberegningene baserer seg på ny NSPEK3031:2020. Det er også viktig at Enova samordner med det pågående arbeidet med ny effektstandard hos Standard Norge.
Vi mener det blir litt meningsløst å holde på en energimerking med et normert klima. Med verdier fra NSPEK på lys, utstyr og VV vil dette gi mer realistiske energiberegninger, med det er også nå tidspunktet å gå over til å bruke lokalt klima i energi- og effektberegningene. En normert beregning med Oslo-klima gir allerede feil incentiver med hensyn til energi, men vil bli enda mer meningsløs når man også skal se på effektbehov. Kriteriesett for energimerking ala metoden gitt i passivhus-standarden NS3700 & NS3701 bør derfor utarbeides.
Differensiering mellom eksisterende og nye bygg
Det bør skilles på krav til energimerking for eksisterende småhus (lav kompetanse), nye småhus (middels kompetanse), eksisterende yrkesbygg (middels kompetanse), og nye leilighetsbygg og andre yrkesbygg der kompetansen er høy. Det bør komme fram tydelig på energimerke hvem som har energimerket bygget, og hvilken kompetanse de som har gjort energimerke har.
Det er viktig at Energimerket også er et instrument for nye bygg og også bygg med høye ambisjoner, og at man ikke overlater det alene til andre frivillige ordninger (som Svanemerking eller BREEAM,..). En ordning der man har karakterer også for bygg betydelig bedre enn TEK-nivå (eks. NZEB eller +HUS fra Futurebuilt, Powerhouse, eller ZEB-bygg) anbefales på det sterkeste.
Fra enkeltleiligheter til leilighetsbygg
Vi er positiv til at man går vekk fra å energimerke enkelt leiligheter til å merke hele leilighetsbygg.
Overgangsperiode er ikke nevnt, men det foreslås at ny ordning trer i kreft 1/1-2021. Eiendomsutviklere legger betydelig med ressurser/kostnader i byggeprosjekter (både nye bygg og rehabiliteringsprosjekter) for å oppnå en ønsket karakter. En stor endring i energimerkeordning/-metodikk vil potensielt få store finansielle konsekvenser for pågående byggeprosjekter. Det må derfor være lagt en robust strategi for overgang til ny ordning. Det bør være minimum 1 års overgangsperiode og den bør inkludere prosjekter som er rammesøkt i overgangsperioden.
Tidspunkt for gjeldende karakterskala for merking
I dag merkes bygg etter gjeldende karakterskala ved ferdigstillelse. Vi anbefaler å bygg merkes etter gjeldende karakterskala ved rammesøknadstidspunkt. Dette vil være med å øke forutsigbarheten i byggeprosjekt å gjøre energimerkeordningen mer robust. Energimerkingen skal fremdeles gjøres ved ferdigstillelse, men etter gjeldende skala ved tidspunkt for rammesøknad.
Det er en rekke aktører i bransjen som bruker og fortsatt ønsker å bruke energimerkekarakteren som designmål i prosjekteringsfasen. Det betyr at karakterskalaen brukes aktivt i prosjekteringsfasen. Byggeprosjekter er langvarige og det har i perioden merkerodningen har eksistert blitt introdusert flere oppdateringer som har vært med å øke usikkerheten rundt bruken av energimerkeordningen som designmål i prosjekteringsfasen. På samme måte som byggeprosjekter låser seg til gjeldende TEK ved rammesøknad foreslås også å låse energimerkekarakterskalaen ved rammesøknad