Statsbyggs høringsuttalelse til Enovas rapport fra forprosjekt om energimerkeordningen for bygninger og ordningen for energivurdering av tekniske anlegg
Statsbygg viser til høringen av Enovas rapport av november 2019 fra forprosjekt om energimerkeordningen for bygninger og ordningen for energivurdering av tekniske anlegg. Her følger Statsbyggs høringsuttalelse i saken.
Statsbygg deler intensjonen om å øke effekten av energimerkeordningen, og slutter oss til hovedfunnene rapporten viser. Spesielt vil vi trekke fram potensialet energimerkeordningen kan ha for å kunne skape større interesse for energieffektiviseringstiltak og tiltak for omlegging til fornybare energikilder. I så måte lyder visjonen om at energimerkeordningen skal være et viktig virkemiddel på veien mot lavutslippssamfunnet som treffende.
Energimerkeordningen er et viktig virkemiddel for å adressere potensialet for energieffektivisering i eksisterende eiendom. Det er viktig å se energimerkeordningen også i et større perspektiv, både med hensyn til rollen bygg- og eiendomsnæringen (BAE) kan spille i å frigjøre elektrisitet til andre formål, og påvirkningen det kan ha på klimagassutslippene. Vi ser et stort potensial for bygge- og anleggsnæringen i å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme energieffektiviseringstiltak, herunder lokal fornybar produksjon på eksisterende bygninger. Det kan bidra til å redusere effekttopper, bidra til elektrifiseringen av samfunnet for øvrig og med det redusere presset på uutbygd natur.
Statsbygg er en sentral aktør i BAE-næringen som forvalter av om lag 550 eiendomskomplekser og til sammen 2,9 millioner kvadratmeter. Statsbygg tilfører også om lag 10 til 20 større nye bygninger hvert år gjennom Statsbyggs rolle som byggherre.
Generelle bemerkninger
Statsbygg ønsker en revidert energimerkeordning som bidrar til optimal energibruk i den norske bygningsmassen velkommen. Etter vårt syn er viktige kriterier for energimerkeordningen at den skal være lett å forstå og at den skal være forutsigbar gjennom at den er gjennomarbeidet og dermed sjelden må opp til revidering. Det er også viktig at ordningen ivaretar intensjoner og føringer i siste versjon av bygningsenergidirektivet.
Generelt bør energimerkeordningen i størst mulig grad gjenspeile bygningenes reelle egenskaper. Om energimerkeordningen skal ha en positiv effekt på miljøet må det bestå en sammenheng mellom realitet og poenggivelse som påvirker valg av løsninger både i nybygg og ved drift og oppgradering av eksisterende bygninger.
Vi ønsker en velfungerende energimerkeordning som er transparent og kommuniserbar.
Inkludering av effekt
Statsbygg støtter intensjonen om at byggets effektbelastning skal inkluderes i energimerkeordningen, men ikke nødvendigvis som en del av en felles vurdering av effekt og energieffektivitet. I rapporten er det trukket fram at dette vil sikre best mulig utnyttelse allerede eksisterende infrastruktur og dermed begrense behovet for kostbare investeringer. Vi vil legge til at klimafotavtrykket ved investeringer i nytt nett også er en viktig side av dette, som også bør være en viktig del av begrunnelsen til å legge effekt på effektbelastning.
Det er fortsatt et stort potensial for mer redusert energi- og effektbruk ved statlige eiendommer. Det bør fortsatt være et overordnet mål å redusere faktisk energibruk i norske bygg, og det bør derfor arbeides videre med virkemidler som stimulerer energieffektivisering- og sparing. Etter vår vurdering vil det være spesielt nyttig å se på regulering av effekt knyttet til nettleie, men vi imøteser forslag til hvordan energimerket kan støtte reduksjon av effektbehov på en måte som kan fungere på bygningsnivå.
Spesielt mulighetene vektlegging av byggets effektbelastning kan gi for å understøtte de positive virkningene av fjernvarme framstår som et viktig argument. Statsbygg har tydelig sett dilemmaet ved at det har vært vanskeligere å oppnå en god energikarakter ved bruk av fjernvarme enn ved direkte
elektrisk oppvarming eller bruk av varmepumpe i mange av våre byggeprosjekter. Tidligere hadde flere flere fjernvarmeanlegg større klimafotavtrykk gjennom fossile energibærere som bidragsytere til anleggene. Når fossil energi i fjernvarme fases ut forsvinner en sentral ulempe som har vært knyttet til fjernvarme til nå.
Vi ser gjerne også at det gjennom energimerkeordningen tydeliggjøres hvordan belastningen på nettet kan reduseres i praksis. Det bør være en klar sammenheng mellom prosjekterte og realiserte løsninger og hvilke poeng det gir i vurderingen for energimerke. Med det vil det kunne gi gode insentiver til handling.
Energimerket som tilrettelegger for grønt finansmarked
Formålet om å tilrettelegge energimerkeordningen slik at internasjonalt og nasjonalt finansmarked skal kunne prioritere finansiering av grønne eiendommer og prosjekter framstår som viktig. I BAE-næringen har vi sett at miljøsertifisering av bygninger, spesielt BREEAM-NOR blir etterspurt i finansmarkedet. Energimerkeordningen vil nok ikke kunne oppfylle behovet til dokumentasjon for de aktørene som vil være best i klassen på grønne investeringer da det vil kreve dokumentasjon på langt flere miljøaspekter enn energi alene. Like fullt vil energimerkeordningen kunne spille en sentral rolle gjennom ordningens omfang, ved at den treffer en veldig stor del av den norske bygningsmassen.
Felles merking av flerbolighus
Statsbygg har ingen innvending til den foreslåtte endringen.
Nytt utseende for energimerke
Statsbygg støtter forslagene til forenkling av energimerket. Det vil være lettere å formidle en skala enn to skalaer med en energieffektivietskarakter og en oppvarmingskarakter slik ordningen har fungert til nå. Samtidig er det viktig at det er enkelt å forstå hvordan rangeringen av byggets effektbelastning er tatt inn i energimerket, jf avsnittet om videreutvikling av beregningsmodellen. Vi ser en risiko i sammenligning av dagens energikarakterer med gjeldende beregningsmetodikk og ny beregningsmodell. Kan det være behov for grep som gjør at vi kan oversette resultatene etter gammel og ny beregning? Et alternativ kunne være å beholde to skalaer ved å la den ene skalaen reflektere energieffektivitet som i dag og etablere en ny skala for effektbelastning som overtar for nåværende oppvarmingskarakter. Sammenligning av energikarakter i gammel og ny ordning vil også være enklere om energieffektivitetskarakteren beholdes separat slik det er i dag.
Vi ser en risiko ved å regne inn effekt en felles verdi. Om effekt inngår som en teoretisk faktor uten praktisk betydning i en samlet verdi vil energimerkeordningens betydning etter vår vurdering kunne bli svekket.
Nytt utseende for energiattest
Forenkling av energiattesten ved blant annet å kutte lengden ned til en A4-side framstår som et godt grep for å få bedre formidling av innholdet. Spesielt forenkling og tydelig presentasjon av forslagene til tiltak som kan bedre energieffektiviteten til bygningen er etter vårt skjønn viktig.
Videreutvikling av beregningsmodellen
Det er foreslått å innføre en ny beregningsmodell. Energimerket foreslås fastsatt ut fra en poengsum basert på to vektet ledd, et ledd for beregnet levert energi og et ledd for beregnet maksimal elektrisk effektuttak. Leddene vil ha forskjellige enheter: levert energi uttrykkes i kWh/m²·år mens maksimal elektrisk effektuttak uttrykkes i kWh/h. Enovas rapport oppgir ikke vektingsfaktor for beregnet levert energi i forhold til beregnet maksimal elektrisk effektuttak. Det eksisterer ingen standard for beregning av maksimal elektrisk effektuttak per i dag.
Enova har et mål om at «energimerkeordningen skal være tillitsgivende, relevant og lett å forstå for målgruppene». Den foreslåtte beregningsmodellen der man summerer forskjellige enheter og skal beregne effektuttaket uten tilgjengelig standard kan være forvirrende. Statsbygg ser behovet for klare og tydelig formidlede premisser i beregningsmodellen for at Enovas mål fullt ut skal oppfylles på dette området.
Videre skal energimerkeordningen følge bygningsenergidirektivet med tilhørende standarder. Bygningsenergidirektivet henviser til bygningers energiytelse. Energiytelsen kan baseres på netto energibehov, levert energi, primær energi eller vektet energi men uttrykkes alltid i kWh/m²·år. Statsbygg stiller spørsmål ved samsvar med bygningsenergidirektivet på dette punktet. I følge direktivet, 2018/844/EU, skal energiytelsen («energy performance of a building») uttrykkes i primær energi i kWh/(m²·år) som også er enheten i energimerkeordningen (energy performance certification). I forslaget fra Enova skal levert energi og effekt kombineres, selv om disse har ulike enheter. Dernest mangler beregningene forankring i standardene i ISO 52000-serien. Videre heter det i artikkel 8 i direktivet fra 2018 sier at det skal utvikles en frivillig SRI (Smart Readyness Indicator). SRI skal blant annet baseres på byggets evne til å tilpasse sin effektbelastning til energisystemet, til å lade elektriske kjøretøy og systemer for å lagre energi. Mulighet for styring av maks. effektlast skal reflekteres i SRI som er ment til å inneholde alle aspekter knyttet til effektstyring. Enovas forslag innebærer etter vår vurdering kun en teoretisk beregning av maksimal effektlast med normerte forutsetninger og klima (Oslo), uten hensyn til lading av kjøretøy og mulig kapasitetslagring. På dette punktet ser vi et potensial for å svare ut intensjonen i direktivet på en bedre måte. Direktivet adresser nettopp behovet for en indikator som adresserer utfordringen med utjevning av effektlaster der alle aspekter inngår i en slik indikator.
Videreutvikling av energimerkesystemet
Statsbygg har ingen innvending til den foreslåtte endringen.
Videreutviklet energivurdering av tekniske anlegg
Eksisterende krav til energivurdering av tekniske anlegg følges opp i liten grad av byggeiere. Det er foreslått en endring som lemper kravet til energivurdering av tekniske anlegg.
«Enova foreslår at det ikke stilles krav til innrapportering av detaljert dokumentasjon, men at dokumentasjon skal være tilgjengelig.»
Bygningsenergidirektivet fra 2018 setter krav til energivurdering av tekniske anlegg for installert effekt over 70 kW. Enovas rapport inneholder lite informasjon om hvordan bygningsenergidirektivets krav vil oppfylles. «Enova kan utforme dokumentasjonssystemer for kontrollrutiner som tilfredsstiller minstekrav.»
Statsbygg ønsker en beskrivelse av dokumentasjonssystemene som skal etableres, og en klargjøring om hvorvidt disse vil være i tråd med bygningsenergidirektivet fra 2018.
Statsbygg står til disposisjon for departementet og Enova dersom det skulle være behov for nærmere utdyping av kommentarene gitt i dette brevet.
Statsbygg viser til høringen av Enovas rapport av november 2019 fra forprosjekt om energimerkeordningen for bygninger og ordningen for energivurdering av tekniske anlegg. Her følger Statsbyggs høringsuttalelse i saken.
Statsbygg deler intensjonen om å øke effekten av energimerkeordningen, og slutter oss til hovedfunnene rapporten viser. Spesielt vil vi trekke fram potensialet energimerkeordningen kan ha for å kunne skape større interesse for energieffektiviseringstiltak og tiltak for omlegging til fornybare energikilder. I så måte lyder visjonen om at energimerkeordningen skal være et viktig virkemiddel på veien mot lavutslippssamfunnet som treffende.
Energimerkeordningen er et viktig virkemiddel for å adressere potensialet for energieffektivisering i eksisterende eiendom. Det er viktig å se energimerkeordningen også i et større perspektiv, både med hensyn til rollen bygg- og eiendomsnæringen (BAE) kan spille i å frigjøre elektrisitet til andre formål, og påvirkningen det kan ha på klimagassutslippene. Vi ser et stort potensial for bygge- og anleggsnæringen i å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme energieffektiviseringstiltak, herunder lokal fornybar produksjon på eksisterende bygninger. Det kan bidra til å redusere effekttopper, bidra til elektrifiseringen av samfunnet for øvrig og med det redusere presset på uutbygd natur.
Statsbygg er en sentral aktør i BAE-næringen som forvalter av om lag 550 eiendomskomplekser og til sammen 2,9 millioner kvadratmeter. Statsbygg tilfører også om lag 10 til 20 større nye bygninger hvert år gjennom Statsbyggs rolle som byggherre.
Generelle bemerkninger
Statsbygg ønsker en revidert energimerkeordning som bidrar til optimal energibruk i den norske bygningsmassen velkommen. Etter vårt syn er viktige kriterier for energimerkeordningen at den skal være lett å forstå og at den skal være forutsigbar gjennom at den er gjennomarbeidet og dermed sjelden må opp til revidering. Det er også viktig at ordningen ivaretar intensjoner og føringer i siste versjon av bygningsenergidirektivet.
Generelt bør energimerkeordningen i størst mulig grad gjenspeile bygningenes reelle egenskaper. Om energimerkeordningen skal ha en positiv effekt på miljøet må det bestå en sammenheng mellom realitet og poenggivelse som påvirker valg av løsninger både i nybygg og ved drift og oppgradering av eksisterende bygninger.
Vi ønsker en velfungerende energimerkeordning som er transparent og kommuniserbar.
Inkludering av effekt
Statsbygg støtter intensjonen om at byggets effektbelastning skal inkluderes i energimerkeordningen, men ikke nødvendigvis som en del av en felles vurdering av effekt og energieffektivitet. I rapporten er det trukket fram at dette vil sikre best mulig utnyttelse allerede eksisterende infrastruktur og dermed begrense behovet for kostbare investeringer. Vi vil legge til at klimafotavtrykket ved investeringer i nytt nett også er en viktig side av dette, som også bør være en viktig del av begrunnelsen til å legge effekt på effektbelastning.
Det er fortsatt et stort potensial for mer redusert energi- og effektbruk ved statlige eiendommer. Det bør fortsatt være et overordnet mål å redusere faktisk energibruk i norske bygg, og det bør derfor arbeides videre med virkemidler som stimulerer energieffektivisering- og sparing. Etter vår vurdering vil det være spesielt nyttig å se på regulering av effekt knyttet til nettleie, men vi imøteser forslag til hvordan energimerket kan støtte reduksjon av effektbehov på en måte som kan fungere på bygningsnivå.
Spesielt mulighetene vektlegging av byggets effektbelastning kan gi for å understøtte de positive virkningene av fjernvarme framstår som et viktig argument. Statsbygg har tydelig sett dilemmaet ved at det har vært vanskeligere å oppnå en god energikarakter ved bruk av fjernvarme enn ved direkte
elektrisk oppvarming eller bruk av varmepumpe i mange av våre byggeprosjekter. Tidligere hadde flere flere fjernvarmeanlegg større klimafotavtrykk gjennom fossile energibærere som bidragsytere til anleggene. Når fossil energi i fjernvarme fases ut forsvinner en sentral ulempe som har vært knyttet til fjernvarme til nå.
Vi ser gjerne også at det gjennom energimerkeordningen tydeliggjøres hvordan belastningen på nettet kan reduseres i praksis. Det bør være en klar sammenheng mellom prosjekterte og realiserte løsninger og hvilke poeng det gir i vurderingen for energimerke. Med det vil det kunne gi gode insentiver til handling.
Energimerket som tilrettelegger for grønt finansmarked
Formålet om å tilrettelegge energimerkeordningen slik at internasjonalt og nasjonalt finansmarked skal kunne prioritere finansiering av grønne eiendommer og prosjekter framstår som viktig. I BAE-næringen har vi sett at miljøsertifisering av bygninger, spesielt BREEAM-NOR blir etterspurt i finansmarkedet. Energimerkeordningen vil nok ikke kunne oppfylle behovet til dokumentasjon for de aktørene som vil være best i klassen på grønne investeringer da det vil kreve dokumentasjon på langt flere miljøaspekter enn energi alene. Like fullt vil energimerkeordningen kunne spille en sentral rolle gjennom ordningens omfang, ved at den treffer en veldig stor del av den norske bygningsmassen.
Felles merking av flerbolighus
Statsbygg har ingen innvending til den foreslåtte endringen.
Nytt utseende for energimerke
Statsbygg støtter forslagene til forenkling av energimerket. Det vil være lettere å formidle en skala enn to skalaer med en energieffektivietskarakter og en oppvarmingskarakter slik ordningen har fungert til nå. Samtidig er det viktig at det er enkelt å forstå hvordan rangeringen av byggets effektbelastning er tatt inn i energimerket, jf avsnittet om videreutvikling av beregningsmodellen. Vi ser en risiko i sammenligning av dagens energikarakterer med gjeldende beregningsmetodikk og ny beregningsmodell. Kan det være behov for grep som gjør at vi kan oversette resultatene etter gammel og ny beregning? Et alternativ kunne være å beholde to skalaer ved å la den ene skalaen reflektere energieffektivitet som i dag og etablere en ny skala for effektbelastning som overtar for nåværende oppvarmingskarakter. Sammenligning av energikarakter i gammel og ny ordning vil også være enklere om energieffektivitetskarakteren beholdes separat slik det er i dag.
Vi ser en risiko ved å regne inn effekt en felles verdi. Om effekt inngår som en teoretisk faktor uten praktisk betydning i en samlet verdi vil energimerkeordningens betydning etter vår vurdering kunne bli svekket.
Nytt utseende for energiattest
Forenkling av energiattesten ved blant annet å kutte lengden ned til en A4-side framstår som et godt grep for å få bedre formidling av innholdet. Spesielt forenkling og tydelig presentasjon av forslagene til tiltak som kan bedre energieffektiviteten til bygningen er etter vårt skjønn viktig.
Videreutvikling av beregningsmodellen
Det er foreslått å innføre en ny beregningsmodell. Energimerket foreslås fastsatt ut fra en poengsum basert på to vektet ledd, et ledd for beregnet levert energi og et ledd for beregnet maksimal elektrisk effektuttak. Leddene vil ha forskjellige enheter: levert energi uttrykkes i kWh/m²·år mens maksimal elektrisk effektuttak uttrykkes i kWh/h. Enovas rapport oppgir ikke vektingsfaktor for beregnet levert energi i forhold til beregnet maksimal elektrisk effektuttak. Det eksisterer ingen standard for beregning av maksimal elektrisk effektuttak per i dag.
Enova har et mål om at «energimerkeordningen skal være tillitsgivende, relevant og lett å forstå for målgruppene». Den foreslåtte beregningsmodellen der man summerer forskjellige enheter og skal beregne effektuttaket uten tilgjengelig standard kan være forvirrende. Statsbygg ser behovet for klare og tydelig formidlede premisser i beregningsmodellen for at Enovas mål fullt ut skal oppfylles på dette området.
Videre skal energimerkeordningen følge bygningsenergidirektivet med tilhørende standarder. Bygningsenergidirektivet henviser til bygningers energiytelse. Energiytelsen kan baseres på netto energibehov, levert energi, primær energi eller vektet energi men uttrykkes alltid i kWh/m²·år. Statsbygg stiller spørsmål ved samsvar med bygningsenergidirektivet på dette punktet. I følge direktivet, 2018/844/EU, skal energiytelsen («energy performance of a building») uttrykkes i primær energi i kWh/(m²·år) som også er enheten i energimerkeordningen (energy performance certification). I forslaget fra Enova skal levert energi og effekt kombineres, selv om disse har ulike enheter. Dernest mangler beregningene forankring i standardene i ISO 52000-serien. Videre heter det i artikkel 8 i direktivet fra 2018 sier at det skal utvikles en frivillig SRI (Smart Readyness Indicator). SRI skal blant annet baseres på byggets evne til å tilpasse sin effektbelastning til energisystemet, til å lade elektriske kjøretøy og systemer for å lagre energi. Mulighet for styring av maks. effektlast skal reflekteres i SRI som er ment til å inneholde alle aspekter knyttet til effektstyring. Enovas forslag innebærer etter vår vurdering kun en teoretisk beregning av maksimal effektlast med normerte forutsetninger og klima (Oslo), uten hensyn til lading av kjøretøy og mulig kapasitetslagring. På dette punktet ser vi et potensial for å svare ut intensjonen i direktivet på en bedre måte. Direktivet adresser nettopp behovet for en indikator som adresserer utfordringen med utjevning av effektlaster der alle aspekter inngår i en slik indikator.
Videreutvikling av energimerkesystemet
Statsbygg har ingen innvending til den foreslåtte endringen.
Videreutviklet energivurdering av tekniske anlegg
Eksisterende krav til energivurdering av tekniske anlegg følges opp i liten grad av byggeiere. Det er foreslått en endring som lemper kravet til energivurdering av tekniske anlegg.
«Enova foreslår at det ikke stilles krav til innrapportering av detaljert dokumentasjon, men at dokumentasjon skal være tilgjengelig.»
Bygningsenergidirektivet fra 2018 setter krav til energivurdering av tekniske anlegg for installert effekt over 70 kW. Enovas rapport inneholder lite informasjon om hvordan bygningsenergidirektivets krav vil oppfylles. «Enova kan utforme dokumentasjonssystemer for kontrollrutiner som tilfredsstiller minstekrav.»
Statsbygg ønsker en beskrivelse av dokumentasjonssystemene som skal etableres, og en klargjøring om hvorvidt disse vil være i tråd med bygningsenergidirektivet fra 2018.
Statsbygg står til disposisjon for departementet og Enova dersom det skulle være behov for nærmere utdyping av kommentarene gitt i dette brevet.