Dato: 21.04.2020 Svartype: Med merknad Høringssvar om forskrift til avhendingslova ONF takker for muligheten til å gi høringssvar på ny forskrift til avhendingslova. § 3-1 Krav til formelle kvalifikasjoner og relevant praksis Krav om høyere fagskolegrad ONF støtter vurderingen om at kravet for å bli bygningssakyndig settes til høyere fagskolegrad, tilsvarende to års fagskoleutdanning. I avveiningen mellom å kreve fagskoleutdanning på 120 studiepoeng og akademisk ingeniørutdanning på 180 studiepoeng, bør det tillegges positiv vekt at fagskoleutdannede oftere har håndverkutdannelse i bunn. ONF vil også påpeke at disse to gruppene vanligvis har like lang utdanning, totalt 6 år etter grunnskolen. Mens akademisk ingeniørutdanning på 3 år bygger på 3-årig studiespesialiserende løp, har personer med høyere fagskolegrad normalt 4 års utdanning på videregående etterfulgt av 2 år på fagskole. Innhold og innretning i de to utdanningsretningene er ulikt, men det krever like lang og omfattende utdanning å bli fagskoleingeniør som å bli akademisk utdannet ingeniør. Kravet om studiepoeng I tillegg til kravet om toårig fagskoleutdanning på faglinje bygg, er det lagt inn et særskilt krav om 120 studiepoeng. ONF er glade for at det presiseres at fagskoleutdannede ikke skal møte noe obligatorisk krav om å konvertere eldre vitnemål med fagskolepoeng til nye vitnemål med studiepoeng. Tidsfristen for bestilling av nytt vitnemål utløper 31. desember 2020, og det vil være svært uheldig om fagskoleutdannede med rett kompetanse avskjæres fra å bli bygningssakyndige i framtiden på grunn av denne fristen. Bestilling av vitnemål medfører også en kostnad for de tidligere studentene, vanligvis mellom 1000 og 1500 kroner. Betegnelsen fagskolepoeng ble innført med virkning fra utdanningsåret 2012/2013. ONF mener det er uheldig at personer som tok fagskoleutdanning innen bygg før dette tidspunktet, og som følgelig har oppnådd de nødvendige kvalifikasjonene for å bli bygningssakkyndige, mister denne muligheten. Når det stilles krav om fagskoleutdanning med fagskole- eller studiepoeng, betyr det i praksis at det stilles krav om fagskoleutdanning tatt de siste åtte årene. Det ble foretatt en revisjon av læreplanverket i fagskolen i 2012. ONF har ikke gått detaljert inn i hvilke endringer som ble innført her. Imidlertid mener vi at det må kreves at det dokumenteres at læringsutbyttet fra toårig fagskoleutdanning er endret med betydning for jobben som bygningssakkyndig mellom 2012 og 2013, dersom denne grensen skal få en så avgjørende betydning. I motsatt tilfelle risikerer man å avskjære en stor gruppe kompetente fagpersoner fra rollen som bygningssakkyndig på vilkårlig grunnlag. Vi vil også påpeke at en slik grense kan få utilsiktede konsekvenser. For personer med fagskoleutdanning fra før 2012, vil det lønne seg å søke seg inn på den samme fagskoleutdanningen man tidligere har gått, for så å søke om å få godskrevet alle fagene. Dette er en uheldig og unødvendig bruk av en studieplass. Det er også en risiko for at personer må gå enkelte av fagene de har fra før på nytt, som vil være dårlig bruk av enkeltpersoners tid og arbeidsinnsats og ressursene i utdanningssystemet. Dersom det ikke blir funnet avgjørende forskjeller mellom fagskoleutdanning tatt før og etter 2012, mener ONF kravet må endres til fagskoleutdanning tilsvarende et omfang av 120 studiepoeng eller to år på fulltid. Studiepoeng er et mål på omfang og tidsbruk i utdanningen, og for denne forskriftens formål er det derfor mulig å likestille fagskolepoeng, studiepoeng og det faktiske arbeidsomfanget disse poengene tilsvarer. Med vennlig hilsen Organisasjon for norske fagskolestudenter Wictor Østvand Jensen Leder Henning Skau Nestleder Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
