Innspill til høring av forslag til lovendringer – Enkelte unntak fra taushetsplikten og utvidelse av varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon
Helsedirektoratet viser til høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 7. februar 2020, med svarfrist 7. mai 2020.
Punkt 2.3 Forslag om kliniske etikkomiteer og unntak fra taushetsplikt
Vi støtter forslaget om å lovfeste helseforetakenes plikt til å opprette kliniske etikkomiteer i spesialisthelsetjenesteloven § 2-4 a, og hjemmel for i særlige tilfeller å gjøre unntak fra taushetsplikten i helsepersonelloven § 29 d. Muligheten for helsepersonell til å be om rådgivende beslutningsstøtte som å drøfte etiske spørsmål med de kliniske etikkomiteene vil kunne være avgjørende for en forsvarlig pasientbehandling i enkelte saker. Vi mener derfor dette er en viktig regulering som vil støtte helsepersonell i å gi forsvarlig helsehjelp og dermed underbygge helsepersonellovens formål.
Høringsnotatet omtaler ikke journalføring av hvilke opplysninger som er gitt til kliniske etikkomiteer eller journalføring av hvilke råd som er mottatt. Vi legger til grunn at dette kan være relevante og nødvendige opplysninger å dokumentere i samsvar med pasientjournalforskriften § 7 bokstav b) og § 6.
Det fremgår i høringsnotatet i punkt 2.3.2.3 at "Dersom det foreligger forhold som tilsier at pasienten ikke ville ha samtykket i en deling av opplysningene med medlemmene i en klinisk etikkomite, vil delingen etter departementets vurdering ikke anses å være i pasientens interesse." Det er ikke omtalt i hvilken grad en sperring av journal etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 vil være et forhold som kan hindre en deling av opplysninger med kliniske etikkomiteer. Bestemmelsen gir pasienten rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring eller overføring av journal eller opplysninger i journal.
Punkt 3.2 Forslag om unntak fra taushetsplikten
Vi støtter derfor at det etableres en klar lovhjemmel for å utlevere taushetsbelagt informasjon til andre medlemslands kompetente forvaltningsorganer. Formålet med helsepersonelloven § 66 tredje ledd andre setning er å gi Statens helsetilsyn tydelig hjemmel for å utlevere opplysninger om tilsynsreaksjoner til forvaltningsorganer i andre land uten hinder av taushetsplikt. Det er omdiskutert om forvaltningslovens virkeområde begrenser adgangen til å gi informasjon på bakgrunn av lovens unntaksbestemmelser utover landets grenser.
I høringsnotatet fremgår det også at endringsforslaget er ment å dekke taushetsbelagte opplysninger som gis til andre lands myndigheter i samsvar med den nordiske Arjeplogavtalen eller EØS-avtalen. For at tilsynsmyndighetene skal ha tydelig hjemmel til å gi ut opplysninger også om advarsler, foreslår derfor departementet å sette inn et tillegg om dette i § 66 tredje ledd første setning. Vi støtter departementets forslag om å innta advarsler i helsepersonelloven § 66 tredje ledd første setning. Forslaget innebærer at informasjon om alle former for tilsynsreaksjoner, som gjelder retten til å utøve lovregulert helseyrke, kan gis til de andre nordiske landene. Tilsynsreaksjon i form av advarsel dekkes av Arjeplogavtalen artikkel 18 nr. 2. Vi gjør oppmerksom på at advarsler ikke inngår i de tilsynsreaksjoner som omfattes av varslingsordningen overfor andre EØS-land etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Varsler til andre EØS-land er etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet avgrenset til beslutninger som begrenser retten til yrkesutøvelse, jf. yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 56 a nr.1 og forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits § 28.
I Arjeplogavtalen artikkel 18 b er det uttrykkelig avtalt at dersom ett av landene har underrettet de øvrige landene om tilsynsreaksjoner så skal de etter anmodning fra en av de øvrige kontraherende stater også gi opplysninger om begrunnelsen for tilsynsreaksjonene.
De nordiske landene har ulik lovgivning og reaksjonssystem og ser forskjellig på hvilken reaksjon som er hensiktsmessig å gi som følge av brudd på helselovgivningen. Et helsepersonell med rusmiddelproblemer vil vanligvis gis en ”prøvetid” i Sverige.
Dette er en reaksjonsform som ikke finnes i Norge, hvor rusmiddelmisbruk som hovedregel vil føre til tilbakekall av norsk autorisasjon. Det er derfor av stor betydning for Statens helsetilsyn å få vite begrunnelsen for at et helsepersonell med norsk autorisasjon har fått en reaksjon i et annet land, for å kunne gjøre en forsvarlig tilsynsmessig oppfølging av helsepersonellet i Norge . Ordlyden i helsepersonelloven § 66 tredje ledd er ikke avgrenset til at underretningen kun skal omfatte selve tilsynsbeslutningen, men åpner etter vår vurdering også for at underretningen kan omfatte den nærmere begrunnelsen for tilsynsreaksjonen. Vi mener derfor forslaget er dekkende på dette punktet.
Lovendringsforslaget dekker ikke utlevering av informasjon om tilsynssaker som er til vurdering av tilsynet, se Arjeplogavtalen artikkel 18 nr. 4. De nordiske landene har avtalt at, i den grad det er hjemlet i internretten, skal tilsynsmyndighetene underrette de andre landene på undersøkelsesstadiet av en tilsynssak når det er grunnlag for å anta at personellet som undersøkes har reist eller vil reise til en av de andre avtalestatene. Vår vurdering er at det er klart behov for å gi tydelig lovhjemmel for at Statens helsetilsyn på samme måte kan underrette de aktuelle nordiske landene om at tilsynet vurderer å ilegge en nærmere bestemt tilsynsreaksjon overfor vedkommende. På den måten kan landene effektivisere samarbeidet om informasjonsutveksling og vernet om pasientsikkerheten.
Adgang til å gi informasjon til norske godkjenningsmyndigheter
Etter helsepersonelloven § 53 andre ledd kan Helsedirektoratet nekte autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom det foreligger omstendigheter som vil kunne gi grunnlag for at Statens Helsetilsyn kan tilbakekalle godkjenningene etter helsepersonelloven § 57. Det er derfor i denne sammenheng av betydning for Helsedirektoratet å få kjennskap til visse sensitive opplysninger om helsepersonell som kan danne grunnlag for en vurdering av om søker er uegnet for yrket etter § 57 og derfor må gis avslag på sin søknad om godkjenning. Tilgangen til slik informasjon er for en stor del ivaretatt gjennom forvaltningslovens regler som omtalt under kap. 3 i høringsnotatet, men vi savner likevel en nærmere omtale av Helsedirektoratets rolle og vårt behov for tilgang til sensitive opplysninger i oppgaven med å autorisere/godkjenne helsepersonell. Dette kunne derfor etter vår mening, med fordel vært noe omtalt i høringsnotatet.
Punkt 4.2 Forslag om utvidelse av varslingsplikten til Ukom
Forslaget i innebærer at alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester pålegges å varsle Ukom om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesten eller ved at en pasient eller bruker skader en annen.
Helsedirektoratet støtter forslaget. Det er positivt at varslingsplikten til Ukom samordnes med varslingsplikten til Statens helsetilsyn og at kriteriene som utløser varslingsplikten også blir de samme.
Helsedirektoratet viser til høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 7. februar 2020, med svarfrist 7. mai 2020.
Punkt 2.3 Forslag om kliniske etikkomiteer og unntak fra taushetsplikt
Vi støtter forslaget om å lovfeste helseforetakenes plikt til å opprette kliniske etikkomiteer i spesialisthelsetjenesteloven § 2-4 a, og hjemmel for i særlige tilfeller å gjøre unntak fra taushetsplikten i helsepersonelloven § 29 d. Muligheten for helsepersonell til å be om rådgivende beslutningsstøtte som å drøfte etiske spørsmål med de kliniske etikkomiteene vil kunne være avgjørende for en forsvarlig pasientbehandling i enkelte saker. Vi mener derfor dette er en viktig regulering som vil støtte helsepersonell i å gi forsvarlig helsehjelp og dermed underbygge helsepersonellovens formål.
Høringsnotatet omtaler ikke journalføring av hvilke opplysninger som er gitt til kliniske etikkomiteer eller journalføring av hvilke råd som er mottatt. Vi legger til grunn at dette kan være relevante og nødvendige opplysninger å dokumentere i samsvar med pasientjournalforskriften § 7 bokstav b) og § 6.
Det fremgår i høringsnotatet i punkt 2.3.2.3 at "Dersom det foreligger forhold som tilsier at pasienten ikke ville ha samtykket i en deling av opplysningene med medlemmene i en klinisk etikkomite, vil delingen etter departementets vurdering ikke anses å være i pasientens interesse." Det er ikke omtalt i hvilken grad en sperring av journal etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 vil være et forhold som kan hindre en deling av opplysninger med kliniske etikkomiteer. Bestemmelsen gir pasienten rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring eller overføring av journal eller opplysninger i journal.
Punkt 3.2 Forslag om unntak fra taushetsplikten
Vi støtter derfor at det etableres en klar lovhjemmel for å utlevere taushetsbelagt informasjon til andre medlemslands kompetente forvaltningsorganer. Formålet med helsepersonelloven § 66 tredje ledd andre setning er å gi Statens helsetilsyn tydelig hjemmel for å utlevere opplysninger om tilsynsreaksjoner til forvaltningsorganer i andre land uten hinder av taushetsplikt. Det er omdiskutert om forvaltningslovens virkeområde begrenser adgangen til å gi informasjon på bakgrunn av lovens unntaksbestemmelser utover landets grenser.
I høringsnotatet fremgår det også at endringsforslaget er ment å dekke taushetsbelagte opplysninger som gis til andre lands myndigheter i samsvar med den nordiske Arjeplogavtalen eller EØS-avtalen. For at tilsynsmyndighetene skal ha tydelig hjemmel til å gi ut opplysninger også om advarsler, foreslår derfor departementet å sette inn et tillegg om dette i § 66 tredje ledd første setning. Vi støtter departementets forslag om å innta advarsler i helsepersonelloven § 66 tredje ledd første setning. Forslaget innebærer at informasjon om alle former for tilsynsreaksjoner, som gjelder retten til å utøve lovregulert helseyrke, kan gis til de andre nordiske landene. Tilsynsreaksjon i form av advarsel dekkes av Arjeplogavtalen artikkel 18 nr. 2. Vi gjør oppmerksom på at advarsler ikke inngår i de tilsynsreaksjoner som omfattes av varslingsordningen overfor andre EØS-land etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Varsler til andre EØS-land er etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet avgrenset til beslutninger som begrenser retten til yrkesutøvelse, jf. yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 56 a nr.1 og forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits § 28.
I Arjeplogavtalen artikkel 18 b er det uttrykkelig avtalt at dersom ett av landene har underrettet de øvrige landene om tilsynsreaksjoner så skal de etter anmodning fra en av de øvrige kontraherende stater også gi opplysninger om begrunnelsen for tilsynsreaksjonene.
De nordiske landene har ulik lovgivning og reaksjonssystem og ser forskjellig på hvilken reaksjon som er hensiktsmessig å gi som følge av brudd på helselovgivningen. Et helsepersonell med rusmiddelproblemer vil vanligvis gis en ”prøvetid” i Sverige.
Dette er en reaksjonsform som ikke finnes i Norge, hvor rusmiddelmisbruk som hovedregel vil føre til tilbakekall av norsk autorisasjon. Det er derfor av stor betydning for Statens helsetilsyn å få vite begrunnelsen for at et helsepersonell med norsk autorisasjon har fått en reaksjon i et annet land, for å kunne gjøre en forsvarlig tilsynsmessig oppfølging av helsepersonellet i Norge . Ordlyden i helsepersonelloven § 66 tredje ledd er ikke avgrenset til at underretningen kun skal omfatte selve tilsynsbeslutningen, men åpner etter vår vurdering også for at underretningen kan omfatte den nærmere begrunnelsen for tilsynsreaksjonen. Vi mener derfor forslaget er dekkende på dette punktet.
Lovendringsforslaget dekker ikke utlevering av informasjon om tilsynssaker som er til vurdering av tilsynet, se Arjeplogavtalen artikkel 18 nr. 4. De nordiske landene har avtalt at, i den grad det er hjemlet i internretten, skal tilsynsmyndighetene underrette de andre landene på undersøkelsesstadiet av en tilsynssak når det er grunnlag for å anta at personellet som undersøkes har reist eller vil reise til en av de andre avtalestatene. Vår vurdering er at det er klart behov for å gi tydelig lovhjemmel for at Statens helsetilsyn på samme måte kan underrette de aktuelle nordiske landene om at tilsynet vurderer å ilegge en nærmere bestemt tilsynsreaksjon overfor vedkommende. På den måten kan landene effektivisere samarbeidet om informasjonsutveksling og vernet om pasientsikkerheten.
Adgang til å gi informasjon til norske godkjenningsmyndigheter
Etter helsepersonelloven § 53 andre ledd kan Helsedirektoratet nekte autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom det foreligger omstendigheter som vil kunne gi grunnlag for at Statens Helsetilsyn kan tilbakekalle godkjenningene etter helsepersonelloven § 57. Det er derfor i denne sammenheng av betydning for Helsedirektoratet å få kjennskap til visse sensitive opplysninger om helsepersonell som kan danne grunnlag for en vurdering av om søker er uegnet for yrket etter § 57 og derfor må gis avslag på sin søknad om godkjenning. Tilgangen til slik informasjon er for en stor del ivaretatt gjennom forvaltningslovens regler som omtalt under kap. 3 i høringsnotatet, men vi savner likevel en nærmere omtale av Helsedirektoratets rolle og vårt behov for tilgang til sensitive opplysninger i oppgaven med å autorisere/godkjenne helsepersonell. Dette kunne derfor etter vår mening, med fordel vært noe omtalt i høringsnotatet.
Punkt 4.2 Forslag om utvidelse av varslingsplikten til Ukom
Forslaget i innebærer at alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester pålegges å varsle Ukom om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesten eller ved at en pasient eller bruker skader en annen.
Helsedirektoratet støtter forslaget. Det er positivt at varslingsplikten til Ukom samordnes med varslingsplikten til Statens helsetilsyn og at kriteriene som utløser varslingsplikten også blir de samme.