Høringssvar fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.
Forslag til endringer i Helsepersonelloven, lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten mv. (Enkelte unntak fra taushetsplikten og utvidelse av varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon)
Vi er et nasjonalt kunnskapssenter som samler, systematiserer og formidler brukeres og pårørendes erfaringsbaserte kunnskap på psykisk helse- og rusfeltet ( www.erfaringskompetanse.no ). Senteret vil gi følgende innspill i denne høringen:
Vi støtter forslaget om å lovfeste kliniske etikk-komitèer i helseforetakene. Det er viktig med en etisk bevisst praksis i tjenestene. Det å ha en komite og systemer som kontinuerlig fokuserer på, løfter opp, og drøfter etiske problemstillinger i virksomheten, vil kunne bidra til det. På psykisk helse- og rusfeltet vil det oppstå mange og ulike etiske dilemma til enhver tid. Siden kunnskapen er sprikende, maktulikheten betydelig, det anvendes tvang i en uønsket grad, og pasienters ønsker og interesser kan være ulike pårørende og tjenesteapparatet, er det særdeles viktig å være opptatt av etikken i personellets handlinger og tjenestenes struktur og tilbud.
Det bør gjøres ekstra tiltak eller gis spesielle føringer til etikk-komitèene for å sikre at disse er tydelig og aktivt inviterende overfor helsepersonellet til å motta og drøfte saker og undervise og veilede på psykisk helse og rus-området. Disse tjenesteområdene må ikke overskygges eller glemmes. Dersom det kreves en ekstra innsats for å skape en kultur og en aktiv bruk av etikkomitèene, bør det bevilges ekstra midler til det.
Som foreslått er det viktig at også pasienter og pårørende kan be om en drøfting i klinisk etikk-komité.
At komiteen skal være tverrfaglig og bredt sammensatt støttes, og at bruker- og pårørendestemmer også bør inkluderes i drøftingene i komitèen. Det bør vurderes om ikke også sosialfaglig kompetanse i komitèen burde være lovfestet. Det kan være sentralt å vurdere de ulike problemstillingene også i en sosialfaglig- og samfunnskontekst, slik at ikke utfordringer relatert til levekår o.a. individualiseres.
Vi støtter videre forslaget om å utvide varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon (Ukom) ved alvorlige hendelser til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester.
Det er særlig viktig da plikten også vil omfatte boliger med kommunal omsorg og tilbud, privat kjøpte tiltak, enetiltak mv., som er utbredt. Mange som omfattes av disse tiltakene er mennesker som befinner seg i sårbare situasjoner. Disse tjenestene bør ha samme varslingsplikt som øvrige helse- og omsorgstjenester.
Hvem som kan varsle bør som foreslått komme tydelig frem i loven. Det bør foreligge et krav til virksomhetene om å lære opp personell, med særlig søkelys på ufaglærte, i når og hvordan varsle Ukom og Helsetilsynet. En felles meldeportal bør tilstrebes. Det må også vurderes om det er behov for særlige tiltak for å sikre at varslingsplikten fungerer i praksis i tilbud der pasienter kan være særlig utsatt, som i enetiltak, bofellesskap osv. i kommunene.
Det bør vurderes om varslingsplikten også skal gjelde ved dødsfall eller alvorlig skade på pasient eller bruker som konsekvens av at pasienten ikke har mottatt forsvarlig helsehjelp i kommunen. Da bør eventuelt dette komme tydelig frem i lovverket.
Forslag til endringer i Helsepersonelloven, lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten mv. (Enkelte unntak fra taushetsplikten og utvidelse av varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon)
Vi er et nasjonalt kunnskapssenter som samler, systematiserer og formidler brukeres og pårørendes erfaringsbaserte kunnskap på psykisk helse- og rusfeltet ( www.erfaringskompetanse.no ). Senteret vil gi følgende innspill i denne høringen:
Vi støtter forslaget om å lovfeste kliniske etikk-komitèer i helseforetakene. Det er viktig med en etisk bevisst praksis i tjenestene. Det å ha en komite og systemer som kontinuerlig fokuserer på, løfter opp, og drøfter etiske problemstillinger i virksomheten, vil kunne bidra til det. På psykisk helse- og rusfeltet vil det oppstå mange og ulike etiske dilemma til enhver tid. Siden kunnskapen er sprikende, maktulikheten betydelig, det anvendes tvang i en uønsket grad, og pasienters ønsker og interesser kan være ulike pårørende og tjenesteapparatet, er det særdeles viktig å være opptatt av etikken i personellets handlinger og tjenestenes struktur og tilbud.
Det bør gjøres ekstra tiltak eller gis spesielle føringer til etikk-komitèene for å sikre at disse er tydelig og aktivt inviterende overfor helsepersonellet til å motta og drøfte saker og undervise og veilede på psykisk helse og rus-området. Disse tjenesteområdene må ikke overskygges eller glemmes. Dersom det kreves en ekstra innsats for å skape en kultur og en aktiv bruk av etikkomitèene, bør det bevilges ekstra midler til det.
Som foreslått er det viktig at også pasienter og pårørende kan be om en drøfting i klinisk etikk-komité.
At komiteen skal være tverrfaglig og bredt sammensatt støttes, og at bruker- og pårørendestemmer også bør inkluderes i drøftingene i komitèen. Det bør vurderes om ikke også sosialfaglig kompetanse i komitèen burde være lovfestet. Det kan være sentralt å vurdere de ulike problemstillingene også i en sosialfaglig- og samfunnskontekst, slik at ikke utfordringer relatert til levekår o.a. individualiseres.
Vi støtter videre forslaget om å utvide varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon (Ukom) ved alvorlige hendelser til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester.
Det er særlig viktig da plikten også vil omfatte boliger med kommunal omsorg og tilbud, privat kjøpte tiltak, enetiltak mv., som er utbredt. Mange som omfattes av disse tiltakene er mennesker som befinner seg i sårbare situasjoner. Disse tjenestene bør ha samme varslingsplikt som øvrige helse- og omsorgstjenester.
Hvem som kan varsle bør som foreslått komme tydelig frem i loven. Det bør foreligge et krav til virksomhetene om å lære opp personell, med særlig søkelys på ufaglærte, i når og hvordan varsle Ukom og Helsetilsynet. En felles meldeportal bør tilstrebes. Det må også vurderes om det er behov for særlige tiltak for å sikre at varslingsplikten fungerer i praksis i tilbud der pasienter kan være særlig utsatt, som i enetiltak, bofellesskap osv. i kommunene.
Det bør vurderes om varslingsplikten også skal gjelde ved dødsfall eller alvorlig skade på pasient eller bruker som konsekvens av at pasienten ikke har mottatt forsvarlig helsehjelp i kommunen. Da bør eventuelt dette komme tydelig frem i lovverket.