Dato: 29.04.2020 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Bufetat region nord NOU 2019:20 En styrket familietjeneste Familievernutvalget leverer en omfattende NOU, hvor det vises til historikk, nåværende tjenestetilbud med vurdering av dette og forslag til videre tilbud. Region nord opplever at utvalget viser et nyansert og godt bilde av tjenesten . Utvalget foreslår i hovedsak å styrke tjenestens lavterskeltilbud med fokus på kjerneoppgaver, tydeligere definert tilbud til barn og unge, samt gjøre tjenesten mer synlig og tilgjengelig. Det fremheves at faglig skjønn fortsatt må verdsettes, samtidig som det er fokus på at kompetansen på ulike områder bør økes. Region nord vil i vårt høringssvar vise til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) innspill til NOU 2019:20. Vi er i all hovedsak enige i Bufdir sine vurderinger og innspill og tilslutter oss deres høringssvar. Vi ønsker i tillegg å komme med følgende innspill som vi vurderer som vesentlige: Oppgaver og innhold i virksomheten – Støttet tilsyn Utvalget mener at ordningen med støttet tilsyn under samvær er en oppgave som bør vurderes overført til en annen tjeneste enn familievernet. Vi støtter dette. Intensjonen er at kontorene i hovedsak skal ivareta oppdraget med interne ressurser. Det viser seg at kontorene oftest må oppnevne ekstern tilsynsperson, både grunnet geografisk plassering, samværets omfang og samvær utenom ordinær arbeidstid. Etter vår vurdering ligger ikke oppgaven naturlig inn under Familievernets praksis. Det vil trolig være mer effektivt og en bedre løsning at begge formene for tilsyn under samvær tillegges samme/annen instans, for eksempel kommunalt barnevern. Videre ser vi behov for evaluering av tilsynsordningen. Et av formålene med støttet tilsyn under samvær er at samværet skal gå over til privat tilrettelagt samvær. Vi erfarer at flere av sakene med støttet tilsyn er gjengangere og pågår over flere år, dette indikerer at ordningen ikke fungerer etter hensikt. Erfaringer tilsier videre at støttet tilsyn ikke alltid blir brukt til sitt kjerneformål, som er å sikre barnets beste og behov. Dette skjer på ulike måter, fra at tilsynet brukes til å utrede samværsforelderen til at støttet tilsyn ikke skulle vært vedtatt i lys av fare for barnet. Foreldresamtale og mekling - eksterne meklere Utvalget foreslår at bruk av eksterne meklere begrenses til de tilfeller hvor eksterne meklere er nødvendig av geografiske hensyn, med begrunnelse i at eksterne meklere ikke alltid har mulighet til å tilby det samme som familievernkontorene, bl.a. inkludering av barn på en god måte og handtering av høykonfliktsaker. Vår vurdering er at ressurser i større grad bør tilføres familievernkontorene slik at interne meklere kan ivareta oppdraget. Geografiske hensyn vil kunne ivaretas ved god tilrettelegging av utekontor og ambulant virksomhet. Familievernkontorene har de siste årene økt sin kompetanse på samtaler med barn og har også tilrettelagt lokaler for mottak av barn. Slik vi vurderer dette har interne meklere i større grad mulighet for å inkludere barn på en god måte. I høykonfliktsaker skal det legges til rette for prosess som går over tid, dette med to terapeuter. Eksterne meklere har i liten grad mulighet for å få til dette. I områder med lavt befolkningstall vil antall meklinger være begrenset. Vi erfarer at eksterne meklere i enkelte områder har utfordringer med å opprettholde 10 meklinger i året slik forskriften tilsier. Vi støtter utvalgets mening om at dersom ordningen med eksterne meklere skal opprettholdes, bør kompetanse fremheves fremfor særskilte utdanninger og oppdragstakers arbeidsgivertilknytning. Dette bl.a. grunnet utfordringer med rekruttering, samt å ha mulighet for å beholde godt kvalifiserte meklere som bytter arbeidssted. Tilgjengelighet Utvalget viser til analyser fra Transport Økonomisk Institutt (TØI), hvor det fremkommer at tilgjengeligheten er betydelig lavere for befolkningen i Nord-Norge og Midt-Norge enn øvrig landsdeler. Landsgjennomsnittet tilsier at tre prosent av befolkningen har mer enn to timer reisevei med bil. For de to nordligste regionene har omtrent ti prosent av befolkningen over to timer reisetid med bil, og andelen er tjue prosent med kollektivtransport. TØI anbefaler ulike tiltak for å øke tilgjengeligheten, der utvidelse av tilbud ved utekontor gis førsteprioritet. Region nord vurderer utvidelse av tilbudet ved utekontor som den mest hensiktsmessige løsningen, forutsatt at tilstedeværelse og behandlingstilbudet ved utekontorene styrkes. Regionen driver i dag 17 utekontor, det er stor variasjon mellom disse både når det gjelder bemanning og tilbud. Det må etableres standarder for utekontor og en finansieringsordning som gjør det mulig å tilby et likeverdig tilbud. Det er spesielt viktig at utekontordriften gir rom for god ivaretakelse av barn og familier med barn, også i høykonfliksaker. Økt tilgjengelighet må også ses i sammenheng med økt bruk av digitale løsninger. Region nord har lang erfaring med bruk av digitale løsninger i ulike tjenesteområder, med gode resultater også sett fra et brukerperspektiv. Region nord har i dag 10 familievernkontor – hovedkontor. Vi vurderer at det ikke er behov for flere hovedkontor med egne ledere. · Vi ser behov for flere terapeuter ved det enkelte hovedkontor for å sikre likeverdig tilbud, inkl. drift av utekontor. · Det bør være en terapeut med «særskilt ansvar» på hver lokasjon med mer enn 3 ansatte. · Regionen ser ikke behov for en stedlig leder ved hver lokasjon (utenom hovedkontor), det vil ikke være hensiktsmessig ressursbruk. Gode planer og strukturer bidrar til god og effektiv drift, også ved lokasjoner uten stedlig leder. 4 av våre hovedkontor har kun 50% kontorfaglig ressurs. Dette har betydning for tilgjengelighet på telefon og mottak av brukere. En evt. økning i antall ressurser må sees opp mot andre behov, bl.a. behovet for flere terapeuter. Utvalget mener det bør vurderes om åpningstiden skal utvides for å gi tilbud om samtaler utenom kontortid, da dette vil gi større tilgjengelighet for brukerne, spesielt for barn og unge. Vi støtter forslaget om at dette bør vurderes. Digitale tjenester som et supplement til tjenester som krever fysisk oppmøte Familievernkontorene bør gis mulighet til å benytte digitale tjenester som teams, telefon og digital støttet mekling (DSM) som et supplement. Dette vil gi et bedre tjenestetilbud til befolkningen som ellers har lang reisevei eller av andre årsaker ikke kan/ønsker å møte ved familievernkontoret. Det er utfordrende for mange familier å ta med barn til konsultasjon når reiseveien er lang og vinterstid ofte utfordrende. Region nord har erfaring fra å bruke digitale verktøy i tjenestetilbudet. I perioden 2014-2016 ble digital veiledning av statlige fosterhjem innført som prosjekt, hvor erfaringer med digital samhandling ble testet ut som et supplement til personlige møter. I en spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med prosjektet svarer 82 % av de statlige fosterhjemmene at de er enig/delvis enig i at digital kommunikasjon ga et like godt tilbud i oppfølgingen som personlige møter. Ledere og veiledere ga tilbakemelding om at de har fått flere verktøy som skapte bedre fleksibilitet og mindre sårbarhet i oppfølging av hjemmene. De meldte også om mindre reisebelastning og en effektivisering av hverdagen. En gjennomgående tilbakemelding fra alle involverte er at dette er et velegnet supplement til personlige møter. Digital samhandling er i dag en integrert del av veiledningstilbudet til statlige fosterhjem, beredskapshjem og MST. Kompetanse og faglig profil Utvalget foreslår at regionalt samisk kompetansesenter (RESAK) bør bli et nasjonalt kompetansesenter. Regionen støtter dette forslaget. RESAK ble opprettet i 2011, med formål om å utvikle likeverdige og tilgjengelige familievern- og barnevernfaglige tjenester som gjenspeiler et urfolks- og minoritetsperspektiv. Dette arbeidet har tilført senteret kompetanse og erfaring som har overføringsverdi til arbeid med mennesker også fra andre kulturer og etniske minoriteter. Anbefalingen om videreutvikling av RESAK til nasjonalt kompetansesenter er i tråd med forslag fra Bufdir til BLD og utredninger og anbefalinger gjort av Regional kompetansesenter for barn og unge (RKBU). Region nord har utarbeidet forslag til hvordan evt. oppdrag om etablering av nasjonalt kompetansesenter kan organiseres. Barn og unge i familievernet Utvalget foreslår at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få tilbud om samtale ved familievernkontoret i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd eller foreldrekonflikter. Det fremmes også at barn bør gis rett til å møte terapeut / mekler uavhengig av foreldres samtykke, og at barn skal kunne henvende seg direkte til familievernet. Region nord er enig i at familievernet bør gi barn som opplever konflikter og vansker i familien tilbud om samtale. Barns rett til deltakelse i mekling bør lovfestes. Vi støtter at barn bør kunne henvende seg direkte til familievernkontor og at foreldres samtykke ikke er nødvendig, men tilbudet må da innrettes slik at det er rettslig og faglig forsvarlig. Det må videre klargjøres hvilke tilbud familievernet skal gi til barn og unge. Viktig å være tydelig på at dette er et lavterskeltilbud og ikke behandlingstilbud, tilbudet må tydelig avgrenses mot tilbud fra psykisk helse og barnevern. Tjenesten må rammes inn til å gjelde relasjonsproblematikk i familien. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen
