Barne-, ungdoms- og familieetaten, region sør

Bufetat region sør har 8 familievernkontorer. 6 av disse er drevet av stiftelser og 2 er statlige familievernkontorer. Regionen har forespurt de statlige kontorene i forbindelse med denne høringen.

Bufetat region sør er generelt fornøyd med innholdet i NOU En styrket familietjeneste fordi den på en god måte beskriver og drøfter det viktige arbeidet og samfunnsoppdraget i familievernet. Utvalget mener at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med tidlig forebygging, noe mange av anbefalingene til tiltak bygger opp under. Regionen er enig i denne vurderingen.

Tittelen som indikerer et nytt navnevalg er regionen positiv til.

Regionen er også positiv til at dagens kjerneoppgaver opprettholdes med en avgrensing av familieterapi og parterapi for familier, par og enkeltpersoner som ikke har barn eller som har voksne barn. Vi vil understreke betydningen av at tjenestens systemiske tilnærming, og er glad for økt oppmerksomhet om barnets plass og mulighet for å delta.

Regionen har lang tradisjon for involvering av barn i både i klinisk virksomhet og i mekling, og anerkjenner barnets rolle som selvstendig subjekt med egne rettigheter slik de fremkommer i barnekonvensjonen og barneloven.

Utvalget peker på terapeutenes behov for autonomi i fagutøvelsen. Dette har over år vært tema i ledergruppa i familievernet i region sør. Det er enighet om at det har vært stor suksess i standardiseringen av mekling både når det gjelder innhold og implementering. Det er også enighet om det pågående forbedringsarbeidet på områdene mottak – opplegg for førstegangssamtalene i parbehandling – og bruk av KOR for tilbakemelding.

Regionen anbefaler styrt fagutvikling og «forsiktig standardisering av tjenestene»

Region sør har 4 kontorer drevet av frittstående kirkelige stiftelser, 2 kontorer drevet av Stiftelsen Kirkens Familievern og 2 statlige kontorer. Region sør har valgt et likebehandlingsprinsipp i styring og oppfølging av tjenesten og er ut fra forutsetningene godt fornøyd med resultatene som den samlede tjenesten gir til befolkningen.

En av stiftelsene har i oppdragsdialogen tatt opp problemet med at stiftelsene er bruker av Bufetats datasystemer uten at dette er regulert. Regionen mener dette er uheldig. Også med tanke på personvernhensyn skaper det utfordringer at kontorene er privat eid. For eksempel går kopi av serviceklager til stiftelsen fra kontorene.

Ut fra en nøktern vurdering vil regionen si at det to sporede familievernet ikke er optimalt driftsøkonomisk, og at vi vurderer det som om det ville være mer effektivt med en overbygning.

Ut fra et likestillingsperspektiv vil regionen påpeke at dagens organisering ikke ivaretar et naturlig livssynsmangfold. Ut fra en helhetlig vurdering anbefaler region sør at familietjenesten bør organiseres som et offentlig tilbud.

Utvalget foreslår at det bør vurderes å opprette et nytt kontor nord i Aust Agder. Region sør er positiv til etablering av et nytt statlig kontor i dette området. Vi vil i den samanheng peke på regionens erfaring med tilbud i grisgrendt strøk slik det er i Øvre Telemark med familievernkontor i Seljord og utekontor i samarbeid med tilliggende kommuner. Dette gir mulighet for økt samarbeid og samlokalisering med kommunale familie- og barnetjenester

Barn og unge har sin naturlige plass i familievernet og det er hensiktsmessig og ønskelig at tjenesten utvikles for å ivareta denne målgruppen på en enda bedre måte.

Region sør vurderer at rammene for og konsekvensene av barns deltakelse ikke er grundig nok vurdert i utredningen. At barn skal kunne henvende seg uten foreldrenes samtykke har utfordrende aspekter og krever tydelige rammer for å kunne gi en forsvarlig tjeneste.

Region sør er enige med utvalget i at det er viktig at det gis et godt tilbud til barn i meklings- og foreldresamarbeidssaker, og at det på landsbasis er ønskelig at flere barn kommer til samtale. Tjenesten har etter vår vurdering sin styrke når den opplyser og inviterer.

Utkastet til ny familievernkontorlov lovfester barns rett til deltakelse. Det fremstår imidlertid som uklart for region sør hvorvidt dette er ment å være en rettighetsbestemmelse, som igjen gjør loven til en rettighetslov.

Vi opplever forslaget til dels motstridene når det gjelder tidspunktet for barns deltakelse. Gjennomgående vurderer regionen det som mest hensiktsmessig at barnet deltar senere i forløpet enn i første time.

Bufetat region sør vurderer forslaget om at barn skal kunne delta i mekling og foreldresamarbeid uten foreldrenes samtykke som bekymringsfullt og problematisk. Det er foreldrenes ansvar å komme fram til gode avtaler for foreldreansvar, bosted og samvær for barna sine. Selv om barn har en selvstendig rett til å bli hørt i disse spørsmålene, er det region sør sin oppfatning at staten ved å innkalle barn til samtale om disse forholdene griper direkte inn i foreldrenes personlige autonomi. Slik inngripen, uten at foreldrene har utvist manglende omsorgsevne, er etter vår vurdering potensielt i strid med retten til familieliv etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8. Vi er også bekymret for hvordan det vil oppleves for barna å bli hørt, uten at det finnes noe system som sikrer at innspillene blir fulgt opp på en god måte. Vi ser utfordringer ved at barn kan oppleve å ha gitt innspill uten å bli lyttet til, og stiller spørsmål ved om en slik ordning kan medføre økt press for barnet fra en eller begge foreldre. Vi kan heller ikke se at det er gjort aldersvurderinger i forslaget.

Dersom forslaget videreføres, vurderer region sør at foreldre som et minimum bør kunne reservere seg mot barns deltakelse, uten krav til begrunnelse.

Region sør ser det også som betenkelig å skulle referatføre samtalen med barnet, da det ikke føres journal i mekling. Dagens løsning med å ha et arbeidsnotat som slettes etter sakens avslutning fungerer godt.

Region sør opplever forslaget til ny ordning i sin helhet som positivt, men noe motstridende og uklart. For eksempel er synet på tidspunkt for barns deltakelse vanskelig tilgjengelig. Regionen vurderer også at taushetsplikten er svekket i forslaget til ny lov, sammenliknet med gjeldende rett, selv om det er uklart om dette er intendert.

Skillet mellom foreldresamtale og mekling kan være hensiktsmessig, og regionen støtter forslaget om en times obligatorisk oppmøte. Vi mener meklingsbegrepet bør reserveres for saker som har til hensikt å fremmes for retten. Region sør vurderer 7 timers obligatorisk mekling som et for omfattende krav, selv om mekler tillegges kompetanse til å vurdere hensiktsmessigheten.

Samtidig bør saker som ikke er mekling gi rett til flere timer, da det å søke prosess i disse sakene etter vår erfaring er bra for barna, og ikke i seg selv en indikasjon på konflikt.

Bufetat region sør vurderer ordningen med eksterne meklere som administrativt krevende. Vi har ikke god nok oversikt over virksomheten til å sikre brukerne tilstrekkelig kvalitet og en likeverdig tjeneste, og erfarer at det etter utviklingen i familievernet stadig er mer utfordrende å tilby de eksterne tilfredsstillende og konkurransedyktige arbeidsvilkår. Vår erfaring er også at det er vanskelig å rekruttere gode kandidater etter kriteriene fastsatt i meklingsforskriften. Region sør vil imidlertid tilføye, da dette ikke er belyst i utredningen, at det blant de eksterne meklerne finnes meget høy kompetanse. Vi har blant annet erfarne advokater, spesialister innen barne- og ungdomspsykiatri, ansatte på krisesenter og i barnevernet i vår portefølje. Region sør har opplevd det som spennende og virkningsfullt å legge til rette for å dra nytte av den samlede kompetansen i meklerkorpset. Vi har god erfaring med å tilby co-mekling sammensatt av terapeut fra familievernkontoret og ekstern mekler i høykonfliktsaker. Vi ser at dette har gitt mulighet for komplementær kompetanse inn i tjenesten, og ser verdien av en fremtidig ordning der det åpnes for å innhente spesialkompetanse i saker der dette kan bidra til at konflikter løses utenfor rettsapparatet.

Dersom ordningen med eksterne videreføres, er det viktig at de eksterne meklerne får tilgang på samme digitale verktøy som familievernkontorene.

Regionen mener foreldrenes avtaler ikke skal arkiveres hos tjenesten. Begrunnelsen for dette er at det er foreldrene som er eiere av avtalen og har ansvar for innholdet. Vi erfarer allerede et press for å bekrefte eller avkrefte foreldres avtale og dialog, og vurderer at oppbevaring av skriftlige avtaler vil gi meklerne en uhensiktsmessig rolle, og potensielt bidra til ansvarsfraskrivelse hos foreldrene.

Utvalget er spørrende til om ordningen med støttet tilsyn under samvær er en oppgave som er egnet for familievernet som tjeneste. Region sør mener at denne oppgaven ikke bør tillegges familietjenesten.