Dato: 30.04.2020 Svartype: Med merknad KORT HØRINGSUTTALE SAK: NOU 2019:19 «En styrket familietjeneste- En gjennomgang av familieverntjenesten». DATO: 29.04.20 HØRINGSFRIST : 1. mai 2020. FRA: Bufetat region vest Ved avdelingsdirektør Stig Arne Thune, e. fullmakt TIL: Barne – og familiedepartementet Innledning: Bufetat region vest har 6 familievernkontor med flere lokasjoner og utekontor. To av våre familievernkontorer er statlige, øvrige tilhører ulike kirkelige stiftelser. Stiftelsene leverer egne høringsuttalelser. Et ekspertutvalg har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet gjennomgått familieverntjenesten, de har sett på oppgaveløsning, organisering og juridisk rammeverk. Utvalgets mandat er og å sikre god ressursbruk og kvalitet i tjenesten i lys av målene familieverntjenesten har. Bufetat region vest er i stor grad positiv til mye av det som kommer frem i NOU. Bufetat region vest har følgene høringsuttale: Endring av navn mm: Vi mener at utvalget sitt forslag til nytt navn familietjenesten er bedre enn dagens navn (familieverntjenesten). Flere kommuner har allerede etater/avdelinger som har navn, eller navn i seg med «familietjeneste». Ut ifra dette fremmer Bufetat region vest følgende navneforslag: « par og familiekontor». Det er positivt at loven får egen formålsbestemmelse i tillegg til paragrafen om oppgaver og arbeidsformer. Dette bidrar til å tydeliggjøre tjenesten. Regionen vil spesielt gi støtte til at barns deltakelse fremheves og styrkes i forslaget til ny lov. Samtidig knytter det seg noen utfordringer til hvordan dette skal gjennomføres i praksis, noe vi påpeke i merknadene lenger ned. Organisering og styring Region vest ved avdelingsdirektør og familievernlederne (statlige og kirkelige) mener det er viktig å ha klare styringsparametere, for eksempel; Tidsfrister for tildeling time Antall konsultasjoner pr terapeutårsverk Antall barn i mekling Slike styringsparametre utelukker ikke dialogbasert ledelse, ei heller fagutvikling eller motivasjon. De er i tillegg faglig forankret (ventetider reduserer stress, barn som høres opplever medbestemmelse, effektivitetsmål for terapeuter bidrar til kostnadseffektive tjenester med kvalitet). Standardiserte forløp vil i visse saksområder bidra til bedre og mer likeverdige og kvalitetssikrede tilbud. Vi har stor grad av kompetanseutvikling gjennom forskning, beste praksis og viktige spisskompetansemiljøer og ressursmiljøer innen familievernet. Det å ha klare styringsmål understøtter kvalitet, likhet, sammenligningsgrunnlag for beste praksis og kostnadseffektive tjenester til det beste for publikum, tjenester og medarbeidere. Kompetanse og fagutvikling Vi mener NOU legger opp til autonomi i terapirommet, til tross for faglig styring og i noen grad standardisering for visse saksområder. En standardisering tuftet på forskning og beste praksis av metodikk inn mot «ellers like saker» vil i behandlingsøyemed bidra til økt kvalitetssikring. Standardisering sikrer likeverdige tjenester og minske uønsket variasjon. Tidligere erfaringer har vist at tjenestene har hatt variasjon. Siste årene har man satset stort på systematisk og strategisk fagutviklingsarbeid, for eksempel ICDP, hvordan møte foreldre etter omsorgsovertagelse, hvordan man jobber med foreldre som har barn med særskilte behov eller vold i nære relasjoner osv. Dette må etter region vest sitt skjønn styres, koordineres og sikres gjennom god felles fagutvikling, og ikke gjøres til lokalt ansvar. Da får man ulike tilbud til ulik tid avhengig av bosted. Våre erfaringer med spisskompetansemiljø er varierende, og vi må gjerne evaluere dette frem i tid. Flere spisskompetansemiljøer er fortsatt «nye», og har noe behov for å gå seg mer til- samt at man justerer praksis og organisering etter erfaringer. Tverrfaglighet: Det at familievernet har ulike utdanningsgrupper (som for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere, psykologer, sykepleiere, teologer og andre) med videreutdanning i familieterapi er en solid styrke. Familievernets tverrfaglighet styrker kompetansemiljøet i møte med klienter som har svært differensierte behov. Styring – to spor Region vest vil understreke at vi har et godt og konstruktivt samarbeid med de kirkelige kontorene, ledergruppen fungerer og samarbeidet er basert på åpenhet og tillit. I grunnlagsdokumentene for alle stiftelsene ligger l ikeverd tilgrunn helt uavhengig av kjønn, legning, religion med videre. Vi har erfart noen få og unntaksvise utfordringer ifht. juridiske og økonomiske forhold. Tidligere har vi erfaringer på at noen ønsker å gå til et kirkelig kontor, men og omvendt. Vi har en stor transendens mellom de kirkelige og de statlige kontorene, f.eks økonomi, fagrapportering, fagprogram, corporator med videre. En styringslinje vil likevel helt klart forenkle arbeidet med koordinering, styring og målfokus. Barn og unge I kliniske saker er region vest enige i at vi skal kunne tilby rådgivning og behandling til barn ved at barn kan henvende seg direkte til familieverntjenesten. Det innebærer at barn kan få kliniske tilbud individuelt der det er relasjonsvansker i familien eller øvrige familieutfordringer. Dette må imidlertid ikke være konkurrerende tilbud til barnevern, helsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Grenseoppganger må her gjøres, kompetanse og ressurser må sikres. Utvalget skriver at barn skal kunne få tilbud uavhengig av om foreldrene samtykker, og vi er enige i at barns rett til deltagelse bør lovfestes. Når det gjelder mekling sier utvalget at barn skal få tilbud om å delta i samtale med familievernet i forbindelse med saker hvor foreldrene vil bringe saken inn for retten. Videre at det er hensiktsmessig å innkalle barn til samtale i bruddsakene, men barn skal ha rett til å delta hvis de ønsker det. Det vil kunne bli et vanskelig tema dersom foreldre motsetter seg at barn høres, og hva det kan gjøre med lojalitetskonflikter med videre. Det er uklart om foreldre vil ha innsynsrett i notat (§5) fra barnesamtale ifbm mekling. Dersom foreldre skal ha innsyn, må innhold i notatet være kortfattet, lettfattelig, objektivt og faktaorientert. Det må fremgå tydelig i forskrift hva som skal stå der, slik at barnet blir opplyst om sine rettigheter. Region vest mener det er like viktig for barnet med en samtale i bruddmeklingene som i foreldretvistsaker. Når det gjelder bruddmekling skal man få meklingsattest etter time 1, pga dokumentasjon til fylkesmann, NAV med videre. § 54 første ledd- ok. Dersom en foreldretvist skal til retten (§54- andre ledd) bør det være obligatorisk med ytterligere 4- 7 timer basert på skjønn, slik at terskel for å gå til retten er høyere. Det bør vare to ulike varianter av meklingsattester ifht § 54 første, -og andre ledd. Utvalget mener det bør opprettholdes obligatorisk oppmøte i mekling. Region vest har ett av kontorene som nå tester digitalt støttet megling, og vi mener at det bør åpnes for fulldigital mekling ved lav konflikt. De som foretrekker å møte en mekler, bør likevel få tilbud. Denne muligheten bør holdes åpen i lovbestemmelsen. Når det gjelder høykonfliktsakene bør de bestå som det er. I mange år har man diskutert om barn skal innkalles til første time i alle meklinger, også høykonflikt mekling. Man har ulike erfaringer fra familievernkontorene, dette må individuelt vurderes utifra faglig skjønn og bør kanskje utredes ytterligere. Alle kontorer skal kunne tilby mekling i høykonfliktsakene. Videre støtter vi utvalget i at det avgjørende ved valg av eksterne meklere ikke bør være deres profesjonstilhørighet, men deres faglige kvalifikasjoner for å kunne utføre oppdraget på en best mulig måte. Av den grunn bør blant annet selvstendig næringsdrivende med helse- og sosialfaglig utdanning kunne gis meklingsbevilling ved behov. Dersom ordningen med eksterne meklere skal bestå, bør geografisk tilgjengelighet og hensynet til kortest mulig ventetid for brukerne være avgjørende for dimensjoneringen. Erfaringer viser at eksterne meklere er vanskelig å rekruttere og beholde, man bør derfor ha krav til antall meklinger og over viss tid. Til kap. 14 - Tilgjengelighet Det er sentralt at tjenesten blir godt tilgjengelig, f.eks. ved hjelp av utekontor, også i områder med til dels manglende offentlige kommunikasjonsmidler. Utvalget foreslår opprettet kontorer vest i Førde sin kontorregion, uten at vi ut fra våre erfaringer kan se en begrunnelse for dette. Bruk av teams vil øke tilgjengelighet fremover, for eksempel kan avlysninger med kort frist reduseres ved at vi kan tilby teams (årsaker kan være avstand, barns sykdom, ad hoc møter på jobb mm) og det kan avhjelpe utfordringer med reiseavstand. Til kap. 15 – Organisering, styring og finansiering Dersom ekstern-meklerordningen skal bevares, bør man vurdere å øke honorar for å tiltrekke seg og beholde kompetanse, altså forhindre frafall blant allerede rekrutterte og utdannende eksterne meklere. Andre grupper bør vurderes for å innlemmes i ordning, f.eks private familieterapeuter. Vi tenker og at det å få flere meklere i eget apparat vil sikre faglighet i arbeidet, bedre koordinering med videre. Til kap. 16 – Kompetanse og faglig profil Det er positivt med innramming av faglig skjønn, slik spisskompeansemiljøene har bidratt med. Faglige standarder m å utvikles i nært og helhetlig samarbeid med tjenestene. Flere faggrupper styrker helhetsforståelse og tverrfaglighet i en lavterskeltjeneste ut mot publikum. Ulike yrkesgrupper i familievernet er en styrke i tverrfaglighet, i møte med publikum som har differensierte behov. Korte generelle merknader- kapittel 23 lovutkast Politiattest Vi mener at det bør innføres en lovhjemmel for å kreve politiattest ved ansettelse i familievernet. Dette er allerede etterspurt av flere ledere og andre i familievernet. I lys av at lovutkastet legger opp til økt involvering av barn og unge, sågar som mer selvstendige brukere, mener vi at en klar hjemmel for politiattest er av stor betydning. I dag er det hjemmel for å kreve politiattest for ansatte som gis et konkret oppdrag som tilsynsperson etter barneloven § 43 a, men dette gir ikke god nok sikkerhet, da ikke alle ansatte får slike oppdrag. I tillegg kan det være at tilsynsordningen ikke kommer til å bestå. Innsyn Det er også behov oppklaring av regler for hvilke regler som gjelder for innsyn, dagens regler er vanskelige å praktisere. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
