Rett til Vg3 påbygg før læretid i bedrift
Innlandet fylkeskommune støtter forslaget om midlertidig å gi ungdom rett til Vg3 påbygg før læretid i bedrift.
Imidlertid bør det gjøres enkelte presiseringer når det gjelder bakgrunnen for forslaget. I punkt 2.3 skriver departementet:
« Departementet mener det vil være hensiktsmessig å gi fylkeskommunene økt fleksibilitet slik at bruken av kapasitet og ressurser i større grad kan tilpasses behovet» og at «Med en slik midlertidig utvidelse av ungdomsretten kan fylkeskommunene tilby Vg3 påbygg høsten 2020 til elever som er motiverte og ønsker det ».
Videre skriver de at « Forslaget innebærer at ungdom gis rett til å ta Vg3 påbygg til generell studiekompetanse , og samtidig beholde ungdomsretten slik at de kan tegne en lærekontrakt innenfor ungdomsretten senere » (våre uthevinger).
Innlandet fylkeskommune synes det er uklart om departementet mener at retten til Vg3 påbygg skal være like sterk som til Vg4 påbygg, altså om elevene skal ha rett til plass uavhengig av karakterpoeng og tenkt dimensjonering.
Rett til Vg4 påbygg før bestått fag- eller svenneprøve
Innlandet fylkeskommune støtter forslaget om midlertidig å gi ungdom rett til Vg4 påbygg før bestått fag- eller svenneprøve.
Departementets forslag er ikke langt fra vanlig praksis i Innlandet, men vi registrerer at det legges til grunn at elever som ikke består fag- eller svenneprøve innen 31. oktober må avbryte opplæringen. I en slik situasjon bør det avklares om det er mulig å føre disse over til Vg3 påbygg ved å tilby 140 timer programfag fra 1. november, slik at vi forhindrer avbrudd og ytterligere opplæringsår?
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlandet fylkeskommune støtter ikke vurderingen om at lovforslaget ikke vil medføre betydelige økonomiske eller administrative kostnader for fylkeskommunene.
Det er høy sannsynlighet for at en større andel elever vil få et år ekstra med videregående opplæring som følge av lovendringer. Vår oppfatning er at en del som ikke hadde planlagt å ta påbygg, nå vil benytte denne mulighet for ikke å gå ledige mens de venter på å kunne fullføre læretida. Ordningen vil i alle tilfeller medføre ekstra kostnader knyttet til å gjennomføre endringer i skolenes undervisningsplaner og bruk av personale. I en del tilfeller blir det også nødvendig å ansette nye lærere.
I tillegg ser vi faren for flere avbrudd underveis, eller flere som ikke vil klare å fullføre og bestå - dette som følge av at de som ikke har påbygg som førstevalg, har lavere motivasjon.
Innlandet fylkeskommune støtter forslaget om midlertidig å gi ungdom rett til Vg3 påbygg før læretid i bedrift.
Imidlertid bør det gjøres enkelte presiseringer når det gjelder bakgrunnen for forslaget. I punkt 2.3 skriver departementet:
« Departementet mener det vil være hensiktsmessig å gi fylkeskommunene økt fleksibilitet slik at bruken av kapasitet og ressurser i større grad kan tilpasses behovet» og at «Med en slik midlertidig utvidelse av ungdomsretten kan fylkeskommunene tilby Vg3 påbygg høsten 2020 til elever som er motiverte og ønsker det ».
Videre skriver de at « Forslaget innebærer at ungdom gis rett til å ta Vg3 påbygg til generell studiekompetanse , og samtidig beholde ungdomsretten slik at de kan tegne en lærekontrakt innenfor ungdomsretten senere » (våre uthevinger).
Innlandet fylkeskommune synes det er uklart om departementet mener at retten til Vg3 påbygg skal være like sterk som til Vg4 påbygg, altså om elevene skal ha rett til plass uavhengig av karakterpoeng og tenkt dimensjonering.
Rett til Vg4 påbygg før bestått fag- eller svenneprøve
Innlandet fylkeskommune støtter forslaget om midlertidig å gi ungdom rett til Vg4 påbygg før bestått fag- eller svenneprøve.
Departementets forslag er ikke langt fra vanlig praksis i Innlandet, men vi registrerer at det legges til grunn at elever som ikke består fag- eller svenneprøve innen 31. oktober må avbryte opplæringen. I en slik situasjon bør det avklares om det er mulig å føre disse over til Vg3 påbygg ved å tilby 140 timer programfag fra 1. november, slik at vi forhindrer avbrudd og ytterligere opplæringsår?
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlandet fylkeskommune støtter ikke vurderingen om at lovforslaget ikke vil medføre betydelige økonomiske eller administrative kostnader for fylkeskommunene.
Det er høy sannsynlighet for at en større andel elever vil få et år ekstra med videregående opplæring som følge av lovendringer. Vår oppfatning er at en del som ikke hadde planlagt å ta påbygg, nå vil benytte denne mulighet for ikke å gå ledige mens de venter på å kunne fullføre læretida. Ordningen vil i alle tilfeller medføre ekstra kostnader knyttet til å gjennomføre endringer i skolenes undervisningsplaner og bruk av personale. I en del tilfeller blir det også nødvendig å ansette nye lærere.
I tillegg ser vi faren for flere avbrudd underveis, eller flere som ikke vil klare å fullføre og bestå - dette som følge av at de som ikke har påbygg som førstevalg, har lavere motivasjon.