Høringssvar på forslag til endring og tillegg i Helsepersonelloven § 34
Høringssvaret sendes fra kommuneoverlegetjenesten på vegne av Dyrøy, Senja og Sørreisa kommune.
Om dagens lovverk og høringsforslag:
Etter dagens § 34 i Helsepersonelloven har leger, psykologer og optikere en plikt til å gi melding til offentlige myndigheter dersom en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, og helsetilstanden antas å ikke være kortvarig.
I det nye forslaget utvides denne plikten til også å gjelde flyveledere. I tillegg innføres et punkt der helsepersonell gis eksplisitt mulighet til å melde fra om loser og førere som det stilles helsekrav til innen sjøfart og på skinnegående kjøretøy, dersom en mistenker at yrkesutøveren ikke oppfyller de helsemessige krav som kreves. Meldingen kan sendes enten til Fylkesmann, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Statens jernbanetilsynet eller Luftfartstilsynet.
Vi er helt enige i intensjonen bak høringsforslaget om at det er viktig å ha unntak fra taushetsplikten som gjør det mulig for helsepersonell å melde fra til annen offentlig myndighet når en pasients helsetilstand gjør at en frykter at vedkommende kan utgjøre en alvorlig trussel for seg selv eller andre. Unntakene skal kun brukes når andre tiltak ikke er tilstrekkelig, f.eks. dialog og samarbeid gjennom felles forståelse av risiko.
I dagens lovverk er det meldeplikt tilknyttet førerkort for motorvogn og sertifikat for luftfartøy. Helsekravene for spesielt sertifikat for luftfartøy antas lite kjent hos de nevnte gruppene av helsepersonell og dette er neppe en spesielt treffsikker meldeplikt. For førerkort for motorvogn er helsekravene mer kjent og plikten vurderes både mer hensiktsmessig og treffsikker. Ikke minst siden helsepersonell kan forutsette at flertallet av voksne faktisk har førerkort for motorvogn. I motsetning til sertifikat for luftfartøy.
Videre mener vi at det ensidige fokus på førere av ulike fartøy er for snevert, da sykdom kan medføre fare for en selv og andre ikke bare er knyttet til å føre kjøretøy. Mange yrker krever stor grad av forsiktighet og innehar et betydelig skadepotensiale ved ukritisk eller helsesvekket yrkesutøvelse, herunder helsepersonell, sprengingsbaser, institusjonskokker, yrkesmilitære m.fl. Vi mener det også er en fare for at spesifikasjoner i lovverket medfører at det som ikke blir spesifikt nevnt, oppfattes som er mindre alvorlig.
Vår vurdering er derfor at det er lite hensiktsmessig å bygge ut Helsepersonelloven med spesifikke profesjoner der det gis plikt og anledning til melding, ut fra særargumentasjoner og der melding sendes til ulike adressater avhengig av pasientens yrkestittel og melders egen oversikt over offentlig forvaltning..
Som HOD selv nevner inneholder Helsepersonelloven allerede i dag unntak i taushetsplikt etter § 23, spesielt punkt 4: Taushetsplikten er ikke til hinder « for at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre ».
Vi mener at § 23, punkt 4 gir eller bør kunne gi en tilstrekkelig hjemmel for helsepersonell til å melde når f.eks. en pasients helsetilstand medfører en vesentlig fare for vedkommende selv eller andre knyttet til yrkesutøvelse. Videre mener vi at en melding begrunnet ut fra § 23 bør sendes Fylkesmannens helseavdeling som kan gjøre en vurdering av innhold og videre håndtering.
For øvrig savner vi en presisering eller avklaring i høringsnotatet av hva som ligger i dagens Helsepersonell § 28, der det står at departementet gjennom forskrift kan gi adgang for helsepersonell til å gi opplysninger om en arbeidstakers helseforhold videre til arbeidsgiveren, i den grad opplysningene gjelder arbeidstakerens skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag.
Vi mener Helsepersonelloven bør holdes så enkel og oversiktlig som mulig. Unntak fra taushetsplikt når helsesvekkelse og manglende samarbeid medfører en alvorlig fare på pasient og andre, bør hjemles i et generelt unntak som treffer bredere og åpner for mer skjønn enn særregler tilknyttet særlige yrkesgrupper.
Videre mener vi at når en slik melding skal sendes, bør det være èn felles mottaksadresse som kan sikre tilstrekkelig kvalitet i et slikt meldingssystem. Denne adressen mener vi bør være Fylkesmannens helseavdeling.
Det betyr at vi strengt tatt ikke syns at de foreslåtte endringene og tilleggene i § 34 er en god ide. Snarere tvert imot. Her bør man heller presisere muligheten for å bruke de unntakene som fins i eksisterende lovverk, snarere enn å utvide med tillegg som kun dekker noen av de utfordringene de generelle unntakene bør kunne favne.
Høringssvaret sendes fra kommuneoverlegetjenesten på vegne av Dyrøy, Senja og Sørreisa kommune.
Om dagens lovverk og høringsforslag:
Etter dagens § 34 i Helsepersonelloven har leger, psykologer og optikere en plikt til å gi melding til offentlige myndigheter dersom en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, og helsetilstanden antas å ikke være kortvarig.
I det nye forslaget utvides denne plikten til også å gjelde flyveledere. I tillegg innføres et punkt der helsepersonell gis eksplisitt mulighet til å melde fra om loser og førere som det stilles helsekrav til innen sjøfart og på skinnegående kjøretøy, dersom en mistenker at yrkesutøveren ikke oppfyller de helsemessige krav som kreves. Meldingen kan sendes enten til Fylkesmann, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Statens jernbanetilsynet eller Luftfartstilsynet.
Vi er helt enige i intensjonen bak høringsforslaget om at det er viktig å ha unntak fra taushetsplikten som gjør det mulig for helsepersonell å melde fra til annen offentlig myndighet når en pasients helsetilstand gjør at en frykter at vedkommende kan utgjøre en alvorlig trussel for seg selv eller andre. Unntakene skal kun brukes når andre tiltak ikke er tilstrekkelig, f.eks. dialog og samarbeid gjennom felles forståelse av risiko.
I dagens lovverk er det meldeplikt tilknyttet førerkort for motorvogn og sertifikat for luftfartøy. Helsekravene for spesielt sertifikat for luftfartøy antas lite kjent hos de nevnte gruppene av helsepersonell og dette er neppe en spesielt treffsikker meldeplikt. For førerkort for motorvogn er helsekravene mer kjent og plikten vurderes både mer hensiktsmessig og treffsikker. Ikke minst siden helsepersonell kan forutsette at flertallet av voksne faktisk har førerkort for motorvogn. I motsetning til sertifikat for luftfartøy.
Videre mener vi at det ensidige fokus på førere av ulike fartøy er for snevert, da sykdom kan medføre fare for en selv og andre ikke bare er knyttet til å føre kjøretøy. Mange yrker krever stor grad av forsiktighet og innehar et betydelig skadepotensiale ved ukritisk eller helsesvekket yrkesutøvelse, herunder helsepersonell, sprengingsbaser, institusjonskokker, yrkesmilitære m.fl. Vi mener det også er en fare for at spesifikasjoner i lovverket medfører at det som ikke blir spesifikt nevnt, oppfattes som er mindre alvorlig.
Vår vurdering er derfor at det er lite hensiktsmessig å bygge ut Helsepersonelloven med spesifikke profesjoner der det gis plikt og anledning til melding, ut fra særargumentasjoner og der melding sendes til ulike adressater avhengig av pasientens yrkestittel og melders egen oversikt over offentlig forvaltning..
Som HOD selv nevner inneholder Helsepersonelloven allerede i dag unntak i taushetsplikt etter § 23, spesielt punkt 4: Taushetsplikten er ikke til hinder « for at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre ».
Vi mener at § 23, punkt 4 gir eller bør kunne gi en tilstrekkelig hjemmel for helsepersonell til å melde når f.eks. en pasients helsetilstand medfører en vesentlig fare for vedkommende selv eller andre knyttet til yrkesutøvelse. Videre mener vi at en melding begrunnet ut fra § 23 bør sendes Fylkesmannens helseavdeling som kan gjøre en vurdering av innhold og videre håndtering.
For øvrig savner vi en presisering eller avklaring i høringsnotatet av hva som ligger i dagens Helsepersonell § 28, der det står at departementet gjennom forskrift kan gi adgang for helsepersonell til å gi opplysninger om en arbeidstakers helseforhold videre til arbeidsgiveren, i den grad opplysningene gjelder arbeidstakerens skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag.
Vi mener Helsepersonelloven bør holdes så enkel og oversiktlig som mulig. Unntak fra taushetsplikt når helsesvekkelse og manglende samarbeid medfører en alvorlig fare på pasient og andre, bør hjemles i et generelt unntak som treffer bredere og åpner for mer skjønn enn særregler tilknyttet særlige yrkesgrupper.
Videre mener vi at når en slik melding skal sendes, bør det være èn felles mottaksadresse som kan sikre tilstrekkelig kvalitet i et slikt meldingssystem. Denne adressen mener vi bør være Fylkesmannens helseavdeling.
Det betyr at vi strengt tatt ikke syns at de foreslåtte endringene og tilleggene i § 34 er en god ide. Snarere tvert imot. Her bør man heller presisere muligheten for å bruke de unntakene som fins i eksisterende lovverk, snarere enn å utvide med tillegg som kun dekker noen av de utfordringene de generelle unntakene bør kunne favne.