FORENKLINGSFORSLAG OG JUSTERINGER I FOLKETRYGDLOVENS BESTEMMELSER OM SYKEPENGER OG STØNAD VED BARNS SYKDOM (PLEIEPENGER)
ADMINISTRATIVT HØRINGSSVAR FRA LARVIK KOMMUNE:
Larvik kommune støtter i hovedsak endringer i folketrygdloven som det fremkommer i høringsnotatet.
Når det gjelder «Endring knyttet til valg av høyeste ytelse dersom man fyller vilkår for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger (ftrl. §§ 8-48 og 11-27)» mener Larvik kommune at drøfting og vurdering av brukers fordel/ulempe er mangelfull og kan på bakgrunn av dette ikke ta stilling til noen av alternativene.
SAKSBEHANDLER: Leder for NAV-Larvik Ulf Pedersen
Når det gjelder «Endring knyttet til valg av høyeste ytelse dersom man fyller vilkår for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger (ftrl. §§ 8-48 og 11-27)» mener Larvik kommune at drøfting og vurdering av brukers fordel/ulempe er mangelfull og kan på bakgrunn av dette ikke ta stilling til noen av alternativene.
SAKSBEHANDLER: Leder for NAV-Larvik Ulf Pedersen
SAMMENDRAG:
Arbeids- og sosialdepartementet foreslår forenklinger og justeringer i enkelte av folketrygdlovens (ftrl) bestemmelser om sykepenger (kap.8) og stønad ved barns sykdom (pleiepenger kap. 9) for å effektivisere, digitalisere og automatisere saksbehandlingen. I dette høringssvaret kommenterer/behandler vi bare forenklinger og justeringer knyttet til sykepenger, da pleiepenger ikke tilhører Larvik kommune sitt myndighetsområde.
I høringsnotatet foreslår departementet følgende:
• Samle krav til aktivitet og krav til medvirkning i en bestemmelse (ftrl. §§ 8-4 og 8-8)
• Oppheve unntaket om krav til medisinsk dokumentasjon av arbeidsuførhet (ftrl. § 8-7)
• Presisering av rett til sykepenger i en begrenset periode under opphold i utlandet utenfor EØS – området (ftrl. § 8-9 tredje ledd)
• Endring av formulering knyttet til antall sykepengedager (ftrl. § 8-12)
• Endring knyttet til valg av høyeste ytelse dersom man fyller vilkår for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger (ftrl. §§ 8-48 og 11-27)
• Endring knyttet til sykepenger ved tilbakefall av yrkesskade (ftrl. § 8-55 første ledd bokstav c)
Departementet mener at endringene som foreslås vil forenkle og effektivisere saksbehandlingen og i noen grad bidra til økonomisk gevinst.
I høringsnotatet foreslår departementet følgende:
• Samle krav til aktivitet og krav til medvirkning i en bestemmelse (ftrl. §§ 8-4 og 8-8)
• Oppheve unntaket om krav til medisinsk dokumentasjon av arbeidsuførhet (ftrl. § 8-7)
• Presisering av rett til sykepenger i en begrenset periode under opphold i utlandet utenfor EØS – området (ftrl. § 8-9 tredje ledd)
• Endring av formulering knyttet til antall sykepengedager (ftrl. § 8-12)
• Endring knyttet til valg av høyeste ytelse dersom man fyller vilkår for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger (ftrl. §§ 8-48 og 11-27)
• Endring knyttet til sykepenger ved tilbakefall av yrkesskade (ftrl. § 8-55 første ledd bokstav c)
Departementet mener at endringene som foreslås vil forenkle og effektivisere saksbehandlingen og i noen grad bidra til økonomisk gevinst.
HANDLINGSROM:
Høringsnotat av 8 januar 2020 om forslag til endringer i regelverket for sykepenger. (Folketrygdloven kapittel 8)
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Samle krav til aktivitet og krav til medvirkning i en bestemmelse (ftrl. §§ 8-4 og 8-8):
Departementet forslår å samle krav til aktivitet og medvirkning i løpet av sykeperioden i samme bestemmelse, ved at aktivitetsplikten som i dag er hjemlet § 8-4 andre ledd flyttes til § 8-8. Departementet mener dette vil gi bedre sammenheng i regelverket og gjøre det lettere å følge opp bruker og håndheve bestemmelsene. Videre vil det harmoniserer med regelverket for arbeidsavklaringspenger, hvor aktivitetsplikten og medvirkningsplikten er hjemlet i en bestemmelse (ftrl. § 11-7 første og andre ledd). Departementet mener også at det vil bli enklere å forstå hva som ligger i aktivitetsplikt og medvirkningsplikt og hva som forventes av den sykmeldte.
Oppheve unntaket om krav til medisinsk dokumentasjon av arbeidsuførhet (ftrl. § 8-7):
Departementet foreslår å oppheve unntak om krav til medisinsk dokumentasjon av arbeidsuførhet der medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes.
a) dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon
b) dersom lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsufør igjen, eller
c) dersom medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid.
Departementet mener at å stille likt krav til dokumentasjon i alle sykepengesaker, vil bety at sykemelder ikke trenger å ta stilling til om tilfellet faller innunder unntaksbestemmelsen. Dette vil samtidig sikre dokumentasjon i alle saker, slik at Arbeids- og velferdsetaten kan vurdere aktivitetskravet.
Presisering av rett til sykepenger e under opphold i utlandet utenfor EØS – området (ftrl. § 8-9 tredje ledd):
Departementet foreslår at den begrensede perioden det kan gis rett til sykepenger under utenlandsopphold utenfor EØS etter § 8-9 tredje ledd, settes til totalt fire uker innenfor en tolv mnd. periode. Forslaget harmoniserer med regelverket som gjelder for å motta arbeidsavklaringspenger under utenlandsopphold (ftrl. § 11-3 tredje ledd). Departementet foreslår også at det fremgår at det er en forutsetning for å få rett til sykepenger under utenlandsopphold, at det er avklart med arbeidsgiver og sykmelder at utenlandsoppholdet ikke vil være til hinder for planlagt aktivitet og behandling. Departementer mener det er viktig at hver enkelt får den behandling og gjennomfører den aktivitet som skal til for å lykkes med å komme raskest mulig tilbake i arbeidslivet.
Endring av formulering knyttet til antall sykepengedager (ftrl. § 8-12):
Departementet foreslår å fjerne deler av formuleringen «de første 16 kalenderdagene eller to ukene» i § 8-12 første ledd, da det ikke lenger forekommer tilfeller hvor NAV yter sykepenger for de første to ukene og formuleringen kan oppfattes som misvisende.
Endring knyttet til valg av høyeste ytelse dersom man fyller vilkår for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger (ftrl. §§ 8-48 og 11-27):
Departementet foreslår å endre retten til å motta den høyeste ytelsen når man samtidig fyller vilkårene for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Etter departementets syn vil det gi enklere regler og større forutsigbarhet for medlemmet med hensyn til hva han eller hun vil få utbetalt ved sykdom dersom valgfriheten fjernes.
Departementet legger frem to alternative forslag til endring.
Rett til sykepenger skal alltid benyttes først for alle som fyller vilkårene for sykepenger.
Rett til sykepenger skal benyttes først så fremt sykepengegrunnlaget utgjør minst 2G. Hvis sykepengegrunnlaget er mindre enn 2G, kan bruker heller velge arbeidsavklaringspenger (forutsatt at vilkårene er oppfylt).
Departementet mener at alternativ 2 vil være mindre inngripende i rettigheter man i dag har etter folketrygdloven, men det vil ikke være like forenklende som alternativ 1.
Alternativ 1 vil kunne ha negative konsekvenser for brukere som har svært lavt sykepengegrunnlag og som i dag har rett til arbeidsavklaringspenger som er høyere enn sykepengegrunnlaget.
Endring knyttet til sykepenger ved tilbakefall av yrkesskade (ftrl. § 8-55 første ledd bokstav c)
Departementet foreslår å oppheve særbestemmelsen om at det for brukere med uføretrygd som starter å arbeide, og får tilbakefall av en tidligere yrkesskade, skal få like mye i sykepenger som de ville fått i uføretrygd med yrkesskadefordel. Innføringen av ny uføreordning fra 1 januar 2015 har medført at det ikke lenger er behov for denne særbestemmelsen, da reglene om reduksjon og etteroppgjør sikrer at den uføretrygdede får en uføretrygd som blir redusert ut fra den faktiske pensjonsgivende inntekten i kalenderåret.
Departementet forslår å samle krav til aktivitet og medvirkning i løpet av sykeperioden i samme bestemmelse, ved at aktivitetsplikten som i dag er hjemlet § 8-4 andre ledd flyttes til § 8-8. Departementet mener dette vil gi bedre sammenheng i regelverket og gjøre det lettere å følge opp bruker og håndheve bestemmelsene. Videre vil det harmoniserer med regelverket for arbeidsavklaringspenger, hvor aktivitetsplikten og medvirkningsplikten er hjemlet i en bestemmelse (ftrl. § 11-7 første og andre ledd). Departementet mener også at det vil bli enklere å forstå hva som ligger i aktivitetsplikt og medvirkningsplikt og hva som forventes av den sykmeldte.
Oppheve unntaket om krav til medisinsk dokumentasjon av arbeidsuførhet (ftrl. § 8-7):
Departementet foreslår å oppheve unntak om krav til medisinsk dokumentasjon av arbeidsuførhet der medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes.
a) dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon
b) dersom lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsufør igjen, eller
c) dersom medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid.
Departementet mener at å stille likt krav til dokumentasjon i alle sykepengesaker, vil bety at sykemelder ikke trenger å ta stilling til om tilfellet faller innunder unntaksbestemmelsen. Dette vil samtidig sikre dokumentasjon i alle saker, slik at Arbeids- og velferdsetaten kan vurdere aktivitetskravet.
Presisering av rett til sykepenger e under opphold i utlandet utenfor EØS – området (ftrl. § 8-9 tredje ledd):
Departementet foreslår at den begrensede perioden det kan gis rett til sykepenger under utenlandsopphold utenfor EØS etter § 8-9 tredje ledd, settes til totalt fire uker innenfor en tolv mnd. periode. Forslaget harmoniserer med regelverket som gjelder for å motta arbeidsavklaringspenger under utenlandsopphold (ftrl. § 11-3 tredje ledd). Departementet foreslår også at det fremgår at det er en forutsetning for å få rett til sykepenger under utenlandsopphold, at det er avklart med arbeidsgiver og sykmelder at utenlandsoppholdet ikke vil være til hinder for planlagt aktivitet og behandling. Departementer mener det er viktig at hver enkelt får den behandling og gjennomfører den aktivitet som skal til for å lykkes med å komme raskest mulig tilbake i arbeidslivet.
Endring av formulering knyttet til antall sykepengedager (ftrl. § 8-12):
Departementet foreslår å fjerne deler av formuleringen «de første 16 kalenderdagene eller to ukene» i § 8-12 første ledd, da det ikke lenger forekommer tilfeller hvor NAV yter sykepenger for de første to ukene og formuleringen kan oppfattes som misvisende.
Endring knyttet til valg av høyeste ytelse dersom man fyller vilkår for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger (ftrl. §§ 8-48 og 11-27):
Departementet foreslår å endre retten til å motta den høyeste ytelsen når man samtidig fyller vilkårene for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Etter departementets syn vil det gi enklere regler og større forutsigbarhet for medlemmet med hensyn til hva han eller hun vil få utbetalt ved sykdom dersom valgfriheten fjernes.
Departementet legger frem to alternative forslag til endring.
Rett til sykepenger skal alltid benyttes først for alle som fyller vilkårene for sykepenger.
Rett til sykepenger skal benyttes først så fremt sykepengegrunnlaget utgjør minst 2G. Hvis sykepengegrunnlaget er mindre enn 2G, kan bruker heller velge arbeidsavklaringspenger (forutsatt at vilkårene er oppfylt).
Departementet mener at alternativ 2 vil være mindre inngripende i rettigheter man i dag har etter folketrygdloven, men det vil ikke være like forenklende som alternativ 1.
Alternativ 1 vil kunne ha negative konsekvenser for brukere som har svært lavt sykepengegrunnlag og som i dag har rett til arbeidsavklaringspenger som er høyere enn sykepengegrunnlaget.
Endring knyttet til sykepenger ved tilbakefall av yrkesskade (ftrl. § 8-55 første ledd bokstav c)
Departementet foreslår å oppheve særbestemmelsen om at det for brukere med uføretrygd som starter å arbeide, og får tilbakefall av en tidligere yrkesskade, skal få like mye i sykepenger som de ville fått i uføretrygd med yrkesskadefordel. Innføringen av ny uføreordning fra 1 januar 2015 har medført at det ikke lenger er behov for denne særbestemmelsen, da reglene om reduksjon og etteroppgjør sikrer at den uføretrygdede får en uføretrygd som blir redusert ut fra den faktiske pensjonsgivende inntekten i kalenderåret.
ØKONOMISKE KONSEKVENSER:
Departementet mener at de fleste foreslåtte endringer ikke vil ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning, utover å lette og effektivisere saksbehandlingen.
Når det gjelder «Endring knyttet til valg av høyeste ytelse dersom man fyller vilkår for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger (ftrl. §§ 8-48 og 11-27») knytter departementet stor usikkerhet til både de økonomiske og administrative konsekvensene. De mener det likevel er grunn til å anta innsparinger ved at alle som i dag har valgrett, må velge sykepenger slik som foreslått i alternativ 1. For alternativ 2 mener departementet det ikke vil gi innsparing av betydning da det legges til grunn at det i dag er svært få som velger arbeidsavklaringspenger når sykepengegrunnlaget er over 2G. Endringsforslaget antas å gi gevinster i form av forenklet saksbehandling og redusert saksbehandlingstid.
Når det gjelder «Endring knyttet til valg av høyeste ytelse dersom man fyller vilkår for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger (ftrl. §§ 8-48 og 11-27») knytter departementet stor usikkerhet til både de økonomiske og administrative konsekvensene. De mener det likevel er grunn til å anta innsparinger ved at alle som i dag har valgrett, må velge sykepenger slik som foreslått i alternativ 1. For alternativ 2 mener departementet det ikke vil gi innsparing av betydning da det legges til grunn at det i dag er svært få som velger arbeidsavklaringspenger når sykepengegrunnlaget er over 2G. Endringsforslaget antas å gi gevinster i form av forenklet saksbehandling og redusert saksbehandlingstid.
BEFOLKNINGSVEKST, VERDISKAPING OG ØKT KOMPETANSE
Det legges til grunn at den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse, og at det er avgjørende for samfunnet at vi utnytter den enkelte stønadsmottakers grader av arbeidsevne. Rådmannen mener det er viktig at kommunen legger til rette for å sikre gode ordninger som støtter opp under at flest mulig får utnyttet sitt potensial inn i et utdannings- og arbeidsliv.
LOVFORSLAG:
Rådmannen støtter departementets forslag til forenkling og justering av bestemmelser om sykepenger i folketrygdloven kapittel 8. Endringene vil bidra til mer effektiv saksbehandling, sikre lik praktisering av regelverk og sørge for mer forutsigbarhet for brukeren.
Når det gjelder «Endring knyttet til valg av høyeste ytelse dersom man fyller vilkår for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger (ftrl. §§ 8-48 og 11-27)» mener Rådmannen at grunnlaget for å kunne velge ett av to foreslåtte alternativer er mangelfullt. Departementet viser til at arbeids- og velferdsdirektoratet ikke har statistikk over hvor mange som i dag samtidig fyller vilkårene for sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Etaten har heller ikke tall over antall brukere som faktisk benytter valgretten etter gjeldende regler i dag. Rådmannen mener at drøfting og vurdering av brukers fordel/ulempe er mangelfull og kan på bakgrunn av dette ikke ta stilling til noen av alternativene.
Når det gjelder «Endring knyttet til valg av høyeste ytelse dersom man fyller vilkår for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger (ftrl. §§ 8-48 og 11-27)» mener Rådmannen at grunnlaget for å kunne velge ett av to foreslåtte alternativer er mangelfullt. Departementet viser til at arbeids- og velferdsdirektoratet ikke har statistikk over hvor mange som i dag samtidig fyller vilkårene for sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Etaten har heller ikke tall over antall brukere som faktisk benytter valgretten etter gjeldende regler i dag. Rådmannen mener at drøfting og vurdering av brukers fordel/ulempe er mangelfull og kan på bakgrunn av dette ikke ta stilling til noen av alternativene.