Høringssvar fra KIA, Kristen Interkulturelt Arbeid
Endringer i utlendingsforskriften – engangsløsning for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge.
Vi som til daglig arbeider i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), sitter med løpende innsikt i problemer og utfordringer «ureturnerbare» asylsøkere har i Norge. I hovedsak gjelder dette særlig etiopiere, og her har ikke Norge oppnådd eller inngått noen avtale om tvungen retur. Mange av disse «ikke returbare» asylsøkerne sliter med en rekke problemer knyttet til helse, økonomi og passivisering. Vi erfarer at deres situasjon er sterkt uverdig. Særlig opplever vi at situasjonen for barna er ille. Vi snakker da ofte om barn som er født i vårt land, og som er norske borgere. Alt for mange har lidt i det stille, gjennom lang tid, og spesielt fikk mange det mye verre etter at retten til arbeid falt bort.
Prinsipielt mener vi at disse barnas rettigheter bør ivaretas og at de og deres forelde bør sikres opphold i Norge. Barna skal ikke lide på grunn av ulovligheter som foreldrene eventuelt kan ha gjort.
Videre mener vi at ikke returbare asylsøkere igjen bør gis rett til å kunne arbeide og lære seg norsk, som alle andre arbeidsføre nordmenn.
Når det gjelder amnesti mener vi at det bør gjelde alle som har vært i Norge i mer enn 5 år.
Siden det ligger politiske føringer i Granvollaerklæringen på hva som ser ut til å være mulig å få til politisk nå vdr. amnesti ved samlet bo og oppholdstid har vi kommentarer og forslag til departementets endringsforslag i denne saken.
KIA foreslår følgende:
-Det innvilges amnesti ved samlet bo- og oppholdstid på 60 år.
-Det innvilges opphold når en familie har minst to barn som er født i Norge og med botid på 10 år for foreldrene.
-Asylsøkere som har utdannelse som det er behov for i Norge, eller asylsøkere som av lokalt NAV kontor vurderes å kunne være økonomisk selvberget i Norge i løpet av 2 år, gis også opphold. Disse godkjennes som arbeidsinnvandrere.
Oslo, 1 mars 2020. Generalsekretær KIA Norge
Endringer i utlendingsforskriften – engangsløsning for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge.
Vi som til daglig arbeider i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), sitter med løpende innsikt i problemer og utfordringer «ureturnerbare» asylsøkere har i Norge. I hovedsak gjelder dette særlig etiopiere, og her har ikke Norge oppnådd eller inngått noen avtale om tvungen retur. Mange av disse «ikke returbare» asylsøkerne sliter med en rekke problemer knyttet til helse, økonomi og passivisering. Vi erfarer at deres situasjon er sterkt uverdig. Særlig opplever vi at situasjonen for barna er ille. Vi snakker da ofte om barn som er født i vårt land, og som er norske borgere. Alt for mange har lidt i det stille, gjennom lang tid, og spesielt fikk mange det mye verre etter at retten til arbeid falt bort.
Prinsipielt mener vi at disse barnas rettigheter bør ivaretas og at de og deres forelde bør sikres opphold i Norge. Barna skal ikke lide på grunn av ulovligheter som foreldrene eventuelt kan ha gjort.
Videre mener vi at ikke returbare asylsøkere igjen bør gis rett til å kunne arbeide og lære seg norsk, som alle andre arbeidsføre nordmenn.
Når det gjelder amnesti mener vi at det bør gjelde alle som har vært i Norge i mer enn 5 år.
Siden det ligger politiske føringer i Granvollaerklæringen på hva som ser ut til å være mulig å få til politisk nå vdr. amnesti ved samlet bo og oppholdstid har vi kommentarer og forslag til departementets endringsforslag i denne saken.
KIA foreslår følgende:
-Det innvilges amnesti ved samlet bo- og oppholdstid på 60 år.
-Det innvilges opphold når en familie har minst to barn som er født i Norge og med botid på 10 år for foreldrene.
-Asylsøkere som har utdannelse som det er behov for i Norge, eller asylsøkere som av lokalt NAV kontor vurderes å kunne være økonomisk selvberget i Norge i løpet av 2 år, gis også opphold. Disse godkjennes som arbeidsinnvandrere.
Oslo, 1 mars 2020. Generalsekretær KIA Norge