RIA, Rettferdighet i Asylpolitikken

Dato: 06.04.2020 Svartype: Uten merknad Det vises til høringsnotat datert 24.02.2020, saksnr 19/544. Endringer i utlendingsforskriften – engangsløsning for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge . RIA, Rettferdighet i Asylpolitikken, har gjennom flere år hatt nær kontakt med asylsøkere som har vært i vårt land i mange år uten oppholdstillatelse. Vår uttalelse er basert på inngående kjennskap til gruppen utlendingsforskriften omtaler. Vi har sett hvordan helse, mot og livskraft brytes ned av år i angst, uvisshet og ekstrem fattigdom. De har ikke kunnet, eller de har vært for redde til, å returnere til hjemlandet. Noen har omsorg for mindreårige barn. Mange har dårlig helse som følge av mangelfull tilgang på helsetjenester. Når det gjelder engangsløsningen slik den er sendt til høring , vil vi gjerne påpeke at det totale antallet som kan omfattes av denne, er så lite at det ikke truer eller rokker ved den vedtatte asylpolitikken. Det skulle være godt mulig å vise romslighet og humanitært skjønn i grensetilfellene ; der kriteriene i det store og hele er oppfylt, men likevel ikke 100 %. RIA vil derfor be myndighetene om at forskriften utarbeides slik at det er mulig å bruke humanitært skjønn ved behandling av de individuelle søknadene. Høringsnotatet 4.1 På humanitært grunnlag ber vi om følgende: · Søker med lang botid som har omsorg for mindreårige barn, omfattes av engangsløsningen. Vi har kjennskap til personer i denne gruppen som er 40 år og har bodd i Norge i mer enn 20 år. · Søker med høy alder og med lang botid, der sum alder + botid blir 65 år eller mer, omfattes. For en som er over 60 år, med botid 10-15 år, vil det være urimelig tungt å havne utenfor, særlig når vedkommende har helseproblemer. · Det bør vises romslighet der det mangler kun litt på å oppfylle kravet på 65 år (alder + botid), særlig der botiden er 20 år eller mer. · Mange eldre asylsøkere har dårlig helse som ikke anses livstruende av utlendingsmyndighetene. Det må tas hensyn til at retur til hjemlandet medfører stor risiko. Utlendingsmyndighetene må gis mulighet til å utvise skjønn overfor søkere som ikke har oppholdt seg i 16 år. Krav om at utlendingen ikke er straffedømt (høringsnotatet side 4) Straffelovens § 362 Mindre dokumentfalsk . Vi ber departementet om å være særdeles oppmerksom når det gjelder bruk av utlendingslovens § 66 første ledd bokstav c, herunder straffelovens § 362 mindre dokumentfalsk . Falskt pass er som regel eneste mulighet en asylsøker har for å søke tilflukt i et annet land, og Flyktningkonvensjonen tar høyde for dette: Ifølge § 31 skal man ikke straffes for falskt pass når dette blir tilstått ved ankomst/uten ugrunnet opphold. Høyesterett stadfestet ved dom 5. juni 2014 at dersom en asylsøker tilstår en slik «løgn», skal vedkommende ikke straffes ( Flyktningkonvensjonen, artikkel 31 ). Det er et problem at de som urettmessig fikk fengselsstraff før 2014, aldri har fått straffen slettet og dermed lever med dette i strafferegisteret . Riksadvokaten har sagt nei til gjenåpning av flyktningsaker . Den som mener seg uriktig domfelt, må selv ta initiativ til å få sin sak gjenåpnet – et urimelig krav når det gjelder personer det her er snakk om.. Vår bekymring er at UNE ved behandling av de individuelle søknadene vil ta ut alle søknader der de ser at søker har vært ilagt straff, uten å sjekke om det kan gjelde urettmessig ilagt straff for tilstått falske dokumenter. Dette er spesielt alvorlig dersom det ikke gis klagemulighet etter engangsløsningen. RIA har forsøkt å få avklart statusen for en kvinne som er 61 år og som har oppholdt seg i Norge i 21 år. Hun foreviste korrekt ID-kort, men falskt pass ved ankomst. Da hun ikke kunne betale bot, måtte hun sone 3 uker i fengsel (hun fikk en tilståelsesdom). Hennes fullmektig har ikke fått svar fra PU på hvorvidt hun fortsatt anses som straffedømt. Kvinnen har store helseplager. For å unngå at noen blir utelukket fra engangsløsningen av slik grunn som nevnt ovenfor, ber vi om at departementet instruerer UNE om at saker der det er ilagt dom etter Straffelovens § 362 for bruk av falske dokumenter ved søknad om asyl ikke må utelukkes fra engangsløsningen. RIA mener forøvrig at falskt pass uansett ikke må ekskludere noen fra engangsløsningen . Manglende tilståelse av dokumentfalsk skyldes ofte redsel for ikke å gjøre som menneskesmugleren har sagt – de kan frykte represalier. Forøvrig viser vi til høringsuttalelsen fra NOAS når det gjelder kriteriet ikke straffedømt. RIA støtter NOAS' uttalelse når det gjelder den straffbare handlingens alvorlighet og straffens lengde. 4.4. Prosedyre Vi støtter NOAS' argumenter for at søknadene bør behandles av UDI i første instans. Klagerett Noen eldre asylsøkere har ikke fått norskopplæring og kan ha problemer med å fremme sin sak. Ved evt. avslag må det åpnes for klagemulighet for å kunne oppklare misforståelser og eventuelle saksbehandlingsfeil. Avgjørelsene som blir tatt, må anses som enkeltvedtak med klagerett etter loven. Til slutt vil vi igjen anmode om at det vises humanitært skjønn. Et avslag vil oppleves urimelig og svært tungt i de tilfellene det mangler ganske lite for å oppfylle kriteriene. Dersom vår uttalelse tas til følge, kan et lite antall personer få oppholdstillatelse. For dem det gjelder, er dette en mulighet for et verdig liv. For norsk asylpolitikk betyr det ingenting annet enn litt mer humanitet. Med vennlig hilsen RIA, Rettferdighet i Asylpolitikken Lene Høigård, leder Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"