Vi viser til høringsnotat 24.02.2020.
Stiftelsen Fast Adresse har gjennom mange år sett behovet for å etablere et kollektiv for papirløse, sårbare kvinner som er hjemløse og som har store helseutfordringer. Vi er en gruppe frivillige som har kommet sammen i forbindelse med middagsservering for papirløse i Kraftverket menighet i Oslo. Målet vårt er å kjøpe en leilighet i utkanten av Oslo, og lage et brukerstyrt kollektiv for kvinner som har vært lenge i Norge og som er i en spesielt vanskelig livssituasjon.
Stiftelsen Fast Adresse har lenge ønsket denne mulige løsningen for flere av våre mest sårbare kvinner.
Fast Adresse har følgende merknader til høringsnotatet:
Vi ønsker at grensen for oppholdstid skal reduseres fra 16 til 10 år. Dette begrunnes med at det er en stor helsemessig påkjenning å leve utenfor samfunnet i mange år. Begrenset tilgang til helsehjelp fører over lengre tid til kroniske helseplager.
For personer med forholdsvis høy alder, for eksempel 60 år, men med botid på mindre enn 16 år, vil et liv uten rettigheter medføre store belastninger, spesielt med tanke på helserisikoen for dem som er i denne aldersgruppen.
Uten mulighet til arbeid og inntekt vil livskvaliteten forringes, noe som igjen medfører dårligere helse og raskere aldringsprosess. Vi håper at «sterke menneskelige hensyn» blir vurdert for denne gruppen, også når personen er yngre enn det som i en norsk kontekst vurderes som «eldre». Ut fra Fast Adresse sine erfaringer med lengeværende «eldre» kvinner, anbefaler vi at samlet alder og oppholdstid blir satt ned til 55 år.
ANDRE MERKNADER TIL ORDNINGEN
Enkelte søkere vil komme til å mangle noen få måneder på å oppfylle kravet på 65 år. Vi ber om at det blir gjort en skjønnsmessig vurdering av hvert enkelt tilfelle og at regelverket kan «tøyes».
I henhold til departementets krav til ordinær oppholdstillatelse vil mangelfull dokumentert identitet få merkbare konsekvenser for dem som ikke kan dokumentere sin identitet. Bosetting og deltakelse i introduksjonsprogrammet, samt rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, bidrar til å styrke livskvalitet, integrering og økt mulighet til å klare seg selv gjennom arbeid. På sikt vil dette kunne gi et mer forutsigbart og verdig liv for mennesker som i lang tid har levd på utsiden av det norske samfunnet.
Vi foreslår også at foreldre med lang botid, og som har ansvar for barn, blir omfattet av ordningen, selv om de ikke oppfyller kravet til antall år som blir lagt til grunn for ordningen. Barnets beste må bli ivaretatt.
Vi ber også om at personer som er dømt for mindre alvorlige forhold i noen tilfeller vil kunne komme inn under denne løsningen. Sett i forhold til den straffbare handlingen, som gjerne ligger langt tilbake i tid, vil konsekvensene bli uforholdsmessige store.
Av høringsnotatet går det fram at det er rundt 50 personer kan få opphold etter engangsløsningen. Vi mener at det reelle tallet er noe høyere. Uansett er det snakk om et forholdsvis lavt antall personer som verken vil påvirke asylpolitikken eller ha innvirkning på «innvandringsregulerende hensyn». Granavold-plattformen er også tydelig på at dette er en engangsløsning.
Vi tolker høringsnotatet slik at «opphold på humanitært grunnlag» skal være retningsgivende. Vi mener at det også bør tas individuelle hensyn.
Vi takker for at vi fikk mulighet til å komme med en høringsuttalelse, og håper at vårt innspill blir tatt med i det videre arbeidet.
Anna Marie Skråmestø Nesheim,
Styreleder i stiftelsen Fast Adresse
Stiftelsen Fast Adresse har gjennom mange år sett behovet for å etablere et kollektiv for papirløse, sårbare kvinner som er hjemløse og som har store helseutfordringer. Vi er en gruppe frivillige som har kommet sammen i forbindelse med middagsservering for papirløse i Kraftverket menighet i Oslo. Målet vårt er å kjøpe en leilighet i utkanten av Oslo, og lage et brukerstyrt kollektiv for kvinner som har vært lenge i Norge og som er i en spesielt vanskelig livssituasjon.
Stiftelsen Fast Adresse har lenge ønsket denne mulige løsningen for flere av våre mest sårbare kvinner.
Fast Adresse har følgende merknader til høringsnotatet:
Vi ønsker at grensen for oppholdstid skal reduseres fra 16 til 10 år. Dette begrunnes med at det er en stor helsemessig påkjenning å leve utenfor samfunnet i mange år. Begrenset tilgang til helsehjelp fører over lengre tid til kroniske helseplager.
For personer med forholdsvis høy alder, for eksempel 60 år, men med botid på mindre enn 16 år, vil et liv uten rettigheter medføre store belastninger, spesielt med tanke på helserisikoen for dem som er i denne aldersgruppen.
Uten mulighet til arbeid og inntekt vil livskvaliteten forringes, noe som igjen medfører dårligere helse og raskere aldringsprosess. Vi håper at «sterke menneskelige hensyn» blir vurdert for denne gruppen, også når personen er yngre enn det som i en norsk kontekst vurderes som «eldre». Ut fra Fast Adresse sine erfaringer med lengeværende «eldre» kvinner, anbefaler vi at samlet alder og oppholdstid blir satt ned til 55 år.
ANDRE MERKNADER TIL ORDNINGEN
Enkelte søkere vil komme til å mangle noen få måneder på å oppfylle kravet på 65 år. Vi ber om at det blir gjort en skjønnsmessig vurdering av hvert enkelt tilfelle og at regelverket kan «tøyes».
I henhold til departementets krav til ordinær oppholdstillatelse vil mangelfull dokumentert identitet få merkbare konsekvenser for dem som ikke kan dokumentere sin identitet. Bosetting og deltakelse i introduksjonsprogrammet, samt rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, bidrar til å styrke livskvalitet, integrering og økt mulighet til å klare seg selv gjennom arbeid. På sikt vil dette kunne gi et mer forutsigbart og verdig liv for mennesker som i lang tid har levd på utsiden av det norske samfunnet.
Vi foreslår også at foreldre med lang botid, og som har ansvar for barn, blir omfattet av ordningen, selv om de ikke oppfyller kravet til antall år som blir lagt til grunn for ordningen. Barnets beste må bli ivaretatt.
Vi ber også om at personer som er dømt for mindre alvorlige forhold i noen tilfeller vil kunne komme inn under denne løsningen. Sett i forhold til den straffbare handlingen, som gjerne ligger langt tilbake i tid, vil konsekvensene bli uforholdsmessige store.
Av høringsnotatet går det fram at det er rundt 50 personer kan få opphold etter engangsløsningen. Vi mener at det reelle tallet er noe høyere. Uansett er det snakk om et forholdsvis lavt antall personer som verken vil påvirke asylpolitikken eller ha innvirkning på «innvandringsregulerende hensyn». Granavold-plattformen er også tydelig på at dette er en engangsløsning.
Vi tolker høringsnotatet slik at «opphold på humanitært grunnlag» skal være retningsgivende. Vi mener at det også bør tas individuelle hensyn.
Vi takker for at vi fikk mulighet til å komme med en høringsuttalelse, og håper at vårt innspill blir tatt med i det videre arbeidet.
Anna Marie Skråmestø Nesheim,
Styreleder i stiftelsen Fast Adresse