Høringssvar - engangsløsning for utlendinger med lang oppholdstid i Norge
Utlendingsnemnda (UNE) viser til høringsbrev 24.02.2020 med forslag til en midlertidig forskriftshjemmel om oppholdstillatelse til utlendinger med lang oppholdstid i Norge.
Utlendingsnemndas (UNE) innspill til forslaget fremgår nedenfor.
Et sentralt vilkår er at ordningen kun omfatter utlendinger som har kommet til Norge som asylsøkere, men som har fått avslag på asylsøknaden, og heller ikke har fått opphold på humanitært grunnlag. Her kan man se for seg at det kan oppstå enkelte grensetilfeller hvor det ikke er like klart om utlendingen faller innenfor eller utenfor ordningen.
Departementet kan vurdere om det er behov for presiseringer rundt dette.
Videre legger forslaget opp til at personer som er utvist, eller hvor det foreligger forhold som kan danne grunnlag for utvisning, etter utlendingsloven (ul.) § 66 første ledd bokstav b, c, e eller § 126 annet ledd ikke skal omfattes. Også her kan det tenkes å oppstå enkelte grensetilfeller:
· Personer som har begått straffbare forhold, men hvor forholdet har, eller ville ha, blitt vurdert etter ul. §§ 67 eller 68, fordi de da hadde et oppholdsgrunnlag som senere har falt bort.
· Personer som ble utvist etter en bestemmelse i tidligere utlendingslov som tilsvarer en av bestemmelsene som er opplistet i høringsnotatet, men som i dag ville blitt vurdert etter ul. § 67.
Det kan også her vurderes om det er behov for presiseringer.
Opphold utenfor riket skal trekkes fra ved beregningen av samlet oppholdstid. Samtidig står det i høringsnotatet at engangsløsningen «ikke gjelder for utlendinger som har returnert etter endelig avslag, enten på egenhånd eller med tvang». Sett i sammenheng med kravet om at man må ha oppholdt seg i riket per 1. januar 2019, utløser dette noen spørsmål:
Det er ønskelig med en utdypning av hva som ligger i denne uttalelsen.
Det antas at mange vil fremsette omgjøringsanmodninger uten at de fyller de objektive vilkårene om oppholdstid og alder. Det kan tenkes å være hensiktsmessig med en egen avvisningshjemmel for de tilfellene som helt klart faller utenfor bestemmelsen. Det kan effektivisere håndteringen av porteføljen noe. En del omgjøringsanmodninger vil likevel bli realitetsbehandlet selv om vilkårene etter denne ordningen ikke er oppfylt, f.eks. fordi de inneholder andre anførsler eller bevis knyttet til forfølgelsesfare, helse e.l.
Vedr. økonomiske og administrative konsekvenser
Det er grunn til å tro at antallet henvendelser/omgjøringsanmodninger utløst av den foreslåtte forskriftsbestemmelsen, vil være høyere enn antallet personer som vil kvalifisere for tillatelse etter ordningen. I felles innspill til revidert nasjonalbudsjett fra UDI, UNE og IMDI 16. mars 2020, er det lagt til grunn som en forutsetning at 200 personer vil henvende seg til utlendingsforvaltningen om en vurdering etter denne ordningen. Det antas at de aller fleste av disse vil henvende seg til UNE. Det vil gi noe økt ressursbruk i UNE, dels knyttet til å besvare henvendelser skriftlig og muntlig, fra utlendinger, advokater, støttespillere og andre, og dels til å vurdere sakene. Nemndmøter må påregnes i noen tilfeller, f.eks. ved grensetilfeller der bevissituasjonen rundt alder eller oppholdstid står sentralt.
At familiemedlemmers saker må vurderes på vanlig måte, kan også tenkes å generere en del ekstra arbeid, f.eks. der en utlending som fyller vilkårene har en ektefelle og/eller barn som ikke har et eget oppholdsgrunnlag og ikke selv fyller vilkårene. Her kan det også oppstå krevende vurderinger etter det ordinære regelverket.
Utlendingsnemnda (UNE) viser til høringsbrev 24.02.2020 med forslag til en midlertidig forskriftshjemmel om oppholdstillatelse til utlendinger med lang oppholdstid i Norge.
Utlendingsnemndas (UNE) innspill til forslaget fremgår nedenfor.
Et sentralt vilkår er at ordningen kun omfatter utlendinger som har kommet til Norge som asylsøkere, men som har fått avslag på asylsøknaden, og heller ikke har fått opphold på humanitært grunnlag. Her kan man se for seg at det kan oppstå enkelte grensetilfeller hvor det ikke er like klart om utlendingen faller innenfor eller utenfor ordningen.
Departementet kan vurdere om det er behov for presiseringer rundt dette.
Videre legger forslaget opp til at personer som er utvist, eller hvor det foreligger forhold som kan danne grunnlag for utvisning, etter utlendingsloven (ul.) § 66 første ledd bokstav b, c, e eller § 126 annet ledd ikke skal omfattes. Også her kan det tenkes å oppstå enkelte grensetilfeller:
· Personer som har begått straffbare forhold, men hvor forholdet har, eller ville ha, blitt vurdert etter ul. §§ 67 eller 68, fordi de da hadde et oppholdsgrunnlag som senere har falt bort.
· Personer som ble utvist etter en bestemmelse i tidligere utlendingslov som tilsvarer en av bestemmelsene som er opplistet i høringsnotatet, men som i dag ville blitt vurdert etter ul. § 67.
Det kan også her vurderes om det er behov for presiseringer.
Opphold utenfor riket skal trekkes fra ved beregningen av samlet oppholdstid. Samtidig står det i høringsnotatet at engangsløsningen «ikke gjelder for utlendinger som har returnert etter endelig avslag, enten på egenhånd eller med tvang». Sett i sammenheng med kravet om at man må ha oppholdt seg i riket per 1. januar 2019, utløser dette noen spørsmål:
Det er ønskelig med en utdypning av hva som ligger i denne uttalelsen.
Det antas at mange vil fremsette omgjøringsanmodninger uten at de fyller de objektive vilkårene om oppholdstid og alder. Det kan tenkes å være hensiktsmessig med en egen avvisningshjemmel for de tilfellene som helt klart faller utenfor bestemmelsen. Det kan effektivisere håndteringen av porteføljen noe. En del omgjøringsanmodninger vil likevel bli realitetsbehandlet selv om vilkårene etter denne ordningen ikke er oppfylt, f.eks. fordi de inneholder andre anførsler eller bevis knyttet til forfølgelsesfare, helse e.l.
Vedr. økonomiske og administrative konsekvenser
Det er grunn til å tro at antallet henvendelser/omgjøringsanmodninger utløst av den foreslåtte forskriftsbestemmelsen, vil være høyere enn antallet personer som vil kvalifisere for tillatelse etter ordningen. I felles innspill til revidert nasjonalbudsjett fra UDI, UNE og IMDI 16. mars 2020, er det lagt til grunn som en forutsetning at 200 personer vil henvende seg til utlendingsforvaltningen om en vurdering etter denne ordningen. Det antas at de aller fleste av disse vil henvende seg til UNE. Det vil gi noe økt ressursbruk i UNE, dels knyttet til å besvare henvendelser skriftlig og muntlig, fra utlendinger, advokater, støttespillere og andre, og dels til å vurdere sakene. Nemndmøter må påregnes i noen tilfeller, f.eks. ved grensetilfeller der bevissituasjonen rundt alder eller oppholdstid står sentralt.
At familiemedlemmers saker må vurderes på vanlig måte, kan også tenkes å generere en del ekstra arbeid, f.eks. der en utlending som fyller vilkårene har en ektefelle og/eller barn som ikke har et eget oppholdsgrunnlag og ikke selv fyller vilkårene. Her kan det også oppstå krevende vurderinger etter det ordinære regelverket.