Arkivverket

Dato: 31.03.2020 Svartype: Med merknad Høringsvar - Politiattest for museumsansatte Vi takker for departementets høringsbrev om endringer i politiregisterforskriften. Riksarkivet, statsarkiva, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv utgjør det statlige Arkivverket, som står under Riksarkivarens ledelse. Arkivverket har som bevaringsinstitusjon ansvar for langtidslagring, tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og prioriterte private arkiv. Endringer i politiregisterforskriften Arkivverket er i det vesentlige enig med departementets endringsforslag og begrunnelsen for denne, men endringen bør ikke kun adressere museum og bibliotek, men også gjelde arkivinstitusjoner. De samme hensyn og behov endringen søker å ivareta, gjelder også mange arkivinstitusjoner i Norge. Arkivverket har som nevnt i høringsbrevet en hjemmel til å kreve ordinær politiattest for de som skal ansettes, jf. arkivlova § 21 annet ledd hvor det står følgende: «Riksarkivaren kan krevje framlegging av ordinær politiattest ved tilsetting i Riksarkivet eller statsarkiva.» Arkivloven omfatter kun Arkivverket, ikke andre arkivinstitusjoner i Norge. Forslaget, slik vi forstår det, vil innebære at museum og bibliotek kan kreve politiattest, men innenfor arkivområdet vil hverken interkommunale arkiv, kommunearkiver, byarkiver og fylkesarkiver eller andre arkivinstitusjoner få samme mulighet. Endringsforslaget i ny § 34-18 i politiregisterforskriften skal gjelde «personer som skal ansettes fast eller midlertidig» og «Det samme gjelder for personer som skal utføre slike oppgaver uten å være ansatt.» Det kan se ut til at forskriften går noe lengre enn Arkivloven. Arkivinstitusjoner vil kunne ha samme behov som bibliotekene og museene og politiattest bør ikke begrenses til fast ansatt personell. Arkivverket og andre arkivinstitusjoner har stadig innleide eksterne konsulenter og kan ha samme behov for en mulighet til å sjekke vandel ved behov. Arkivinstitusjonene bevarer både offentlige arkiv og privatarkiv – arkiv etter organisasjoner, bedrifter og personer. I tillegg oppbevares en rekke gjenstander av historisk verdi. Som eksempel fra nyere tid kan nevnes minnemateriale etter 22. juli 2011. I middelaldersamlingen er over 7500 hele dokumenter fra tiden før 1570. Det eldste brevet i samlingen er fra 1189, men det finnes fragmenter av messebøker som er eldre. Oslo byarkivs arkiv etter Oslo Hospital er på verdens kulturarvliste. Kulturrådet har en oversikt over institusjoner som forvalter innføringer i Norges dokumentarv som er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Oversikten viser at innføringer i Norges dokumentarvliste inneholder viktige bidrag fra hele ABM – sektoren. Mange av samlingene som finnes i arkivinstitusjonene utgjør en uerstattelig del av norsk kulturarv, og det er ingen grunn til å skille museer og bibliotek fra arkivinstitusjoner i denne sammenheng. De samme behov for strenge sikkerhetskrav eksisterer også for bevaring av disse samlingene. I tillegg vil mange arkivinstitusjoner ha annen type informasjon av sensitiv karakter, som er underlagt lovpålagt taushetsplikt. Etter vårt syn og av hensyn til å ha like regler innenfor samme område foreslås det at forskriften også gjelder «arkivinstitusjoner», eventuelt at Arkivloven endres tilsvarende. Endringen av politiregisterforskriften vil gi anledning til å regulere arkiv, bibliotek og museum i en felles bestemmelse og vil ivareta samlinger som har stor verdi uavhengig av hvilken institusjon som tar vare på dem. En endring vil også innebære at bestemmelsen om krav om politiattest kan tas ut av arkivloven. Departementet definerer «samlinger» i høringsnotatet under punkt 3.3. «Med «samlinger» menes selve kulturgjenstandene. Hva gjelder bibliotek siktes det til samlinger som inneholder verk eller gjenstander av unik karakter.» All dokumentasjon som har kulturell eller forskningsmessig verdi bør sikres slik at de bevares og har en verdi også for ettertiden, også f.eks. dokumenter og foto. Dette ligger kanskje inne i departementets definisjon av «samlinger», men kan med fordel presiseres. Det kan gi tolkningstvil dersom enkelte typer dokumentasjon ikke omfattes. Det er en rekke unike kart og dokumenter i arkivinstitusjonenes arkiver, som utvilsomt har stor historisk verdi. Det oppbevares videre over 40 millioner foto i arkivinstitusjonene. I tillegg oppgir ca. 75 % av arkivinstitusjonene at de oppbevarer audiovisuelt arkivmateriale. Slik dokumentasjon er ikke nødvendigvis verk eller gjenstander, og departementet bør vise til alle typer dokumentasjon av unik karakter . Vi ber departementet vurdere overnevnte innspill og står selvfølgelig til disposisjon om departementet ønsker ytterligere informasjon. Med vennlig hilsen Guri Kaspara Lande, strategisjef Harald Sommerstad, Seniorrådgiver Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"