Dato: 21.03.2025 Svartype: Med merknad Norges valg om å åpne for FN-styrker på eget territorium vekker bekymring for hva dette betyr for landets selvstendighet og hvem som egentlig trekker i trådene bak norsk politikk. Myndighetene presenterer det som et bidrag til globalt samarbeid og trygghet, men det kan like gjerne være et skritt mot å svekke Norges mulighet til å ta egne valg. Når internasjonale aktører får økende makt over norsk jord, uten at befolkningen har fått en skikkelig sjanse til å diskutere hva dette innebærer, ser vi hvordan globale krefter kan operere utenfor rekkevidde av demokratisk innsyn. Dette må vurderes opp mot en rekke tidligere beslutninger der norske ledere har lent seg på organisasjoner som FN, WHO, WEF og EU, uten at folket har hatt reell innflytelse. Enten det gjelder internasjonale avtaler om pandemier, EØS-regelverket eller klimapolitiske forpliktelser, har Norge bit for bit overlatt styringen til aktører utenfor landets grenser. Ofte skjer dette med tverrpolitisk støtte i Stortinget, mens offentligheten blir holdt på sidelinjen. Å slippe FN-styrker inn kan være nok et ledd i en utvikling der nasjonalstatens autoritet viker for en global orden der Norges egne behov havner i skyggen. Det store spørsmålet er ikke bare hvorfor FN skal ha tilstedeværelse her, men hva konsekvensene blir over tid. Kan det gi FN – og de som påvirker organisasjonen – en åpning til å blande seg inn i Norges interne forhold? Er dette en del av et større spill der norske myndigheter knytter seg tettere til et system der globale prioriteringer trumfer lokale interesser? Når vi samtidig ser økende knebling av kritiske røster, mer overvåkning og en politisk ledelse som ofte setter internasjonale mål foran folkets behov, er det naturlig å lure på hva som egentlig er planen på sikt. Befolkningen bør kreve full åpenhet og en skikkelig diskusjon om slike grep. Norge er en selvstendig nasjon, og spørsmål om nasjonal sikkerhet må ligge i folkets hender – ikke hos en liten gruppe politikere og byråkrater som stadig fester sterkere bånd til overnasjonale systemer uten at det er forankret i demokratiet. Utenriksdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
