rune andersen

Dato: 20.03.2025 Svartype: Med merknad Innledning Jeg viser til høringen om forskriftshjemmel for gjennomføring av vertsstatsavtaler mellom Norge og FN i forbindelse med kortvarige arrangementer. Dette høringssvaret retter seg spesielt mot de juridiske, demokratiske og sikkerhetsmessige implikasjonene av forslaget. Demokratiske utfordringer Forslaget innebærer at norske myndigheter kan overføre suverenitet over bestemte områder i Norge til FN for arrangementer som IGF 2025. Dette betyr i praksis at et FN-organ gis kontroll over sikkerhet og ordenshåndhevelse innenfor definerte soner, uten at norsk politi eller myndigheter kan gripe inn uten FNs tillatelse. Dette reiser alvorlige spørsmål knyttet til: Demokratisk legitimitet: Norske myndigheter overfører kontroll over et område til en internasjonal aktør uten at dette har vært behandlet som en større suverenitetsavståelse. Legalitetsprinsippet: Forslaget tillater at FN-personell kan gjennomføre sikkerhets- og ordenshåndhevelse, inkludert bruk av våpen, uten at det foreligger et tydelig hjemmelsgrunnlag i norsk lov. Prejudikat for fremtidige arrangementer: Dersom dette blir akseptert, åpner det for at lignende avtaler kan inngås med andre internasjonale organisasjoner, som kan lede til en gradvis uthuling av norsk suverenitet over tid. Sikkerhetsmessige bekymringer Forslaget gir FN adgang til å etablere et eget sikkerhetsregime hvor deres personell kan bevæpnes, uten at dette er underlagt norsk politi eller justismyndigheter. Dette er problematisk fordi: Det er uklart hvilket ansvar Norge har dersom det skulle oppstå en situasjon hvor FN-personell bruker makt feilaktig. Norsk politi og nødetater har begrenset adgang til sonen uten godkjenning fra FN. Dette kan skape utfordringer ved krisesituasjoner. FN-styrte sikkerhetssoner kan i fremtiden benyttes til mer politisk motiverte arrangementer hvor ytringsfriheten blir begrenset. Prinsipielle innvendinger Det er en grunnleggende demokratisk utfordring å gi en internasjonal organisasjon slik makt over norsk territorium uten en grundigere utredning og offentlig debatt. Høringsfristen er svært kort, noe som begrenser muligheten for en bredere offentlig debatt om dette. Forslaget kan åpne for lignende ordninger hvor andre internasjonale aktører får særskilte immuniteter og privilegier i Norge. Konklusjon Dette forslaget griper direkte inn i norsk suverenitet, legalitet og demokratiske prinsipper. Det er høyst problematisk at en internasjonal organisasjon skal kunne ha eksklusiv kontroll over et område i Norge, inkludert vakthold med bevæpnet personell. Jeg ber om at: Forslaget trekkes tilbake og underlegges en bredere utredning hvor suverenitetsaspektene vurderes grundigere. Høringsfristen forlenges, slik at flere instanser og borgere får mulighet til å komme med innspill. Norske myndigheter opprettholder full kontroll over alle sikkerhetstiltak på norsk jord, og at norsk politi ikke fratas sin myndighet i slike soner. Med vennlig hilsen, Rune Andersen Utenriksdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"