Dato: 28.03.2020 Svartype: Med merknad Høringssvar til midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven ved rekvisisjon av fast eiendom etter helseberedskapsloven og sivilbeskyttelsesloven. Forskriften gis med hjemmel i koronaloven § 2. Fylkesmannen i Agder viser i likhet med departementet til at plan- og bygningsloven ikke har egne særregler som kan sikre raskere prosesser ved kriser, og at den midlertidige forskriften av 16. mars 2020 heller ikke vil være tilstrekkelig for å kunne ivareta et særskilte behov for rask avgjørelse ved rekvisisjon etter helseberedskapsloven og sivilbeskyttelsesloven. Vi legger videre til grunn at helseberedskapsloven og sivilbeskyttelsesloven trolig heller ikke gir adgang til å fravike plan- og bygningsloven. Det anses dermed nødvendig å gi forskrift om dette i medhold av koronaloven. Dette da det heller ikke anses forsvarlig å benytte de alminnelige lovgivningsprosessene på grunn av tidspress. Koronalloven gir hjemmel for å gi midlertidig forskrift som utfyller, supplerer eller fraviker plan- og bygningsloven så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål, jf. lovens § 2. Det sentrale spørsmålet er om forskriften slik den er utformet er et forsvarlig, effektivt og forholdsmessig tiltak som er nødvendig for å begrense forstyrrelsen av sentrale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av Covid-19, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor eller samfunnet for øvrig, jf. koronalovens formål § 1. Vi har følgende merknader til midlertidig forskrift: Slik forskriften er utformet vil den ved å sette til side de ordinære reglene i plan- og bygningsloven klart legge til rette for en rask oppfyllelse av formålet bak rekvisisjonen etter helseberedskapsloven og sivilbeskyttelsesloven, og slik være et effektivt tiltak, jf. koronalovens formålsbestemmelsen § 1. Sentrale hensyn som skal ivaretas etter plan- og bygningsloven settes samtidig helt til side, jf. formålsbestemmelsen i pbl. § 1-1. Det kan i noe grad stilles spørsmål ved om dette er gjort forsvarlig og forholdsmessig. Unntakene i midlertidig forskrift gjelder bruk av byggverk og fast eiendom som er rekvirert i medhold av helseberedskapsloven § 3-1, jf. § 1-5, og sivilbeskyttelsesloven § 25, og omfatter rett til å foreta endring av byggverket eller eiendommen som anses nødvendig samt plassering av midlertidige byggverk, jf. § 2 første ledd. Det er dermed i helt spesielle situasjoner forskriften er tenkt benyttet. Negative konsekvenser er forsøkt avhjulpet i forskriftens § 2 andre ledd. Vi legger til grunn at det er rekvirenten (tiltakshaver) som skal ivareta «kravene» i andre ledd når tiltakene som omfattes av unntaket settes i verk, men det kunne kanskje kommet klarere frem hvem som er den ansvarlige for tiltakene/vurderingene. Vi synes det er noe uklart hva som ligger i formuleringen i § 2 annet ledd: «tiltak etter første ledd skal ikke medføre fare og skal oppfylle krav til forsvarlig sikkerhet», og hvilken normer bestemmelsen skal vurderes opp mot. Det er i høringsnotat pekt på at krav til liv og helse som følge av annet regelverk, som folkehelseloven og brann- og eksplosjonsvernloven, gjelder ved siden av plan- og bygningsloven, men det er ikke henvist utfyllende til de regler man sikter til. Hva som ligger i at det ved plassering av midlertidig byggverk, «skal (det) tas særlig hensyn slik at det ikke oppstår fare for naturskade eller tap av jordressurser, kulturminner og naturmangfold», kan også synes noe uklart. Det stilles spørsmål ved hvordan disse hensynene skal ivaretas, hvem som er ansvarlig og på hvilket tidspunkt det må avklares om det er fare for naturskade eller tap av jordressurser, kulturminne og naturmangfold. Vi antar imidlertid at jordlova, kulturminneloven, naturmangfoldloven fortsatt gjelder for tiltakene som er unntatt etter forskriften, da det ikke er gitt uttrykkelig unntak fra bestemmelser i disse lovene i forskriften. Vi bemerker også at forholdet til forvaltningsloven ikke er nevnt i forskriften, og det fremstår da noe uklart hvilke saksbehandlingsregler som gjelder. Det fremgår som nevnt heller ikke hvem som er ansvarlig for de vurderingene som skal gjøres etter forskriften. I høringsnotat nevnes at ved tiltak på eiendommen, som plassering av midlertidig byggverk eller terrenginngrep, skal disse så langt det lar seg gjøre utføres på en mest mulig skånsom måte slik at eventuelle ulemper for omgivelsene reduseres til et minimum, men hensynet til omgivelsene er ikke nevnt spesifikt i forskriften § 2 andre ledd. Vi er enig med departementet i at dersom det er tidsmessig forsvarlig, bør endret bruk av byggverk ideelt behandles av kommunen i tråd med hurtigprosedyrene som følger av midlertidig forskrift av 16. mars 2020. Dette bør kanskje også fremgå direkte av bestemmelsene i midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven ved rekvisisjon av fast eiendom etter helseberedskapsloven og sivilbeskyttelsesloven. På grunn av Covid-19 utbruddet mener vi det vil være behov for å få på plass en hjemmel til å gjennomføre rekvisisjon etter helseberedskapsloven og sivilbeskyttelsesloven uten at saken må behandles etter de ordinære saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven. Vi er imidlertid noe i tvil om skadevirkningene ved helt å sette til side plan- og bygningslovens regler er tilstrekkelig ivaretatt i forskriften slik at forsvarligheten og forholdsmessigheten ivaretas, herunder om forskriften er utformet med tilstrekkelig klarhet. (Forskriften er midlertidig. Det fremstår som svært aktuelt, ved ordinært lovarbeid, å sikre at nødvendige hjemler til unntak ved krisetider permanent kommer på plass i plan- og bygningsloven.) Med vennlig hilsen Eva Louise Jørlo (e.f.) Hanna de Presno avdelingsdirektør seniorrådgiver Justis- og Vergemålsavdelingen Fylkesmannen i Agder Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
