Viser til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet datert 25.3.20, og særlig forslaget om midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om barnehager som følge av utbrudd av Covid-19.
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for mer enn 1.900 barnehager med om lag 32.000 ansatte.
Generelt er PBL positiv til de grep som gjøres i sektoren. De private barnehagene uttrykker svært stor forståelse for tiltakene sektoren er involvert i, og ønsker å strekke seg ut over hva man normalt kan forlange for å bidra til de samfunnseffektene som begrunner tiltakene.
Vår rolle som rådgiver for mer enn 1.900 barnehager i sektoren, spredt over 211 kommuner i alle fylkene, gir oss en svært praktisk og direkte bakgrunn for å be om noen justeringer i forslaget.
Våre forslag til justeringer er alle begrunnet i behovet for å minimere tvil omkring tiltakene og reglenes rekkevidde og forståelse, samt å gjøre reglene enkle å praktisere.
PBL har følgende innspill til den enkelte bestemmelse i forskriften:
Omfangsbestemmelsen bør utvides til å gjelde alle barn med avtalt tilbud om plass i barnehage. Henvisningen til § 12a, slik den er formulert, kan åpne for spørsmål om status for barn som har plass, men som ikke er rettighetsbarn etter denne bestemmelsen.
Når det gjelder tilbud til barn av kritisk personell, så er sektoren gode til å praktisere de etter hvert tydelige føringene om hvem som omfattes.
Det er noe mer flytende hvordan man skal vurdere hvem som defineres under kategorien barn med særlige omsorgsbehov. Det er pr. i dag blant annet stor oppmerksomhet på barn med vanskelig situasjon i hjemmet. Den gruppen som nå bør vies mer oppmerksomhet, og som får økt behov etter hvert som stenging blir langvarig, er de barna med store fysiske eller psykiske funksjonshemminger.
For å unngå ulik praksis, er det et ønske fra PBL at det blir gitt tydeligere føringer fra sentrale myndigheter om hvordan man skal gjøre gode vurderinger rundt også disse barna.
Bestemmelsens første ledd gir en rettighet til foresatte med barn i barnehager. Det er et godt tiltak for denne gruppen.
Det er naturlig nok upraktisk at slike spesialordninger som dette f.eks. skal håndteres ekstraordinært av stat eller kommune overfor den enkelte foresatte. Det praktiske er å effektuere ordningen gjennom allerede eksisterende systemer, og da fortrinnsvis via det etablerte systemet for fakturering av foreldrebetaling.
For PBL er det viktig å presisere at barnehagene i utgangspunktet kan levere sin tjeneste, men de får av gode grunner ikke lov til det. I utgangspunktet kan det dermed argumenteres godt for at foresatte vil ha plikt til å betale for ytelsene de skulle mottatt, mens barnehagene for tiden er forhindret fra å levere. Det vil av mange oppleves som urimelig, noe denne nye rettigheten til å ikke betale adresserer på en god måte. Rettigheten er dermed ikke en dekning for tapt foreldrebetaling for barnehagene, men primært et tilskudd til foresatte som i en periode ikke har anledning til å levere barn i barnehagen, eller som mottar et begrenset tilbud, jf. forskriftens § 3.
Vi oppfatter forskriften slik at det de foresatte ikke skal betale er foreldrebetaling begrenset oppad til maksimalprisnivå. Det betyr at dersom foresatte har vedtatt å ha foreldrebetaling ut over maksimalpris, så vil de fremdeles måtte betale for ekstra innhold.
I tillegg er det fint at det avklares at kostpenger skal holdes utenom. Kostpenger er uansett basert på en selvkostavregning for barnehagene. De skal med andre ord ikke kunne tjene penger på mattilbudet. Barnehagene vil som følge av stenging dermed måtte gjøre nye beregninger av kostpengene, og deretter justere foreldrebetalingen ved senere betalingsterminer.
Foreldrebetalingen er av stor betydning for barnehagene, selv om den kun er en mindre egenandel sammenlignet med hvor mye staten bidrar med gjennom tilskuddssystemet. Uansett er det svært viktig for barnehagene å opprettholde likviditet i denne perioden.
Den mest presise løsning for å gjennomføre tiltaket, er å avregne kompensasjonen gjennom barnehagens etablerte faktureringsordninger. De private barnehagene er vant til å, på vegne av samfunnet, håndtere ulike gruppers spesielle behov, enten det dreier seg om søskenmoderasjoner, eller redusert foreldrebetaling som foresatte har rett på av ulike grunner.
For våre medlemsbarnehager utgjør én måned foreldrebetaling i sum ca. 370 mill. En slik avregning påvirker dermed barnehagenes likviditet i stor grad. Det er derfor svært viktig at barnehagene etter avregningen er gjort også er sikret oppgjør via kommunene uten ugrunnet opphold.
At tilskudd opprettholdes er avgjørende for sektoren. Henvisningen til §14 etterlater behov for å adressere også andre tilskudd. Særlig tilskudd etter kap. V A til spesialpedagogisk hjelp m.m.
Det er svært viktig at barnehagene også gis trygghet for at de barna som er tema i dette kapitlet kan ivaretas fullt ut. Disse er unntakene. En del av de mest sårbare barna har et omsorgsbehov på et slikt nivå at de også mottar begrenset tilbud under stengingsperiodene.
Mesteparten av tilskudd etter dette kapittelet er knyttet til det personellet som skal ivareta barnas ulike behov, og vi håper og antar at også disse skal kunne ha samme jobbtrygghet som andre ansatte i sektoren, og være parat til å straks kunne levere tilbud til de barna som trenger noe ekstra når det er mulig, og på en hensiktsmessig måte.
At ansatte ikke kan benyttes til annet arbeid i barnehagen er ikke bare helt på sin plass, men vil representere brudd på barnehageloven § 14 a, nærmere bestemt økonomiforskriftens § 2. Signalet er tydelig, men basert på en forventning om lovbrudd. Vår holdning er at bestemmelsen er overflødig og uønsket.
Sektoren er bevisst på at den i første omgang er relativt skjermet fra mange av de ytterliggående tiltak som nå er iverksatt av smittehensyn.
Det er således riktig å kreve at barnehager ikke kan påføre samfunnet en større økonomisk belastning ved å i tillegg benytte permitteringsinstituttet knyttet til denne ekstraordinære situasjonen.
Det etableres i forslaget en ny rettslig standard som bransjen skal forholde seg til, gjennom begrepet «betydelig reduksjon». PBL har blandede erfaringer med hvordan slike begrep blir håndtert i ulike kommuner, og anbefaler at det i merknadene til forskriftens bestemmelser redegjøres nærmere for hvordan vurderinger skal gjøres, og at begrepet i en rettslig kontekst innebærer at terskelen for bruk er forholdsvis høy.
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for mer enn 1.900 barnehager med om lag 32.000 ansatte.
Generelt er PBL positiv til de grep som gjøres i sektoren. De private barnehagene uttrykker svært stor forståelse for tiltakene sektoren er involvert i, og ønsker å strekke seg ut over hva man normalt kan forlange for å bidra til de samfunnseffektene som begrunner tiltakene.
Vår rolle som rådgiver for mer enn 1.900 barnehager i sektoren, spredt over 211 kommuner i alle fylkene, gir oss en svært praktisk og direkte bakgrunn for å be om noen justeringer i forslaget.
Våre forslag til justeringer er alle begrunnet i behovet for å minimere tvil omkring tiltakene og reglenes rekkevidde og forståelse, samt å gjøre reglene enkle å praktisere.
PBL har følgende innspill til den enkelte bestemmelse i forskriften:
Omfangsbestemmelsen bør utvides til å gjelde alle barn med avtalt tilbud om plass i barnehage. Henvisningen til § 12a, slik den er formulert, kan åpne for spørsmål om status for barn som har plass, men som ikke er rettighetsbarn etter denne bestemmelsen.
Når det gjelder tilbud til barn av kritisk personell, så er sektoren gode til å praktisere de etter hvert tydelige føringene om hvem som omfattes.
Det er noe mer flytende hvordan man skal vurdere hvem som defineres under kategorien barn med særlige omsorgsbehov. Det er pr. i dag blant annet stor oppmerksomhet på barn med vanskelig situasjon i hjemmet. Den gruppen som nå bør vies mer oppmerksomhet, og som får økt behov etter hvert som stenging blir langvarig, er de barna med store fysiske eller psykiske funksjonshemminger.
For å unngå ulik praksis, er det et ønske fra PBL at det blir gitt tydeligere føringer fra sentrale myndigheter om hvordan man skal gjøre gode vurderinger rundt også disse barna.
Bestemmelsens første ledd gir en rettighet til foresatte med barn i barnehager. Det er et godt tiltak for denne gruppen.
Det er naturlig nok upraktisk at slike spesialordninger som dette f.eks. skal håndteres ekstraordinært av stat eller kommune overfor den enkelte foresatte. Det praktiske er å effektuere ordningen gjennom allerede eksisterende systemer, og da fortrinnsvis via det etablerte systemet for fakturering av foreldrebetaling.
For PBL er det viktig å presisere at barnehagene i utgangspunktet kan levere sin tjeneste, men de får av gode grunner ikke lov til det. I utgangspunktet kan det dermed argumenteres godt for at foresatte vil ha plikt til å betale for ytelsene de skulle mottatt, mens barnehagene for tiden er forhindret fra å levere. Det vil av mange oppleves som urimelig, noe denne nye rettigheten til å ikke betale adresserer på en god måte. Rettigheten er dermed ikke en dekning for tapt foreldrebetaling for barnehagene, men primært et tilskudd til foresatte som i en periode ikke har anledning til å levere barn i barnehagen, eller som mottar et begrenset tilbud, jf. forskriftens § 3.
Vi oppfatter forskriften slik at det de foresatte ikke skal betale er foreldrebetaling begrenset oppad til maksimalprisnivå. Det betyr at dersom foresatte har vedtatt å ha foreldrebetaling ut over maksimalpris, så vil de fremdeles måtte betale for ekstra innhold.
I tillegg er det fint at det avklares at kostpenger skal holdes utenom. Kostpenger er uansett basert på en selvkostavregning for barnehagene. De skal med andre ord ikke kunne tjene penger på mattilbudet. Barnehagene vil som følge av stenging dermed måtte gjøre nye beregninger av kostpengene, og deretter justere foreldrebetalingen ved senere betalingsterminer.
Foreldrebetalingen er av stor betydning for barnehagene, selv om den kun er en mindre egenandel sammenlignet med hvor mye staten bidrar med gjennom tilskuddssystemet. Uansett er det svært viktig for barnehagene å opprettholde likviditet i denne perioden.
Den mest presise løsning for å gjennomføre tiltaket, er å avregne kompensasjonen gjennom barnehagens etablerte faktureringsordninger. De private barnehagene er vant til å, på vegne av samfunnet, håndtere ulike gruppers spesielle behov, enten det dreier seg om søskenmoderasjoner, eller redusert foreldrebetaling som foresatte har rett på av ulike grunner.
For våre medlemsbarnehager utgjør én måned foreldrebetaling i sum ca. 370 mill. En slik avregning påvirker dermed barnehagenes likviditet i stor grad. Det er derfor svært viktig at barnehagene etter avregningen er gjort også er sikret oppgjør via kommunene uten ugrunnet opphold.
At tilskudd opprettholdes er avgjørende for sektoren. Henvisningen til §14 etterlater behov for å adressere også andre tilskudd. Særlig tilskudd etter kap. V A til spesialpedagogisk hjelp m.m.
Det er svært viktig at barnehagene også gis trygghet for at de barna som er tema i dette kapitlet kan ivaretas fullt ut. Disse er unntakene. En del av de mest sårbare barna har et omsorgsbehov på et slikt nivå at de også mottar begrenset tilbud under stengingsperiodene.
Mesteparten av tilskudd etter dette kapittelet er knyttet til det personellet som skal ivareta barnas ulike behov, og vi håper og antar at også disse skal kunne ha samme jobbtrygghet som andre ansatte i sektoren, og være parat til å straks kunne levere tilbud til de barna som trenger noe ekstra når det er mulig, og på en hensiktsmessig måte.
At ansatte ikke kan benyttes til annet arbeid i barnehagen er ikke bare helt på sin plass, men vil representere brudd på barnehageloven § 14 a, nærmere bestemt økonomiforskriftens § 2. Signalet er tydelig, men basert på en forventning om lovbrudd. Vår holdning er at bestemmelsen er overflødig og uønsket.
Sektoren er bevisst på at den i første omgang er relativt skjermet fra mange av de ytterliggående tiltak som nå er iverksatt av smittehensyn.
Det er således riktig å kreve at barnehager ikke kan påføre samfunnet en større økonomisk belastning ved å i tillegg benytte permitteringsinstituttet knyttet til denne ekstraordinære situasjonen.
Det etableres i forslaget en ny rettslig standard som bransjen skal forholde seg til, gjennom begrepet «betydelig reduksjon». PBL har blandede erfaringer med hvordan slike begrep blir håndtert i ulike kommuner, og anbefaler at det i merknadene til forskriftens bestemmelser redegjøres nærmere for hvordan vurderinger skal gjøres, og at begrepet i en rettslig kontekst innebærer at terskelen for bruk er forholdsvis høy.
Forslag til endringer i forskriftstekst:
PBL har dermed følgende forslag til ordlyd i noen av forskriftens paragrafer. Våre endringer er markert som «spor endringer» i teksten under:
§ 2 Barnehagelovens anvendelse
Reglene i barnehageloven med forskrifter gjelder så langt de er mulig å oppfylle under utbruddet av Covid-19. I perioder hvor barnehagen er stengt med hjemmel i smittevernloven § 4-1, suspenderes den avtalte retten til å benytte seg av barnehageplassen etter barnehageloven § 12 a for dem som er omfattet av stengingsvedtaket.
I perioden barnehagene er stengt eller driver med redusert kapasitet med hjemmel i smittevernloven § 4-1, skal foreldre ikke betale for barnehageplassen. Dette gjelder også for foreldre til barn som får plass, jf. unntakene som er satt i stengingsvedtaket.
Utdanningsdirektoratet utbetaler tilskudd til kommunene for dekning av tapt kompensert foreldrebetaling i både private og kommunale barnehager. Det gis ikke tilskudd for dekning av kostpenger.
Kommunen skal deretter uten ugrunnet op phold , etter søknad som dokumenterer ko mpens ert beløp , utbetale tilskudd til private barnehager . for tapt foreldrebetaling. De private barnehagene må søke kommunen og dokumentere inntektsbortfall. Det skal ikke gis tilskudd for dekning av kostpenger.
§ 5 Kommunale tilskudd til private barnehager
Private barnehager skal motta kommunale tilskudd etter barnehageloven § 14 selv om barnehagene er stengt eller driver med redusert kapasitet.
Private barnehager som mottar tilskudd etter denne bestemmelsen, kan ikke benytte ansatte til å drive annet inntektsgivende arbeid i virksomheten.
§ 6 Avkorting av tilskudd for tapt foreldrebetaling og kommunale tilskudd til private barnehager
Dersom barnehagen permitterer ansatte eller av andre grunner har betydelig reduksjon i kostnadene, skal tilskudd for tapt kompensert foreldrebetaling og kommunalt tilskudd avkortes tilsvarende reduksjonen av kostnadene. Det samme gjelder dersom allerede innbetalt foreldrebetaling for perioden barnehagene er stengt eller driver med redusert kapasitet, ikke refunderes foreldrene.
§ 2 Barnehagelovens anvendelse
Reglene i barnehageloven med forskrifter gjelder så langt de er mulig å oppfylle under utbruddet av Covid-19. I perioder hvor barnehagen er stengt med hjemmel i smittevernloven § 4-1, suspenderes den avtalte retten til å benytte seg av barnehageplassen etter barnehageloven § 12 a for dem som er omfattet av stengingsvedtaket.
I perioden barnehagene er stengt eller driver med redusert kapasitet med hjemmel i smittevernloven § 4-1, skal foreldre ikke betale for barnehageplassen. Dette gjelder også for foreldre til barn som får plass, jf. unntakene som er satt i stengingsvedtaket.
Utdanningsdirektoratet utbetaler tilskudd til kommunene for dekning av tapt kompensert foreldrebetaling i både private og kommunale barnehager. Det gis ikke tilskudd for dekning av kostpenger.
Kommunen skal deretter uten ugrunnet op phold , etter søknad som dokumenterer ko mpens ert beløp , utbetale tilskudd til private barnehager . for tapt foreldrebetaling. De private barnehagene må søke kommunen og dokumentere inntektsbortfall. Det skal ikke gis tilskudd for dekning av kostpenger.
§ 5 Kommunale tilskudd til private barnehager
Private barnehager skal motta kommunale tilskudd etter barnehageloven § 14 selv om barnehagene er stengt eller driver med redusert kapasitet.
Private barnehager som mottar tilskudd etter denne bestemmelsen, kan ikke benytte ansatte til å drive annet inntektsgivende arbeid i virksomheten.
§ 6 Avkorting av tilskudd for tapt foreldrebetaling og kommunale tilskudd til private barnehager
Dersom barnehagen permitterer ansatte eller av andre grunner har betydelig reduksjon i kostnadene, skal tilskudd for tapt kompensert foreldrebetaling og kommunalt tilskudd avkortes tilsvarende reduksjonen av kostnadene. Det samme gjelder dersom allerede innbetalt foreldrebetaling for perioden barnehagene er stengt eller driver med redusert kapasitet, ikke refunderes foreldrene.